Mange med "ufordragelige" menn/samboere ??

[Anonym bruker]

Har lest flere innlegg der damer klager over mannen. Det som hår igjen er at han blir fort hissig hvis de diskuterer, tåler ikke å få kritikk, dama får ikke si sin mening, han har alltid rett, krangler over filleting osv.

 

Kjenner meg litt igjen der. Mannen min er utrolig snill og god 95% av tida. Alle mener jeg er så heldig som har han osv. Og ja, jeg er jo heldig i 95% av tida. Men, hvis jeg gir kritikk eller spørr om han kan rydde etter seg, så blir han sur/spydig. Han gjør aldri noe feil liksom. Han blir kvervulerendr og litt ekkel faktisk. Det er sjelden vi krangler, men i så fall bare om filleting. Har en diskusjon/krangel maks en gang pr mnd. Da blir han skikkelig usmaklig, hissig, og til tider frekk. Men, han er rolig og "verdens snilleste" igjen etter et kvarter.

 

Han blir ferdig med ting uten å snakke om det. Han mener det ikke er behov for å snakke om sånne ting. Noen ganger kommer han og ber om unnskyldning, men ikke hver gang.

 

Jeg elsker han jo, men de få gangene han viser den siden av seg selv vil jeg egentlig bare gå fra han. Virker som om dette er litt mer vanlig enn folk tror. Har i hvert fall lest mange like tilfeller her på forumet. Men forstår jo at folk ikke vil innrømme hvordan de egentlig har det. Synes faktisk det er litt godt å lese at andre har det noenlunde likt, så har jeg litt mindre lyst til å gå ifra mannen min. Huff, livet er ikke lett

 

Anonym poster: affde6b39b7d9f42e7e7e4586c708e74

[2blå1rosa]

Har det likens som deg, bare at vi krangler 2 ganger i uka ca. om filleting

[Anonym bruker]

2 ganger i uka ja, huff nei heldig jeg som bare ser satan en gang i mnd evt annenhver mnd !

 

Anonym poster: 8167d76a367debe7b5cb7b150f75186d

[2blå1rosa]

Jepp, vær glad for det

[Anonym bruker]

Det er sunt å krangle litt! Var i et forhold der vi aldri kranglet! Problemer hadde vi som alle andre, bare at de ikke ble tatt opp, og prøvde jeg å ta opp noe ble det for vanskelig for han å snakke om. Det å være i et forhold og ikke på noen måte vise følelser er ikke sunnt, så vær glad for litt krangel :-)

 

Anonym poster: f8436835b648a08a02719abc8554403b

[Anonym bruker]

Jeg vet at krangling er sunt for et forhold, og selve kranglingen gjør meg ingen ting. Men problemet er at min mann ikke vil snakke om ting, og så snart jeg MÅ ta opp noe med han så går han direkte i forsvarsposisjon. Han blir ekkel når vi krangler, han krangler ikke som normale mennesker, men blir som et barn. Et veldig hissig barn vel og merke. Dom en tenåring som ikke får viljen sin.

 

Han har kalt meg stygge ting noen ganger, men angret etterpå. Hvis jeg ber han om å rydde litt etter seg så blir det er hælvete. Han rydder jo han så !!!! Ja, en gang i måneden maks...

 

Jeg går rundt og nyter livet sammen med han til vanlig, men når noe oppstår prøver jeg så langt det går å ikke ta konfrontasjonen, men bare svelge kameler. Det er IKKE sunt for forholdet, men normal krangel/diskusjon, ja takk!

 

Anonym poster: 8167d76a367debe7b5cb7b150f75186d

[Anonym bruker]

Jeg har det likt som deg HI. Han kaller meg for stygge ting, men sier aldri unnskyld. Han syns det er dumt at vi krangler, men slik jeg ser det, så er det han som oftest legger opp til det når han blir så ufattelig sint over småting. jeg skal snakke med noen om dette fordi jeg føler jeg holder på å miste meg selv på en måte. Det gjør noe med meg når han sier disse tingene. Han har også vært fysisk, men det har bedret seg. Jeg er likevel redd ham når han blir så sint. Blir du redd mannen din du også? Nå er vi inne i en god periode, så da glemmer jeg det litt. Helt til jeg merker at han er i et spesielt lune. Da blir jeg kvalm og nervøs. Skal bli bra å snakke med noen om dette. Jeg tar det ikke opp med venninner en gang. Syns det er for flaut:(

 

Anonym poster: 314ea620d7df6342b75a304ffec0bf5d

[Anonym bruker]

Uff, må være slitsomt! Jeg er den hissige her, men jeg kaller aldri mannen da. Prøver å være saklig, men er utrolig sta. Noe han også kan være, men på en mer stilletiende måte

Hadde det vert opp til han, hadde vi aldri diskutert. Er ikke så ofte, og ikke slik at vi blir rasende.

 

Anonym poster: 4a9912b02d64414389ee521c6fbc708a

[magica fra tryll]

Hvorfor er krangling sunt for et forhold?? Vi er ikke alltid enige her, men vi klarer da å kommunisere og finne ut av det uten å krangle!

