Mine, dine, våre barn. Parterapi?

[Anonym bruker]

Noen som sliter eller har slitt i et forhold med mine, dine, våre barn og har hatt hjelp av å gå i parterapi?Hva skjer på slike møter? Hva spørres det om? Hva blir en anbefalt og prøve osv?Jeg føler at jeg synker lavt hvis jeg må i en slags terapi/psykolog opplegg for å få hjelp med forholdet..Jeg er helt i fra meg og gråter hver dag på grunn av at det er så vanskelig.. Jeg har sagt at jeg vill at vi skal gå hvær våre veier, fordi jeg føler det som et nedelag og gå i slik terapi..

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Jeg jobber som terapeut ved et familievernkontor og jeg har ofte, det jeg kaller, "nyfamilien" innom. Det som jeg opplever at mange sliter med at manglende integrasjon av stemor / stefar. Det forventes at stemor / stefar stiller opp, men de har ingen stemme, og det forventes at familien fungerer som før uten at stemor / stefar blir integrert som et fullverdig medlem av familien.

Det andre jeg opplever er at mange tenker at "nyfamilien" skal kunne fungere som en kjernefamilie og så glemmer man alle de nye utfordringene som kommer. En "nyfamilie" er ikke dårligere enn en kjernefamilie, den er bare uli, på godt og vondt, og det må man både respektere og annerkjenne for å få ting til å fungere.

 

Det tredje jeg jobber mye med i slike familier er de erfaringene man drar med seg inn i "nyfamilien". Erfaringer fra forrige eksteskap / samboerskap og så bygger man den nye familien på disse erfaringene. Problemet er ofte at hun og han ikke har de samme erfaringene i sekken og da blir det krasj. Og når også barna kommer med sine ulike erfaringer så kan det hele ende opp i et totalt havari når man kanskje heller tolker enn å kommunisere.

Mange glemmer også i etablere nye regler i den nye familien. Man drar med seg gamle regler fra den "gamle familien" og så utvikler man ikke noe nytt i den nye familien.

 

Dette er noe av det jeg setter fokus på, men primært så lar jeg de som kommer få snakke og få snakke om det de ønsker å snakke om. Målet er å komme i dialog og at paret selv skal ha en fruktbar dialog der de selv kommer frem til hva de vil endre på og hvordan de ønsker å gjøre dette. Jeg kan hjelpe på vei med å stille spørsmål, veilede, men jeg er opptatt av varig endring og det får man kun til når de som "skal" endres får gjøre dette i eget tempo og ved hjelp av egne forslag.

 

Bestill time og møt opp til første time. Bedre å prøve enn å ikke ha prøvd. Fungerer det ikke så er dere iallfall en erfaring rikere.

 

Hilsen familieterapeut

 

Anonym poster: 35b10f5127740e6ef385aaa7765e6248

[Anonym bruker]

<p>Det som jeg ser på som problemet er at jeg gruer meg til hver helg hans barn skal komme, han har 3. Vi er totalt 7 og snart 8. Jeg synes det er et tap og ikke kunne leve sammen som en familie med tanke på at han betaler masse tusen i mnd i bidrag fra før og det resulterer i at vi ikke har råd til og ta med alle barna på ferie, turer osv.Hvis vi skal noen plass på besøke e.l så må vi kjøre 2 biler.Vi blir aldri invitert/kan invitere andre på middag siden vi er så mange og jeg tenker på plass og økonomi og det er forståelig nok.Huset er ikke så stort, det er barn, bråk og styr hele tiden. Jeg kan ikke kjøpe noe til barna mine som vi kan kose oss med, for da må jeg jo kjøpe det samme til 3 til og det har jeg ikke penger til..Har du som terapeut noen viledning på f.eks slike punkter? Jeg er seriøst på tur ut av forholdet for jeg takler ikke dette mer snart.HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Og jeg ser ikke for meg at og gå i parterapi skal gi oss mer penger, større bil og større hus.. Også blir jeg sikkert bare og gråte meg gjennom hele timen og ikke får sagt noe uansett...

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Når det gjelder bidrag så er det emner jeg svært sjelden beveger meg inn på for alle skal bidra økonomisk for barna sine og det er et forhold som gjelder mor, far og eventuelt NAV.

