Overgrep eller vold i barnehagen

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om dere er redd for overgrep og/eller vold i barnehagen? Jeg går rundt og er litt småbekymret. Ikke fordi jeg ikke stoler på de ansatte, men fordi det liksom er så "enkelt". En ansatt tar med barnet på skifterommet som forøvrig er helt lukket. Ingen innsyn med mindre døra er åpen. Og vold... Min datter har aldri slått, bitt eller sparket eller kjeftet noen tidligere. Hun flyttet i høst over til ny avdeling i samme barnehage. Etter flyttingen har hun begynt å slå om hun blir sint. Mitt "livsmotto" er å aldri vise sinne fysisk, altså jeg tar aldri hardt i min datter osv. Så hvor hun kan ha fått dette aner ikke jeg. Kjeftingen/ropingen kan hun ha plukket opp fra meg og hennes tante og onkler (onklene er minitenåringer og tanta har viljestyrke til de grader og få grenser hjemme). Men altså denne volden min datter har begynt med er ganske skremmende. Og at hun har forandret seg slik. Hva kan være grunnen? Er redd for at noen av de ansatte i barnehagen tar litt hardt i barna når de ikke gjør som de ansatte sier. Er redd for at min datter er utsatt for overgrep eller vold.

 

Anonym poster: c0840cb881c928c8ef17e123339e9aec

[Bustehue]

Slåingen lærer de vel av de andre barna i barnehagen?

[Gjest Sekretøsa]

Kan vel være så enkelt som frustrasjon over bytte av avdeling? hvor gammel er hun?

[Mamma til lille M&L]

En skremmende tanke dette med overgrep i barnehagen. Men man må, så sant ikke der er grunner til mistanke, stole på rutinene og kompetansen til de ansatte i barnehagen. Det gjør heldigvis jeg, vist ikke hadde dagene mine blitt tøffe! Viktig å huske på at noen av de viktigste kildene til læring for barn i bh er de andre barna, så att et barn slår/biter i perioder er ikke unormalt selvom de aldri opplever dette hjemme:) viktigste som forelder da er å lære barnet andre metoder å mestre sinnet på uten å bli fysisk! (Her øvde vi mye på å telle til 3 inni seg;)) synes ikke det høres ut som grunn til bekymring:)

[Himmel og hav]

Det er ikke sånn at alt barn gjør har de lært av noen. Noen ting kommer av seg selv, og at du ikke gir uttrykk for sinne på en fysisk måte forhindrer ikke barnet ditt i å, i frustrasjon og raseri, klaske til noen, slenge ei leke bortetter eller bite den som står nærmest. Ungen din har sikkert kastet seg på gulvet i sinne og trass også, eller grått store tårer når hun ikke fikk viljen sin, og det har hun vel neppe sett deg eller pappa'n gjøre

 

At barn forandrer seg når det skjer noe nytt i omgivelsene deres er helt naturlig. Å skifte avdeling er like stressende for henne som det er for deg å skifte jobb. Så gi det litt tid. Om hun akkurat er over på stor avdeling, så er hun jo også i en alder hvor hun finner viljen sin og mye annet skjer i forhold til hennes personlighet. Katastrofetenkingen tror jeg ikke hjelper hverken henne eller deg. Livet i en barnehage er temmelig hektisk, og det er folk ut og inn av dører til stadighet, så overgrep og vold er ikke nødvendigvis så enkelt å få til, selv om det dessverre skjer. At du karakteriserer det å ta litt hardt i noen som vold, er en annen ting. Av og til så må man gripe hardt i et barn som er i ferd med å falle eller løper ut i en vei. Det er ikke dermed sagt at man utøver vold.

[Anonym bruker]

Ungen min begynte å bite å slå av seg selv, før han i det hele tatt begynte i barnehagen.. Og det er selvsagt ikke jeg som har lært han det. Det kom helt ut av det blå. Først bitingen og så kom hånda. Nå er det heldigvis over, og nå går han i bhg.

 

Anonym poster: 2a5ebb4ea242fbcf442d56a1dd04d10b

[Anonym bruker]

Åh, tusen takk for beroligende svar! Deilig å få høre at det muligens ikke skjer noe i barnehagen, men at det kan være alderen. Min datter er straks tre år, og sant som det er, har hun jo ikke lært av verken meg eller pappaen å vri seg på gulvet i sinne for å få sin vilje:P Det svaret gjorde virkelig inntrykk. Får vel bare skru tålmodigheten på maks og vente litt for å se. Bekymringen for overgrep ble jeg nok litt påvirket av en venninne, må jeg ærlig innrømme. Hun har barn i samme avdeling, og fortalte at hun er redd sønnen hennes er blitt utsatt for noe der og fortalte spesifikt hvilken ansatt hun "mistenkte". Men er det ikke slik at overgripere som gjør ting med gutter ikke gjør det med jenter, og omvendt? Har hørt det en plass at det ikke er vanlig at "gutteovergripere" gjør noe med jenter og omvendt. HI

 

Anonym poster: c0840cb881c928c8ef17e123339e9aec

[det er berre mordi]

Jeg har aldri slått ungen min jeg heller.. Det har ingen andre gjort heller (er jeg rimelig overbevist om), men likevel har hun gitt meg bra mange lusinger opp igjennom:)

Det er lurt å være obs på ting, men jeg tror ikke du skal overanalysere alt og anta at hun har lært det av noen, for slikt kan skje automatisk.

[Musemorbr /]

Siden jeg selv ble utsatt for ting da jeg var lita, lar jeg ingen passe gutten min før han har språk. Andre, som ikke er skadeskutt, anbefaler jeg å følge godt med, men ikke få panikk. Ikke se ting som ikke er der, men gjør for all del noe om du skulle være i tvil. Er du det minste mistenksom for noe, så kontakt noen med ekspertise på området. Gutten vår har forresten også kommet i slåfasen. Tror de fleste barn gjør det. Så sansynligvis er alt som det skal.