Anonym bruker Skrevet 9. november 2012 #1 Skrevet 9. november 2012 At jeg for ingenting i livet ville byttet bort den muligheten jeg har ved å få tilbringe så mye tid med barna våre som jeg gjør, MEN du gjør det ikke lett for meg med din holdning:Du er helgepappa og tror du stiller skikkelig bra opp for barna. Det finnes sikkert verre fedre enn deg, men du tror du er så flink fordi du kommer og henter de annenhver helg. Jeg derimot sitter med alt ansvaret. Det er jeg som lager mat til dem. Jeg følger opp lekser for tre barn. Jeg vasker klær og rydder i huset og det tar aldri slutt. I tillegg studerer jeg heltid og er inne i et av de vanskeligste semestrene. Du spør om hvordan det går, men har ikke peiling på hva det krever av meg å studere, ta meg av barn, betale regninger og få hele kabalen til å gå opp. I tillegg tar jeg på meg ansvaret for bursdagsfeiringer med DIN familie fordi dere ikke klarer å kommunisere sammen og jeg føler at barna blir stående igjen som taperne. Jeg tar ansvar for det meste av slike ting, fordi du bare står og ikke helt vet hva du skal gjøre. Jeg tar ansvaret for ferier og du stiller opp i noen dager her og der, kanskje hele ti dager i sommerferien. Fordi du ikke helt vet hva du skal gjøre med dem i en lenger periode. Du bor trangt fordi du har valgt å "spare" inn på den fronten. Jeg betaler dobbelt så mye som deg for å bo, fordi jeg er nødt til å ha den plassen til vår lille familie (4-romsleilighet). Du legger deg opp en sparekonto og kommer og strør litt om deg med penger til meg; glad for å vise at du "hjelper" til. Du tror du bygger deg opp en god karma på den måten, men sannheten er at du gjør dette kun for å kunne skryte av hvor flink du er til å hjelpe til. Du er indirekte skyld i at jeg mistet min deltidsjobb (av grunner jeg ikke gidder å gå inn på her) som gjorde at jeg klarte meg bedre økonomisk. Bare fordi du ikke gadd å være i jobben din noe mer og fornærmet sjefen din fordi du hadde lyst til å få ut ditt vrede. Barnslig og uansvarlig, det er slik du oppfører deg. Mens jeg sitter igjen og får store konsekvenser så seiler du videre på den høyeste bølgen og legger ikke merke til meg som kaver for å holde hodet under vannet. Du har alltid vært sånn, jeg vet det så godt. Det er ikke noe uventet i dine reaksjoner og væremåte. Du er deg selv lik og jeg er så glad at jeg er ferdig med deg. Nesten. Forferdelig er det å føle at du fremdeles kan hjelpe meg og gjør det; kun for å kunne vise andre hvor flink du er. Folk beundrer deg og synes nok du er litt av en mann. De skulle bare visst hvor lite som skulle til tidligere før du liret av deg dine nedverdigende kommentarer om meg og min person. Hvordan du kjørte meg ned i grøfta for selv å kunne bli høy på din egen egoisme. Du aner ikke hvor slitsomt det er å forholde seg til deg uten å kunne si hvor lite respekt jeg har for det du har utrettet hittils i livet. Jeg klistrer på meg et smil og oppmuntrer deg, lytter til deg, prater med deg. Og så innser jeg at det eneste som egentlig bryr deg er deg selv og ditt ego. Og det har alltid vært sånn.Denne teksten er til deg, min tidligere mann, pappa'n til mine barn. Sluheten selv, ditt lille plagsomme narsissistiske vesen. Jeg gleder meg til jeg blir helt og hundre prosent uavhengig av deg og får tilbake et liv som jeg kan kalle mitt eget. Vær så snill jenter, kom med noen innspill på dette innlegget. Jeg er så sliten og har ikke tid til det. Trenger å komme meg ovenpå igjen. Takk:) Anonym poster: a1480713674243fbbdbcb1ac22a02e48
Anonym bruker Skrevet 9. november 2012 #2 Skrevet 9. november 2012 HISorry, jeg hadde satt inn avsnitt slik at det skulle bli litt lettere å lese, men de forsvant. Håper du leser likevel. Anonym poster: e6a6396ed8bb54ce6fd701b438d541d4 Anonym poster: e6a6396ed8bb54ce6fd701b438d541d4