 

Når det gjelder resten så har jeg lært av erfaring at det fins alltid to virkeligheter. Hennes og hans. Ingen av dem er feil, selv om de er ulike, for den som opplever verden slik og slik lever i en slik virkelighet selv om den andre oppfatter verden og virkeligheten på en helt annen måte. Derfor råder jeg også svært sjelden uten å ha hørt begge partene for jeg tar ikke parti. Jeg skal hjelpe dere SAMMEN og for at dere SAMMEN skal komme frem til løsninger som dere kan leve med og som dere kan være fornøyd med.

 

Jeg kan gi ett råd: Bestill time. Snakk om om dette. Lytt til hverandre. Spør dere selv: "Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre?"

 

Mange forventer, og tror, at bare den andre forandrer seg så blir dette bra. Det er noe som svært sjelden stemmer. Du kan bare vite hva du ønsker, hva du vil og hva du kan endre ved deg. Samme med han. Han kan bare endre seg. Men SAMMEN kan dere endre dere i samme retning slik at familien kan fungere slik som dere ønsker.

 

Hilsen familieterapeuten

 

Anonym poster: 35b10f5127740e6ef385aaa7765e6248

[Anonym bruker]

Har prøvd og prate med han og det jeg fikk til svar var at han godtar nå ting slik de er og det ikke er noe å gjøre med det. Vi har de barna vi har, og vi må bare leve med det.Problemet er vell kanskje da at vi er for forskjellig og har helt forskjellig oppfatning av det og være familie. Han godtar alt, og jeg synes ikke alt er greit.. Og da må jeg ærlig si at jeg ikke ser vitsen med slik terapi..Tror det beste er og bare skyte ut av forholde før jeg blir helt ødelagt psykisk..HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Det høres for meg ut som du har bestemt deg for hva du vil gjøre. Jeg har desverre ingen råd til deg, men vil ønske deg lykke til! Og ting kan bli bedre om man lærer seg å kommunisere, og godta ting som de er Hilsen lykkelig stemor og mor (til mange)

 

Anonym poster: 517bc81af7b39836bda5091c4ade83c1

[Anonym bruker]

Om det er slik at han ikke ønsker eller ser behovet for terapi så vil han kanskje heller ikke møte opp til samtale? Har dere snakket om dette og er han villig til å gi det en sjangse?

 

Du må også bestemme deg for hva du ønsker? Dersom du kjenner at du ikke vil kjempe så er det kanskje ikke så stor mulighet for at du virkelig vil jobbe med forholdet, og når han kanskje heller ikke ønsker det, så vil terapi være lite fruktbart for dere må huske på at det er det dere sammen jobber med mellom timene som er det viktigste og det er dere som sammen skal gjøre den største jobben.

 

Snakk sammen! Det meste kan løses. Kanskje ikke ved at man får mer penger eller at en får viljen sin, men at man kan komme med løsninger og at man kan jobbe sammen mot noe som alle kan leve med.

 

Hva ønsker DU skal skje? Bortsett fra det med bidraget for det er satt og det kan verken familievernkontoret, du, han eller jeg gjøre noe med. Men hva mener du skal til for at dere skal fungere godt som par og som foreldre for alle barna?

 

Hilsen familieterapeuten

 

Anonym poster: 35b10f5127740e6ef385aaa7765e6248

[Anonym bruker]

Bedre økonomi og større hus.Det var faktisk han som foreslo parterapi, men jeg ser ikke vitsen når vi ikke kan kommunisere hjemme.Hadde d vært 1-2 år til barna hans var myndig og ikke er på fast helgesamvær så kunne jeg kansje strekt meg og holdt ut, men det er maaange år igjen til barna blir stor og en får tid til seg selv.. HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Tror vi kan si at hele forholdet går mot slutten.. Han sa han skulle flytte nærmere eksen sin og da er det ikke mer og hente.

Men takk for tips og svar HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Tror vi kan si at hele forholdet går mot slutten.. Han sa han skulle flytte nærmere eksen sin og da er det ikke mer og hente.

Men takk for tips og svar HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

 

Har han tenkt å droppe dei ungane han har med deg for å følge opp dei tre han har fra før??

 

 

Anonym poster: 20c2d01e86030f0d880c7ad02c6c90fc

[Anonym bruker]

Vi er en mine, dine, våre barn og har mange barn til sammen.

 

Og jeg må si at jeg har latt samvittigheten min hvile for 100%rettferdighet kan ingen få til.

