Oppdragelse 3 åring...

[Anonym bruker]

Får sikkert mange forskjellige svar nå, men vil gjerne vite hva andre gjør og synes..

 

Jeg har et barn på snart 3,5 år. Er veldig aktiv som barn flest.

Men får ikke barnet til å høre etter, jeg har prøvd med flere metoder, både ignorere, prøve å fokusere på noe annet fort og det å sitte på gangen med åpen dør en stund til barnet roer seg, for så å fortelle hvorfor det sitter der osv..

 

Barnet har samvær hos far et stykke unna, barnet er der fra 5 - 7 dager hver 3 uke ca. Og da blir barnet borte fra bhg de dagene. Og faren er arbeidsledig og har masse tid til barnet og jeg har en misstanke om at barnet er litt mere bortskjemt der. Jeg forstår jo at han vil skjemme barnet bort når faren ikke får se barnet like mye som meg. Men egentlig får jeg ikke det, for jeg går skole 100% og barnet er i bhg til skoledagen er over hver dag omtrent. Barnet elsker heldigvis bhg, og er kjempeaktivt selv etter en hel bhg dag.

 

Akkurat nå er det veldig soveproblemer, og jeg prøver å finne ut hvorfor. Det har vert pågående i kanskje 1 mnd snart. Barnet får ikke sove sier det.. Får ikke mer utav det når jeg spør forsiktig eller rett frem.. Jeg er usikker på om jeg skal være bestemt og gå inn til det hver 5-7 min til det sovner, eller om jeg skal holde hånda til det sovner (da tar det kun 5 -15 min).. Men h*n våkner midt på natta og det er da vanskeligere å legge barnet selv om jeg holder hånda. Barnet har et søsken som ligger på samme rom som ligger i sprinkelseng. Dette barnet våkner jo også når h*n våkner og ikke får sove. Desverre har vi kun 2 soverom akkurat nå, så det må bli slik..

 

Jeg vet ikke om det er en periode, eller om det er at h*n ikke trives her hjemme.. Barnet sier det er morsommere til far når jeg spør,men vet jo at barn sier mye rart ellers og, for det har h*n gjort før i andre ting som ikke stemte. Og far har jo mer tid med barnet i snitt enn meg egentlig siden far er arbeidsledig, og har tid til å få et ordentlig bånd siden det er kun h*n der hos far. Men blir alikevel engstelig for at barnet ikke har det godt her.. Jeg trodde først det kunne være problemer hos far og fordi det var brudd i rutinene at h*n dro dit så lenge om gangen og var borte fra bhg og rutinene her, at h*n rett og slett slet med å få en ordentlig stabil hverdag. Men nå begynner jeg å være usikker...

 

Har tatt dette opp med helsesøster og vi skal se det an når jeg nå prøver en ny metode (holde hånda til h*n sovner).. Og skrive sovelogg.. Mulig det blir å snakke med psykolog om det ikke blir bedre. Er jo litt bedre etter jeg begynte med å holde hånd til h*n sovnet. Fars ide forresten..

 

Men kan jo ikke holde på slik i evigeter, ser at jeg må holde hånden lengre og lengre for h*n sovner nå, og h*n spør alltid etter drikke, eller sier at h*n ikke får sove..

 

Og virker som h*n ikke bryr seg om bestemthet fra oss uansett på dagtid eller nattestid. Om det gjelder søvn eller andre ting som å kaste leker, hoppe i sofa eller sitte å spise ordentlig uten å gå opp og ned fra stolen (barnet spiser lite synes jeg også)..

Som sagt virker det av og til med en advarsel om at det blir å sitte på gangen om barnet gjør det en gang til. Men ofte ikke, og da må h*n sitte på gangen, men da klikker barnet i vinkel, og har i det sisste begynt å rassere ting på gangen fordi barnet blir så sinna og hyler så høyt som jeg ikke visste gikk an en gang Har opplevd trass mye med dette barnet altså, men ikke såååå ille som det er nå... Tror ikke det er sjalu heller, fordi h*n er veldig kosette og snill med det yngre barnet og de elsker å leke i lag osv.. Hender i ny og ne at h*n vil sitte i mitt fang når det andre barnet er der, men ikke mer enn normalt..

 

Ser jo at barnet blir mer positivt når jeg er mer positiv til ting, og er veldig overbevisende og positiv hele veien, og prøver å få stemningen opp med å konstant være kjempeblid og tullete til barnet. Men om barnet da gjør noe som det ikke har lov til og jeg blir bestemt den dagen, da er hele dagen ødelagt etter det uansett hvor mye jeg prøver å være positiv etterpå...

 

Ble mye det her, og er sikkert egentlig enda mere, men var dette jeg kom på å skrive akkurat nå...

 

Er det flere som plages litt med dette eller som har forslag eller tips til oppdragelse eller til hva det kan være?

 

Anonym poster: 182a8fa19db554026e89b07d4f2a3bd6