Er så redd for å må føde "alene"

[Anonym bruker]

Er i uke 21, og kjenner dette er noe som skremmer meg mer og mer.

Samboeren jobber pr i dag på båt (er da på jobb i fire uker), men skal si opp og skaffe seg jobb på plattform istede, slik at han får være mer hjemme. Men han blir jo gående som vikar i starten, og vet jo ikke når han er på jobb og hjemme, og fødselen vet vi jo heller ikke akkurat hvilken dag det blir. Derfor må jeg innse at jeg faktisk kan måtte føde "alene", er ingen andre jeg vil ha med!

Tenker mye og bekymrer meg en del for dette, ikke kun for fødsel, men ogdå på om han ikke får se babyen sin de første dagene, hvordan blir det for han da å komme hjem, blir han like mye "med" i babystell eller vil han føle seg "utenfor"!

 

Vi har snakket en del om det, og jeg må være forberedt på at han faktisk kan være borte når babyen kommer, så får vi gjøre vårt beste for at de blir ordentlig kjent og knyttet når han kommer hjem.

 

Noen som har erfaring med at faren er borte når babyen kom, hvordan var det evt for dere?

 

Anonym poster: adbd712993c53582c5a8efcae5e24172

[Den perfekte mor, påan igjen]

jeg har ikke noe erfraing på det punktet, men hva med å vurdere en doula? De har masse erfaring i å hjelpe fødende.

 

http://www.norskdoulaforening.no/

[Anonym bruker]

Blir han ikke sendt hjem om han skal til å bli pappa? Mannen min ble flydd hjem med sykehelikopteret da jeg ble innlag en mnd etter fødselen (Hadde noe mageprob)

 

Anonym poster: 54eb1634fa053e2437df9d01266e6b91

[bokormamma]

Jeg fødte alene med førstemann og hadde, til min overraskelse, en veldig fin opplevelse:-)

Nå var ikke jeg sammen med pappa'n, men hun som skulle være med meg fikk motorstopp og rakk ikke fram til sykehuset før babyen kom:S

Helt ærlig, så var det nesten enklere å føde alene. Det var så avslappet og fint og jeg slapp å tenke på noen andre enn meg selv. På sykehuset tilbød de med at en ekstrs sykepleier eller barneplsier kunne være med, men det var egentlig veldig godt med bare jordmor og meg.

Hvis det ikke er noen andre du har lyst til å ha med deg, synes jeg bare du skal forberede deg på at du kan bli alene. Det er slettes ikke ille! Og de på sykehuset er veldig behjelpelige altså! De tok bilder for meg, tilbød seg å ringe folk når prinsessa var kommet til og var helt fantastiske!

Da jeg med nummer to hadde med mannen min, fant jeg det nesten litt stressende, for da følte jeg at jeg måtte "involvere" ham også;-) Vet det høres rart ut, men slik var det altså!

Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale å føde alene. Alle rundt meg forventet at jeg skulle ta med mora mi eller noe slik, men for meg føltes det helt unaturlig. Så da bestevenninna mi ble forhindret innstilte jeg meg fort på at dette klarer jeg alene, og det gikk helt fint!

Hvis jeg var deg, ville jeg tenkt at jeg får ta det som det kommer. Ikke vet du når det skjer, hvor mannen din er eller hvor lang tid det tar. Han kan være hjemme eller han kan rekke inn til deg, det vet du ikke. Men hvis ikke er du uansett i trygge hender og får all den hjelpen du trenger. Og om han ikke får sett barnet i det øyeblikket det kommer ut i verden., kommer han uansett til å forelske seg ved første øyekast! Lykke til!

[Søskendrøm<3]

Det skjønner jeg du tenker på... Prat med jordmor om det, hun har helt sikkert vært borti noe lignende. Mannen din bør også ta en prat med sjefen der han jobber idag evt i den nye jobben. Kanskje han kan få en permisjon/ferie når det nærmer seg (fra uke 37-38) Har du mamma, søster el ei god venninne som evt kan stille opp om mannen din er borte? Du bør allerede planlegge det nå. Så slipper du å bruke energi på å engste deg. Og du kan kose deg med svangerskapet:-)

[Anonym bruker]

Jeg fødte alene med førstemann og hadde, til min overraskelse, en veldig fin opplevelse:-)

Nå var ikke jeg sammen med pappa'n, men hun som skulle være med meg fikk motorstopp og rakk ikke fram til sykehuset før babyen kom:S

Helt ærlig, så var det nesten enklere å føde alene. Det var så avslappet og fint og jeg slapp å tenke på noen andre enn meg selv. På sykehuset tilbød de med at en ekstrs sykepleier eller barneplsier kunne være med, men det var egentlig veldig godt med bare jordmor og meg.

