Mine, dine, våre barn. Parterapi?

[Anonym bruker]

Noen som sliter eller har slitt i et forhold med mine, dine, våre barn og har hatt hjelp av å gå i parterapi? Hva skjer på slike møter? Hva spørres det om? Hva blir en anbefalt og prøve osv?Jeg føler at jeg synker lavt hvis jeg må i en slags terapi/psykolog opplegg for å få hjelp med forholdet..Jeg er helt i fra meg og gråter hver dag på grunn av at det er så vanskelig.. Jeg har sagt at jeg vill at vi skal gå hvær våre veier, fordi jeg føler det som et nedelag og gå i slik terapi..

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Vi gjorde det etter vi fikk vårt førstebarn. Da hanbare var opptatt av sine særkullsbarn, og lot alt arbeid,kostnad og osorg for vårt fellesbarn over på meg.

Jeg trodde jo at han kom til å være en like god far forbarnet hanfikk med meg, som han var for barna hanhadde fra før. Det kom seg, og psykologen gav meg "medhold" og han greide å akseptere at han faktisk ikke hadde sviktet sinebarn, med å få flere barn. At det var lov å vise omsorg for fellesbarnet også.

 

Det gikk bedre, og det gikk bedre temmelig lenge,mennå er detbehov for enda en runde, da hanhar begynt igjen med dette. Men jeg føler jo litt på at han aldri har ønsket å gi omsorg til våre barn, da han er ute på samme galeien igjen. Vi har fått et barn til siden sist.

At han bare har ytt pga en plikt, ikke pga lyst og ønske om å være deres pappa. At han egentlig bare ønsker å gi omsorg til sine særkullsbarn og at våre barn er i veien for denne oppgaven.

 

 

 

Anonym poster: db9c10fbcdf37892f3b08e5a401496f8

 

Anonym poster: db9c10fbcdf37892f3b08e5a401496f8

[Anonym bruker]

Vi gjorde det etter vi fikk vårt førstebarn. Da hanbare var opptatt av sine særkullsbarn, og lot alt arbeid,kostnad og osorg for vårt fellesbarn over på meg.

Jeg trodde jo at han kom til å være en like god far forbarnet hanfikk med meg, som han var for barna hanhadde fra før. Det kom seg, og psykologen gav meg "medhold" og han greide å akseptere at han faktisk ikke hadde sviktet sinebarn, med å få flere barn. At det var lov å vise omsorg for fellesbarnet også.

 

Det gikk bedre, og det gikk bedre temmelig lenge,mennå er detbehov for enda en runde, da hanhar begynt igjen med dette. Men jeg føler jo litt på at han aldri har ønsket å gi omsorg til våre barn, da han er ute på samme galeien igjen. Vi har fått et barn til siden sist.

At han bare har ytt pga en plikt, ikke pga lyst og ønske om å være deres pappa. At han egentlig bare ønsker å gi omsorg til sine særkullsbarn og at våre barn er i veien for denne oppgaven.

 

 

 

Anonym poster: db9c10fbcdf37892f3b08e5a401496f8

 

Anonym poster: db9c10fbcdf37892f3b08e5a401496f8

 

Det må være fælt!! Jeg er i forhold hvor ting går ganske greit... Men jeg lurer på om det var signaler under svangerskapet? At du f.eks at han lot ting bare gå sin gang med at dere fikk felles unge uten å bry seg nevneverdig?

 

Anonym poster: 5265cc1797a1e1da2bd95774e2c6a71b

[Anonym bruker]

Anonym nr 3 her - ble avbrutt av at typen kom

Jeg lurer fordi han er en veldig god pappa for sine to barn... Han sier han vil være en god pappe som er 100% tilstede for eventuelle fellesbarn, men jeg er likevel redd han kommer til å prioritere sine en god del den uka vi har dem. I stedet for å dele likt på alle sine barn også den uka stebarna er der.

 

Anonym poster: 5265cc1797a1e1da2bd95774e2c6a71b

[Anonym bruker]

Det er lenge siden mitt første svangerskap, som forøvrig endte med spontan abort. Hanble nok ikke like lei seg som meg, like knust, men han var flink å støtte. Han var heller ikke like spent og gira som meg når det gjaldt ultralyd og kontroller etc.

Problemene begynte først og fremst etter at barnet var født.

 

Vi lever livet vårt i tidsklemma, jobb, overtid, penger, aktiviteter, skole, sosialt liv, oppussing etc.

Jeg stresser rundt for at alle skal bli sett og bli tatt vare på, og forsøker å skape et godt hele for alle barna, da ingen av barna våre kan leve et liv som et enebarn, de må dele og kompromisser må gjøres.

 

Vel, far her er inne i en periode der han ikke greier å spre seg. Jeg er mektig lei av hans stadige mas om særkulls behov uten at han nevner noen andres behov.

 

Anonym poster: db9c10fbcdf37892f3b08e5a401496f8

[Anonym bruker]

Det er lenge siden mitt første svangerskap, som forøvrig endte med spontan abort. Hanble nok ikke like lei seg som meg, like knust, men han var flink å støtte. Han var heller ikke like spent og gira som meg når det gjaldt ultralyd og kontroller etc.

Problemene begynte først og fremst etter at barnet var født.

 

Vi lever livet vårt i tidsklemma, jobb, overtid, penger, aktiviteter, skole, sosialt liv, oppussing etc.

Jeg stresser rundt for at alle skal bli sett og bli tatt vare på, og forsøker å skape et godt hele for alle barna, da ingen av barna våre kan leve et liv som et enebarn, de må dele og kompromisser må gjøres.

 

Vel, far her er inne i en periode der han ikke greier å spre seg. Jeg er mektig lei av hans stadige mas om særkulls behov uten at han nevner noen andres behov.

 

Anonym poster: db9c10fbcdf37892f3b08e5a401496f8

 

Ja, jeg ser situasjonen... Veldig, veldig godt! Her går det nemlig også i oppussing, har gjort det i over 2 år nå. Min aller største og viktigste anbefaling er å prioritere å få det hele ferdig fortest mulig!! Om man så skal ofre sommerferien og et par andre ferier til. Å pusse opp midt oppi alt annet er drepen. Jeg er sjeleglad jeg ikke har noen små barn å ta vare på midt oppi dette.

 

Ellers så tror jeg også det er viktig å senke forventninger til et aktivt sosialt liv i en dine-mine -og våre barn situasjon. Særlig med så barn. Ta det viktigste dere får grei tid til og la resten være. "You get some, and you lose some" ved alle valg som tas. I deres tilfelle tror jeg dere får mer enn dere taper ved å prioritere å bare være sammen som familie. Da slipper dere med å stresse for å gjøre alle klare og komme seg dit alle skal. Det gir en del åpninger i timeplanen, hvertfall i helger.... Så kan kanskje far klare å spre seg mer, og dekke flere behov hos dere andre?

 

Anonym poster: 5265cc1797a1e1da2bd95774e2c6a71b