[Anonym bruker]

Nei, her er ikke krangling noe problem. Her er det vel mere en skikkelig mårragretten gubbe, så jeg har lært at det er best å ikke si noe før han sier noe til meg.

 

Anonym poster: 6cc4ba7eb558da83f60d52edfdd467ca

[Anonym bruker]

Mannen min lever åpenbart etter prinsippet "angrep er det beste forsvar". Han blir skikkelig ekkel når vi krangler og utrolig usaklig. Hater den siden ved ham. Men jeg vil heller ikke være den som gir seg bare for å få husfred for jeg diskuterer ikke engang om jeg ikke vet at jeg har rett.

 

Anonym poster: a6645932f2bd605fa2239f219011169b

[Elsker livet]

Jeg tror nok mannen din føler seg krenket for at hans mening ikke er avgjørende. Da er vel gjerne resultatet at han blir sur og ufin, noe som heller ikke er greit. Jeg hadde trivst svært dårlig med en mann som plutselig var så respektløst at han kalte meg stygge ting, selv om det var over på et kvarter, det vitner om mangel på selvkontroll. Litt skremmende kanskje? Å være sur er forbeholdt kvinner. Menn skal ikke sutre, de skal sette foten ned uten å være ufin.

[Anonym bruker]

hvor gamle er dere, HI? og har dere barn sammen? Jeg håper han skjønner at han må "går gjennom seg sjøl" noen runder hvis han er pappa, fordi måten man oppfører seg på, tas så utrolig lett opp av barna. Alle krangler, men å aldri kunne ta feil f.eks-det legger ungene merke til!

 

Anonym poster: 815dd88d5cc8f0794106b928a244392e

[Anonym bruker]

Blir jo litt feil om du ikke tar opp ting som plager deg, frodi du ikke gidder eller takler eller er redd for hans reaksjon?

 

Og tie ihjel problem går ikke over tid, selv om HAN er ferdig med saken, er det ikke sikkert du er det.....Ikke over tid.

 

Vi krangler litt hele tiden vi..Eller diskuterer og er uenig. Hos oss er det HAN som vil snakke ut for og være SIKKER på at alt er i orden. Det er slitsomt for meg, som føler at om alt fungerer som før igjen, så trenger jeg ikke snakke ihjel ting: Men på sikt GÅR det ikke om den andre ikke føler det likedann. Så jeg har begynt og forsikre meg om at "Nå er vi ferdig" med det tema vi har vært uenig om. Etter at jeg egentlig er ferdig med saken....

 

Jeg tror ikke slike forhold som det HI har er forhold som overlever. Det finnes ALLTID unntak fra reglene, men hvis en part på et område ALLTID må svlege kameler, så vil det en dag blir for mye....FOr de aller fleste. Selv om jeg ikke dømmer HI sitt forhold til og ta slutt en dag..Igjen, det finnes altid unntak, men jeg tror ikke det er sundt at den ene parten ALLTID får viljen sin på et eller flere områder man er uenig om hvordan ting skal takles

 

Anonym poster: 8024c20e2c65bbddbcd1a645072d86a7

[Anonym bruker]

Hei hi. Vil bare du at vi har like menn. Men min kan være sur mye mer enn et kvarter dessverre. Det er utrolig slitsomt å leve i et slikt dysfunksjonelt forhold. Nå er jeg ganske sårbar og. Så i de dårlige periodene handler det om å overleve. Ikke å leve. Siden han har svinget slik i mange år og jeg vet hva han er kapable til så klarer jeg ikke helt nyte de gode periodene så godt som før.

Min mann har ofte en ganske dårlig periode som varer litt hver høst og vår. Men småepisoder alt fra en gang i uken til annenhver måned. (sjeldent)

De blir som regel utløst over at jeg tar opp noe angående han, må kritisere han for noe eller jeg sier nei til noe han vil.

Siden jeg ikke har fått luftet mitt på årevis går jeg med utrolig mye gruff og negative tanker. Så det blir til at jeg stikker litt og lirer av meg litt kritikk. Mest små bemerkninger om tv-vaner, pengebruk o.l.

I en god periode tåler han det. Men på dårlige dager kan han eksplodere og helvete er løs.

Har så mye innestengt frustrasjon at jeg holder på å gå veggen av og til. Jeg får nesten lyst til å ødelegge ting som er hans og på de verste dagene fantaserer jeg om at han dør

Ganske alvorlig. Nå er ikke min mann pyton hver dag. Og felles her er at alle tror han er snill, oppmerksom og romantisk. En bauta av en mann som beskytter de han er glad i. Særlig....

Har du prøvd parterapi hi? Kanskje det kan være noe. Jeg tenkte å prøve det.

Hvordan er foreldrene hans? Har han en litt veik mor og dominerende far? Jeg tror menn som er slik er utrolig sårbare. Kombinert med et litt lavt kvinnesyn. En kvinne skal iallefall ikke komme å bestemme eller kritisere meg!

 

Anonym poster: 19fe362e44ddeb24f4f9aabc20d18aa1