Noen som har besvimt av stress før?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Skal ikke bruke lang tid på detaljer nå, men kort oppsummert har jeg hatt det veldig langt over snittet travelt og stressende det siste året og spesielt de siste 2-3 månedene, og i dag fikk vi en beskjed som bare veltet det helt for meg. Men jeg var alene med alle fire ungene og måtte jo bare få dagen til å gå mest mulig normalt og fikk jo også roet ned litt.

 

Uansett. Da jeg var på butikken med de to yngste tidligere i dag ble jeg kjempedårlig. Det prikket i hele kroppen, spesielt armene og leppene, hodet føltes blytung, bena seige og jeg var kjempekvalm. Stod og svaiet og måtte sette meg ned litt før vi kunne komme oss hjem. Føltes akkurat som rett før en besvimer. Hadde både spist og drukket og sovet greit nok i forkant, så var ikke det. Nå har jeg fått hvilt litt og føler meg mye bedre, men hendelsen skremte meg faktisk litt og har hatt flere episoder med sånn at det føles som hjertet stopper og så slår dobbeltslag etterpå. Noen som har opplevd noe lignende?

[Liv & Røre]

Nei, jeg har ikke det.

Men siden du er en synlig person her på forumet, og at jeg leser bloggen din, kan jeg ikke si jeg er overasket. Tempoet du holder er ikke sunt, og det sier seg selv at kroppen vil si stopp en dag. Kroppen trenger hvile selv om dere vil komme dere i hus før jul, så jeg frykter at hvis du ikke tar det med ro snart vil du gå på en real smell. Og det er ikke hyggelig. Har nemlig vært der selv.

Innvilg deg selv pauser!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, jeg har ikke det.

Men siden du er en synlig person her på forumet, og at jeg leser bloggen din, kan jeg ikke si jeg er overasket. Tempoet du holder er ikke sunt, og det sier seg selv at kroppen vil si stopp en dag. Kroppen trenger hvile selv om dere vil komme dere i hus før jul, så jeg frykter at hvis du ikke tar det med ro snart vil du gå på en real smell. Og det er ikke hyggelig. Har nemlig vært der selv.

Innvilg deg selv pauser!

 

Jeg skal det, men ikke før om 3 uker! Da er både eksamen og flytting forhåpentligvis unnagjort og jeg kan senke skuldrene og bare slappe av. Det er ikke bare det at vi vil i hus, men vi må fordi vi har sagt opp leien der vi bor nå....

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det før, ja, og må bare be deg passe på deg selv. Det er et signal om at du må roe ned med en gang. Hos meg begynte det med slike reaksjoner som du beskriver, og jeg bare overså det og tenkte at det går seg til. Endte opp med flere anfall av panikkangst før arbeidsgiver tvang meg ut i sykemelding.

 

Anonym poster: a8f2420378c9c367df3c1d72db385a4a

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg har opplevd det før, ja, og må bare be deg passe på deg selv. Det er et signal om at du må roe ned med en gang. Hos meg begynte det med slike reaksjoner som du beskriver, og jeg bare overså det og tenkte at det går seg til. Endte opp med flere anfall av panikkangst før arbeidsgiver tvang meg ut i sykemelding.

 

Anonym poster: a8f2420378c9c367df3c1d72db385a4a

 

Uff da... Jeg har hatt panikkangst tidligere, og dette er ikke likt, men ja, jeg forstår jo at kroppen gir beskjed. Det er bare at jeg kan ikke roe ned før om 3 uker. Da skal jeg til gjengjeld ta det helt med ro! Bare kose meg med ungene og ikke gjøre noe annet enn det vanlige (får også en rolig periode på jobb da).

[Anonym bruker]

Tror ikke du lytter til kroppen din. Ikke for å være ufin, men du har jo flere ganger fremhevet hvor mye du har å gjøre med fire barn, hus, stuider og jobb og har sagt flere ganger at det går så bra og at det er ikke noe å klage over og at det er helt flott (ikke ordrett, men dog). Bl.a har du besvart et par tråder der den ene gangen noen lurte på hvordan andre taklet tidsklemma med 100% jobb, henting middag osv. og den andre var temaet å ha flere enn ett (eller var det to) barn og hverdagen.

 

Tror du bør gå inn i deg selv og ta deg tid til å stoppe opp og kjenne etter. Det som er farlig er å overse kroppens signaler over tid, skyve "problemer" vekk fra bevisstheten og fortelle (andre og) seg selv om at alt er fint og flott. Det er disse menneskene som går på en smell og som blir utbrente. Du bør ta varselet du nå har har fått alvorlig. Neste gang kan det bli mye verre.

 

Hilsen en som ønsker deg vel

 

Anonym poster: cfafaf43f3b6db72cf001fde1f3ea428

[Anonym bruker]

Kroppen din bryr seg ikke om at du "ikke kan roe ned før om 3 uker". Den sier fra at den trenger pause _nå_, og blåser i om du har eksamen eller oppsigelsestid å ta hensyn til. Desverre.. Utfallet kan bli full kræsj uansett om grunnen til stresset er god..

 

Anonym poster: 5220dd2ca77f83131f06b46eb0a86c63

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Tror ikke du lytter til kroppen din. Ikke for å være ufin, men du har jo flere ganger fremhevet hvor mye du har å gjøre med fire barn, hus, stuider og jobb og har sagt flere ganger at det går så bra og at det er ikke noe å klage over og at det er helt flott (ikke ordrett, men dog). Bl.a har du besvart et par tråder der den ene gangen noen lurte på hvordan andre taklet tidsklemma med 100% jobb, henting middag osv. og den andre var temaet å ha flere enn ett (eller var det to) barn og hverdagen.

 

Tror du bør gå inn i deg selv og ta deg tid til å stoppe opp og kjenne etter. Det som er farlig er å overse kroppens signaler over tid, skyve "problemer" vekk fra bevisstheten og fortelle (andre og) seg selv om at alt er fint og flott. Det er disse menneskene som går på en smell og som blir utbrente. Du bør ta varselet du nå har har fått alvorlig. Neste gang kan det bli mye verre.

 

Hilsen en som ønsker deg vel

 

Anonym poster: cfafaf43f3b6db72cf001fde1f3ea428

 

Takk for det Normalt sett så synes jeg det går fint med jobb og fire barn, men studie og husbygging på toppen av alt ble nok litt for mye nå ja, jeg skjønner det. Men det er så kort tid igjen, så kan jeg senke skuldrene og ta det med ro igjen. Jeg ønsker jo så klart ikke å bli utbrent, og jeg vil jo ta hensyn til kroppen min, men jeg kan bare ikke før om noen uker. Da står vi igjen uten et sted å bo.... Men må innrømme at jeg ble litt skremt i dag ja.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Kroppen din bryr seg ikke om at du "ikke kan roe ned før om 3 uker". Den sier fra at den trenger pause _nå_, og blåser i om du har eksamen eller oppsigelsestid å ta hensyn til. Desverre.. Utfallet kan bli full kræsj uansett om grunnen til stresset er god..

 

Anonym poster: 5220dd2ca77f83131f06b46eb0a86c63

 

Jeg forstår det, men vi kan jo ikke ende opp hjemløse heller... Kanskje jeg skal ringe legen på mandag og høre om jeg kan få noen dagers sykemelding. Får utlevert eksamen på onsdag, så den er jeg heldigvis snart ferdig med

[Gjest Filifjonka]

For noen år siden var mitt eldste barn hos en venn. Skulle overnatte. Sent på kvelden ringte barnet vårt hjem, mer eller mindre hysterisk. Mammaen til vennen lå på gulvet og rørte seg ikke og de var helt sikre på at hun var død. Foreldrene var skilt og pappaen befant seg langt unna.

 

Min mann kastet seg i bilen og kjørte dit. Han fikk ringt sykelig, og mammaen kom på sykehuset. Diagnosen var stresslammelse. Hun ble helt bra igjen, altså, det var ikke farlig, men det var en utrolig skremmende opplevelse for barna.

 

Jeg tror du har fått en advarsel nå, og du bør ta hensyn til den.

[Anonym bruker]

Ville definitivt tatt en tur til legen og fortalt om dette, for nå er du i ferd med å slite kroppen din helt ut.

 

Jeg har opplevd noe av det samme og hos meg ble resultatet etterhvert kronisk hodepine, muskelsmerter, tinitus, sykdomsfølelse i kroppen, svimmelhet og den kriblende følelsen i armen og ben hver eneste dag. Jeg ga meg ikke før jeg gikk helt i kjelleren og resultatet ble en ME diagnose, et år med sykemelding og etter hvert arbeidsavklaringspenger.

 

Nå har det gått to år og jeg jobber 40%, men tåler overhodet ikke stress, kan ikke trene eller anstrenge meg uten å bli syk av det. Jeg er på bedringens vei, men det tar så ubeskrivelig lang tid!

 

Du må ta vare på deg selv nå, kroppen din orker ikke mer. Kanskje må du prioritere hus, men da må andre ting vike. Jeg har fire unger selv og nå går vi inn i en veldig travel tid med juleavslutninger og diverse overalt, jeg kjenner jeg må prioritere veldig, det er ikke alt jeg kan være med på rett og slett.

 

Anonym poster: e47277c19acc06fe1525deb1bd97bda8

[2_små_og_flere_grå]

Jeg har ikke hatt helt like symptomer som deg, men jeg har opplevd noen ganger at det føles ut som om jeg skal besvime.. svimmel, skikkelig rar i kroppen, hjertebank osv, og det er en helt forferdelig opplevelse ja.

 

Her er det nok en blanding av at jeg generelt er en stresset person (selv om jeg ikke har så mye å gjøre alltid) og mye å tenke på. Og det er nok ett tegn på at man må roe ned ja. (Kan jo selvfølgelig være andre årsaker også)

Skjønner at det er vanskelig akkurat nå, men at det "bare" er 3 uker igjen, kan være 3 uker for mye.

 

Sykemelding noen dager hørtes lurt ut!

 

Masse lykke til, med alt

[3 er nok!]

Ja, det har jeg opplevd og, og keg fikk diagnosen utbrenthet. To ganger. Lytt til kroppen, det gjorde ikke jeg, og så satt jeg der plutselig og trengte hjelp til å kle på og om morningen, klarte ikke smøre på brødskiva mi, kom meg verken ut eller inn av badekaret osv.

 

Men jeg skjønner at det er lett å tenke "om tre uker..."