Hva skjer med meg?

[Anonym bruker]

I de siste par ukene så har jeg vært mye svimmel og det kjennes nesten ut som en betennelse i hodet. Det virker som at øynene mine blir tåkete innimellom og at det stikker i dem når jeg ser direkte på ei lampe. Jeg er like sliten på morgenen som når jeg legger meg(konstant sliten) og er dessuten svært emosjonell. Jeg har også en tendens til å stresse alt for mye, og blir så sint innimellom at det kjennes ut som at jeg får pusteproblemer og stikking i brystkassen. Jeg er sint på meg selv og bebreider meg selv for hvor jeg står idag(ingen ordentlig jobb, masse gjeld) og jeg er veldi sint på alt det ekstra styret som har vært det siste året pga. andre mennesker som ikke forstår. Jeg har vært mye syk det siste året og er sint for det også. Jeg føler at andre alltid venter så mye mer av meg enn det jeg klarer å gi, jeg har jo et barn å ta meg av for svarte. Jeg har bestandig "spart" energi for å ha nok energi til barnet mitt, men det er så vanskelig å få gjort ting på min måte når andre presser meg til å klare mere enn jeg klarer. Jeg er så redd for at det er noe alvorlig som holder på å skje med meg, og jeg er redd for at enda mere press fra andre skal ødelegge alt. Huff!

 

Anonym poster: 72e9c36701c465652deaffab6fbceca0

[Anonym bruker]

I de siste par ukene så har jeg vært mye svimmel og det kjennes nesten ut som en betennelse i hodet. Det virker som at øynene mine blir tåkete innimellom og at det stikker i dem når jeg ser direkte på ei lampe. Jeg er like sliten på morgenen som når jeg legger meg(konstant sliten) og er dessuten svært emosjonell. Jeg har også en tendens til å stresse alt for mye, og blir så sint innimellom at det kjennes ut som at jeg får pusteproblemer og stikking i brystkassen. Jeg er sint på meg selv og bebreider meg selv for hvor jeg står idag(ingen ordentlig jobb, masse gjeld) og jeg er veldi sint på alt det ekstra styret som har vært det siste året pga. andre mennesker som ikke forstår. Jeg har vært mye syk det siste året og er sint for det også. Jeg føler at andre alltid venter så mye mer av meg enn det jeg klarer å gi, jeg har jo et barn å ta meg av for svarte. Jeg har bestandig "spart" energi for å ha nok energi til barnet mitt, men det er så vanskelig å få gjort ting på min måte når andre presser meg til å klare mere enn jeg klarer. Jeg er så redd for at det er noe alvorlig som holder på å skje med meg, og jeg er redd for at enda mere press fra andre skal ødelegge alt. Huff!

 

Anonym poster: 72e9c36701c465652deaffab6fbceca0

 

det er kun du selv som har makt til å la deg bli presset vettu.... høres ut som du trenger å finne tilbake til troen på deg selv.. troen på din indre kraft, for den er der....

 

ikke ta på deg andres ansvar...

 

Anonym poster: 0c4bdd9c0dd485863a9cf23d905b7430