Hvis det ikke er noen andre du har lyst til å ha med deg, synes jeg bare du skal forberede deg på at du kan bli alene. Det er slettes ikke ille! Og de på sykehuset er veldig behjelpelige altså! De tok bilder for meg, tilbød seg å ringe folk når prinsessa var kommet til og var helt fantastiske!

Da jeg med nummer to hadde med mannen min, fant jeg det nesten litt stressende, for da følte jeg at jeg måtte "involvere" ham også;-) Vet det høres rart ut, men slik var det altså!

Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale å føde alene. Alle rundt meg forventet at jeg skulle ta med mora mi eller noe slik, men for meg føltes det helt unaturlig. Så da bestevenninna mi ble forhindret innstilte jeg meg fort på at dette klarer jeg alene, og det gikk helt fint!

Hvis jeg var deg, ville jeg tenkt at jeg får ta det som det kommer. Ikke vet du når det skjer, hvor mannen din er eller hvor lang tid det tar. Han kan være hjemme eller han kan rekke inn til deg, det vet du ikke. Men hvis ikke er du uansett i trygge hender og får all den hjelpen du trenger. Og om han ikke får sett barnet i det øyeblikket det kommer ut i verden., kommer han uansett til å forelske seg ved første øyekast! Lykke til!

 

Jeg må bare si at det hjalp meg og lese din opplevelse Jeg har mannen hjemme, eller i nærheten hele tide, men jeg vill bare ikke ha han med, og vet ikke om noen andre jeg kan ha med. Så var fint og få lese at det går bra og føde "alene" også Takk for deling av den erfaringa (ikke HI her da)

 

Anonym poster: 290e8461a79e3759faf4bf495768fa6d

[Lalina]

Vet du, jeg tror ikke det er så ille å føde alene om fødselen forløper greit. Jeg hadde en problemfri og grei fødsel og kunne i grunn greid meg fint uten at samboer var der. Det eneste er selvfølgelig at det var koselig at han var der etterpå slik at man hadde noen å dele øyeblikket med.

Har man derimot en tøff fødsel og ev komplikasjoner kan saken kanskje stille seg anderledes men det har jeg ingen erfaring med så langt.

[Anonym bruker]

Hi her.

Takk for svar, godt å se positiv opplevelse av å føde alene.

Søsteren min kan ta ungene mens jeg er på sykehuset, pappa kan komme akutt på natt eller når som helst, og kjøre meg på sykehus eller det som trengs.

 

Ettersom samboeren min skal bytte jobb, og det beste tidspunktet er å gjøre det nå, så er ting litt uforutsigbart med han, om han er ute på jobb så får vi gjøre best mulig ut av situasjonen, og jeg må jo bare være innstilt på at det kan bli når han er på jobb, selv om jeg ikke ønsker det.

 

Anonym poster: 215c1b280636866b4b0885e371b6f8ac

[Anonym bruker]

Lalina:

Har hatt to tøffe fødsler tidligere, og skal til fødselssamtale i uke 34 for jeg er redd det skal bli slik nå også (satt fast, pga stort barn, og måtte ha starthjelp).

Så er mulig det blir keisersnitt, men da vet vi i allefall dato.

 

Er dette med å være alene rett etterpå også som skremmer meg, å ikke kunne dele det med han med en gang.

 

Anonym poster: 215c1b280636866b4b0885e371b6f8ac

[Anonym bruker]

Min samboer jobbet også på sjøen, men han hadde ordnet seg fri slik at han var hjemme fra jeg gikk ut i permisjon. Men husker jeg var livredd for at jeg skulle føde før den tid, slik at han ikke fikk blitt med! Nå var jo min samboer med på fødselen, så jeg kan ikke si at jeg har erfaring med å føde alene, men jeg tror det nå i ettertid, at det hadde gått helt fint! Den perioden fra riene kommer og fram til du har føda er det vanskelig å fokusere på noe annet enn smertene og seg selv, så det vil nok kanskje være litt godt å bare ha seg selv og tenke på akkurat da. Det er jo såklart fint at han er der når barnet har kommet, og at dere har delt denne opplevelsen sammen, men det går fint om man er alene også, barnet skal jo være hos dere i lang tid, og han vil nok elske det like mye som deg uansett! Lykke til med fødsel!

 

Anonym poster: 5ca2a5fb0a7ef1b4a991747e0123b238