Vekt og graviditet, for et mas!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er trist at det er så mange som bruker tiden som gravid til å bekymre seg over å gå opp "for mye" i vekt. Ekstra trist at man sammenligner seg med andre, for ingen av oss er like, og vekten man går opp vil variere ekstremt fra person til person. Dette gjelder jo også vekt utenom graviditeten - noen jenter veien 50 kg eller mindre, noen veier 65, noen veier 70 eller 80. Noen kan spise så mye sjokolade de vil uten å gå opp noe særlig, noen går opp så fort de ser på en sjokolade (satt på spissen). Jeg gikk opp 30 kg + sist jeg var gravid... Jeg er en slank jente, og må si at jeg sleit litt med å bli såpass stor, men ett år senere var jeg tilbake der jeg starta. Nå er jeg gravid igjen, vet ikke hvor langt jeg er på vei, men vil tro et sted mellom 5 og 9 uker... Jeg kjenner jeg begynner å få "angst" av å lese om hvor mye man burde gå opp, hvor mye man burde spise, "man skal ikke spise for to!!" osv. Jeg blir gal! Gjør i dag et bevisst valg om å glede meg over og kose meg med graviditeten min. Det klarte jeg ikke sist, men hvilken nytte ga det meg å deppe over kiloene??? Er det virkelig så viktig sammenlignet med det at man bærer på et nytt liv?? Det er jo babyen som betyr noe:-) Og jeg mener man skal høre på kroppen sin og spise det man har lyst på. Så lenge hovedingrediensen i dietten ikke er søtsaker, syns jeg man skal kooooose seg og lære seg å trives med graviditeten. Du skal tross alt gå med den i 9 mnd.

 

Anonym poster: 5c2c19e157f42b7d39ec062c2e2275bf

[Kremtopp]

Amen!:-)

[Anonym bruker]

Selvfølgelig, men alt med måte.

 

Er noen som bruker svangerskapet som unnskyldning til å spise farlige mengder mat, både sunn og usunn, og det er da virkelig ikke bra for hverken kroppen eller barnet å spise som en elefant i 9 måneder.

 

Selv var jeg veldig avslappet til dette, spise det jeg hadde lyst på og levde helt normalt. La på meg alt fra 12 til 18 kilo i mine fire svangerskap og alle forsvant av seg selv i løpet av uken etter fødselen.

 

Noen legger på seg mye pga vann i kroppen, og det er en helt annen diskusjon. Det er helt uforskyldt og det tisser man ut igjen på et par døgn etter fødselen. Så lenge man spiser sunt og i normale mengder trenger man ikke stresse med dette, da legger man ikke på seg mer enn kroppen synes er nødvendig og om det er 9 eller 16 kg spiller ingen rolle, det blir borte etter fødselen.

 

Men å kaste alle hemninger og spise vannvittige mengder snop og kaloririk usunn mat er ikke nødvendig synes jeg, man skal ta vare på kroppen sin selv om man er gravid.

 

Anonym poster: b0eb0f33ac850ceb653097c33e7d6362

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg ikke så mye om den vekta. Den er ikke høy, men kulen på magen er diger!! Jeg gruer meg litt over at den skal bli større og større.. Er bare i uke 22 Sist var jeg ikke så stor altså. Vet ikke om den hadde "plaget" meg så mye hadde ikke det vært for at alle rundt skal drive å kommentere hvor svær magen er blitt allerede..

 

Anonym poster: 8a461acbfc3186b130df646cd88006c7

[Fomle84]

Jeg bekymrer meg ikke for kiloene jeg legger på meg nå, så lenge jeg holder meg ganske sunn. Men tenker jo at de skal av igjen. Så kommer til å begynne å trene så fort jeg kan etter fødsel. Satser på å få til ammingen og det er jo en god slankekur i seg selv

[Anonym bruker]

Kjenner veldig på panikken for å legge på meg i svangerskapet. Slik var det ikke første gang jeg var gravid. La på meg 22 kg da og fikk et sunt og friskt barn, og de ekstra kiloene var borte et år senere. Neste barn møtte jeg på andre holdninger med. Hadde nok ikke verdens beste jordmor, for hun innbilte meg at det var krise å legge på seg. Var ikke overvektig i starten og fikk så panikk for å spise at jeg endte opp med å ikke legge på meg.

 

Ved starten av siste svangerskap var jeg sterkt overvektig fordi denne opptattheten av mat har fulgt meg siden. Har panikk for å legge på meg igjen, men nå har jeg jo litt grunn til det da. Første gang jeg var hos lege ble jeg advart mot vektoppgang fordi barnet ville bli så stort og jeg kommer til å få svangerskapsdiabetes. Byttet lege til en som ikke har nevnt det, så det er tydeligvis store forskjeller på legene. Men må innrømme at jeg føler at mange synes det skal være et mål å legge minst mulig på seg, også de som veier lite ved starten av svangerskapet.

 

Anonym poster: 2018929994ee4257221ae7c37475430a

[Elsker livet]

Her spiser jeg det jeg trenger, hverken mer eller mindre, både som gravid og ikke gravid. Eller forrsten, av og til mer. Så mye mer kan vi ikke gjøre, så da får de kiloene som kommer komme. Ikke noen har godt av å la det bli en ekstra byrde.