 

Men jeg har lagt meg til vane å handle ting mine barn trenger når stebarna er hos moren.

 

Stebarna får det dei treng av sin mor og mine må få det dei trenger av meg.

 

Vi har ikke overflod av penger så pengene må gå dit dei behøvst mest og ikke til å kjøpe det samme til alle. Slik er det bare.

 

 

Anonym poster: 20c2d01e86030f0d880c7ad02c6c90fc

[Anonym bruker]

Tror vi kan si at hele forholdet går mot slutten.. Han sa han skulle flytte nærmere eksen sin og da er det ikke mer og hente.

Men takk for tips og svar HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

 

Hæ? hadde han plutselig bestemt seg for å flytte nærmere eksen uten å snakke med deg? Skulle han flytte uten deg også tenkte han?

 

Anonym poster: 517bc81af7b39836bda5091c4ade83c1

[Anonym bruker]

Skjønner du er frustrert, men tror ikke det er vits i å gi tips og råd når du egentlig har bestemt deg. Familieterapeuten her inne råder deg til time, og du sier du ikke har tenkt å gå. Punktum. Og kan dere ikke samtale uansett, så får du planlegge neste steg. Du er ute etter å lufte frustrasjon (og ikke løsninger), og da er jo forum et bra alternativ :-)

 

Lykke til

 

Anonym poster: 1d6a0c6bb37698de9c9efb36849ebaef

[Anonym bruker]

Tror vi kan si at hele forholdet går mot slutten.. Han sa han skulle flytte nærmere eksen sin og da er det ikke mer og hente.

Men takk for tips og svar HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

 

Har han tenkt å droppe dei ungane han har med deg for å følge opp dei tre han har fra før??

 

 

Anonym poster: 20c2d01e86030f0d880c7ad02c6c90fc

 

Vår baby er "bare" i magen min enda, så hva spiller vell det for noen rolle?? Ja, de 3 han har fra før er viktigere enn den vi snart har sammen..

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Tror vi kan si at hele forholdet går mot slutten.. Han sa han skulle flytte nærmere eksen sin og da er det ikke mer og hente.

Men takk for tips og svar HI

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

 

Hæ? hadde han plutselig bestemt seg for å flytte nærmere eksen uten å snakke med deg? Skulle han flytte uten deg også tenkte han?

 

Anonym poster: 517bc81af7b39836bda5091c4ade83c1

 

Det er vanskeli og bry seg om noe som ikke er her enda.. Så de han har fra før går forran den vi skal ha sammen.. Hun er jo ikke født enda så....

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Skjønner du er frustrert, men tror ikke det er vits i å gi tips og råd når du egentlig har bestemt deg. Familieterapeuten her inne råder deg til time, og du sier du ikke har tenkt å gå. Punktum. Og kan dere ikke samtale uansett, så får du planlegge neste steg. Du er ute etter å lufte frustrasjon (og ikke løsninger), og da er jo forum et bra alternativ :-)

 

Lykke til

 

Anonym poster: 1d6a0c6bb37698de9c9efb36849ebaef

 

Jeg så på de svarene jeg fikk, at det hun sier de legger vekt på, er ikke ting vi har problemer med.

Jeg har snakket med ei veninne i dag og har funnet ut problemet og som gjør at vi ikke får ting til og fungere.. Så jeg er litt bedre rustet nå..

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580

[Anonym bruker]

Vi er en mine, dine, våre barn og har mange barn til sammen.

 

Og jeg må si at jeg har latt samvittigheten min hvile for 100%rettferdighet kan ingen få til.

 

Men jeg har lagt meg til vane å handle ting mine barn trenger når stebarna er hos moren.

 

Stebarna får det dei treng av sin mor og mine må få det dei trenger av meg.

 

Vi har ikke overflod av penger så pengene må gå dit dei behøvst mest og ikke til å kjøpe det samme til alle. Slik er det bare.

 

 

Anonym poster: 20c2d01e86030f0d880c7ad02c6c90fc

 

Det jeg mener som å kjøpe ting er: kjøpe de en leke hvis jeg og mine barn er på handling sammen eller ta de med på cafè og slikt. For vi har barna samtidig så blir litt urettfærdig om jeg skal si at nå drar jeg og mine barn på cafè, dere må være hjemme lamme pappa...

 

Anonym poster: 5fc290258aceb8af67ae9fbaac72e580