Urenslige mennesker...

[Anonym bruker]

Hva synes dere om de? orker dere å besøke venner som har det skikkelig møkkete hjemme? Som skifter bæsjebleier (to-treåring) midt på stuegulvet mens gjestene spiser. Som aldri har vasket toalettet. Der kjøkkenet er rene hygienekatastrofen, og gulvet er seigt av møkk. Og når døren åpnes lukter det en blanding av møkk.. tiss, bæsj og sure håndklær.

 

Denne typen mennesker, finnes dere her? For jeg blir helt overrasket hver gang jeg er på besøk, og lover meg selv, hver gang, at dette var den siste gangen...

 

Anonym poster: c0803595163039be55c19fc0f56816c0

[Søskendrøm<3]

Hørtes ikke bra ut! Mine venner har det rent, så har ikke opplevd det heldigvis:-)

[Februargullet2013]

Ikke særlig deilig nei,har en svigerfar som er unøye,men heldigvis ikke venner som er det

[Februargullet2013]

mente selvsagt nøye ikke unøye

[Musemorbr /]

Tror ikke vi beveger oss i de samme kretser. Jeg kjenner ingen som har det sånn.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har heldigivis aldri vært i slike hus.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg kjenner ingen som har det fullt slik som du beskriver, men det er noen jeg vet om som vi omgås som har det mindre rent enn jeg trives med.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kjenner ikke lenger noen som har det sånn. Var en familie hvor jeg var venn med datteren. Hver gang vi kom inn i gangen stinka det kattepiss! Husker hun var med meg hjem og spiste, og slukte i seg maten fordi hun sjeldent fikk mat hjemme Lurer fælt på hvordan det går med henne nå.. Har sett henne i byen, og hun ser like ustelt ut nå som for 20 år siden ...

[Anonym bruker]

Selv er jeg superrenslig! Og klarer rett og slett ikke lenger å være sammen med denne vennen min.. Da må vi ihvertfall møtes på nøytral grunn. Orker heller ikke å ha de på besøk, de roter og griser ned hele hjemmet vårt. For meg er det ikke bare urensligheten i seg selv som er problemet, men alt den symboliserer.

 

Hun er min rake motsetning på mange punkt i livet, og det er ganske merkelig at vi fortsatt har kontakt egentlig. Men, jeg er glad i henne og føler en slags omorgsfølelse/beskyttelsesbehov ovenfor henne. Vanskelig å beskrive! Men, jeg kan ikke si opp vennskapet.

 

Hvordan kan jeg fortelle henne at hun har det forferdelig udelikat hjemme hos seg og familien? Og at vi holder oss borte fra dem...

 

Barna er itillegg alltid kledd på for lite, er møkkete... Sutrete... Uff.

 

Anonym poster: c0803595163039be55c19fc0f56816c0

[BikkjeBisk]

Vi har kanskje ikke det mest renslige huset. Jeg er alene om husvasken siden gubben er livredd for kvinnearbeid. 3 store hunder, en gubbe, en jente og meg blir selfølgelig litt. Men vi har aldri hatt det så ille som du beskriver. Hjemme ser det kanskje ikke ut som at vi er tatt ut av et interiørmagasin, men vi har det nå ryddig og rent i helgene i allefall

 

Men vi har alltid rene klær å dusjer hver eneste dag, så vi lukter ikke styggt og vi kler oss pent

[mrsrogaland.]

Jeg skifter gjerne bæsjebleie på min baby som er under året mitt på stuegulvet med gjester. Setter meg jo ikke klint oppi besøket men de blir heller ikke forlegen. Litt skitt på gulvet kan jeg også ha. Men håndklær, kjøkken, og møbler er da rent. Er enig i at det er ekkelt om det rett og slett er grisete. Når oppvasken fra gårsdagen står på kjøkkenbenken og gamle tissebleier ligger på kjøkkenbordet.

 

Jeg hadde ei veninne i tennåra som hadde det grisete hjemme. Kjøkkenet så ut som et helvette. Det var ALT mulig der. Ikke lengere et kjøkken. Min bestefar var også utrolig grisete år han levde. Så ikke ut hjemme hos han. Var alltid ekkel å være der. Dusjen og doen ble vel aldri vasket og jeg er helt sikker på at jeg fant en kattebæsj i et hjørne på stueloftet. ÆSJ. Der var det faktisk så ille som du illustrerte i innlegget ditt, HI.

 

Jeg ville ikke droppet veninnen min om hun var en god veninne kun fordi det var møkkete hjemme hos henne. Men tror ikke jeg ville trivdes med å overnattet der eller vært veldig mye der. Ikke fordi jeg syntes det er dødsekkelt men rett og slett fordi jeg trives med å ha det koselig rundt meg. Stearinlys, rent og ryddig hus og god stemning; det setter jeg pris på hjemme hos meg selv i hvertfall.

[Spiffie]

Dersom noen hadde det så ille hjemme, og de hadde barn så hadde jeg seriøst vurdert å sende bekymringsmelding. Rot og at man ikke vasker hele tida er helt greit for meg, men slik du beskriver ang. lukt og hygiene på kjk og bad høres det jo nesten ikke levelig ut Kanskje de har problemer som gjør at de ikke takler hverdagen så bra? Kan være de burde fått hjelp og støtte, evt avlastning?

 

Jeg er ikke noen rydde/vaskefrik, men barn skal jo ikke vokse opp i hus som stinker med seige gulv. Stakkars små.