Anonym bruker Skrevet 9. november 2012 #3 Skrevet 9. november 2012 Du virker veldig bitter? Anonym poster: 2f5a526a2d5955fa2ebbebe6ad928b7c
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 9. november 2012 #4 Skrevet 9. november 2012 Du virker som en ressurssterk og innsiktsfull kvinne HI. Håper alt ordner seg til det beste for deg og barna dine. Klem
Gjest sandyBay1 Skrevet 9. november 2012 #5 Skrevet 9. november 2012 Til syvenede og sist, så er det du står igjen som en ressursterk kvinne, og som kommer styrket ut av det hele Been there.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2012 #6 Skrevet 9. november 2012 Synd at du måtte få tre barn med denne mannen da før du fant ut hvordan han er. Nb: kaver du virkelig for å holde hodet UNDER vannet? Seriøst?! Anonym poster: 82dde51f9acaff25234979ac4747db73
Gjest sandyBay1 Skrevet 9. november 2012 #7 Skrevet 9. november 2012 Man VET hvem man gifter seg med, men pokker ikke HVEM man skiller seg fra.! Er noe i dette, dessverre.
Fomle84 Skrevet 9. november 2012 #8 Skrevet 9. november 2012 Du er kjempe tøff, stå på! Kan umulig være lett å ha så stort ansvar for 3 barn alene, mens en i tillegg er student. Så all ære til deg. Tenk fremover, når du er ferdig med studiene og bare kan kose deg sammen med barna
Anonym bruker Skrevet 9. november 2012 #9 Skrevet 9. november 2012 HI Hehe....over vannet selvfølgelig;) Kanskje føler det som om det er under det for tiden ligger, og derav kom mine ord ut;) Bitter...klart jeg ikke er bitter. Jeg ser hvor heldig jeg er som virkelig klarer å komme meg ut av dette i live...psykisk. Men det gjør jo vondt å måtte hele tiden forholde seg til en person som ikke aner noe om å ta hensyn til andre, men som tror han gjør det. En som tror han er noe stort og som hele tiden skal vise det. Og så må jeg hele tiden late som, ellers så ødelegger jeg forholdet vi som foreldre har til hverandre (selv om det er falskt for min del)...for at barna skal ha det best mulig. Det er kjempeslitsomt, har ikke noe med bitterhet å gjøre. Psykisk påkjenning flere ganger i uka. Og siden jeg vil det beste for mine barn så gjør jeg så godt jeg kan for å glatte over. Men ingen ser det jo, kun jeg som vet det. Og høre fra andre hvor flink han er som pappa, som stiller opp osv. Når de bare skulle ha visst at den heltestatusen som han lirer av seg til andre...den er fake og eksisterer ikke. Jeg gleder meg til den dagen jeg virkelig kan KJENNE at jeg har kommet meg styrket ut av dette. Anonym poster: e6a6396ed8bb54ce6fd701b438d541d4
Søskendrøm<3 Skrevet 9. november 2012 #10 Skrevet 9. november 2012 Du får igjen med tiden:-) Barna dine setter nok utrolig pris på det du gjør for dem! Trist at de ikke har en god pappa, men de er heldig som har deg.
SmellyCat Skrevet 9. november 2012 #11 Skrevet 9. november 2012 Det høres ut som du har det veldig slitsomt nå. Hold ut, det blir bedre. Sender deg en klem.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2012 #12 Skrevet 9. november 2012 Når barna dine blir store er du som sitter igjen med premien; et godt og tett forhold til både dem og kommende barnebarn. Mannen din og hans familie blir bare statister. Du er forbildet og den de forholder seg til. Anonym poster: c989d226020b57d29e9b8eb227fe3858
BikkjeBisk Skrevet 9. november 2012 #13 Skrevet 9. november 2012 Synes du er utrolig tøff! Jeg kan ikke tenke meg til hvordan det er å sitte alene med 3 barn samt har en dust som leker heroisk på din bekostning. Du er ei tøffa!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå