Gå til innhold

Hvor stor risiko er det? Å gi en lærepenge og være kostbar..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Beklager det ble langt. Men trenger sårt synspunkt :(

 

Jeg har en mann som ikke er så grei alltid. Eller han veksler mellom å være super for så bli temmelig usmaklig om han blir korrigert eller det oppstår uoverstemnelser.

Dessverre vet ingen om dette og synes jeg er heldig som har han.

Jeg er så sliten og utpsyket av dette at jeg stilte noen store krav for et par uker siden.

Jeg forlangte å få si mine meninger uten at han ble utagerende mot meg og stakk på dør. Jeg forlangte ekteskapsrådgivning og at han skulle gå til fastlege og be om utredning og evt hjelp for å beherske sinnet sitt.

9 dager senere, nå tirsdag går han igjen i taket for en bagatell. Han babler i vei om brudd (truer mye med det), at han skulle iallefall ikke til utredning og jeg bar bare ute etter han og bla bla bla. Masse selvforsvar og skikkelig hissig.

Jeg sa jeg var skuffet at han ikke klarte å holde seg mer enn i 9 dager.Og så han. Han sa ikke unnskyld når han kom hjem.

Ikke et pip hele onsdagen. Han kom hjem og ignorerte meg.

Jeg tok med meg minste og kjørte på hytten. Førts nærmere 21 fant han ut vi var borte. Han har ikke gitt tegn ennå til å ha dårlig samvittighet eller noe iniativ til å snakke eller si unnskyld.

Merker jeg ikke vil være med han igjen før han innser alvoret med oppførselen sin.

 

Men om jeg tvinger frem en pause nå. Vil de skape forbedring?

Mitt inntrykk er at mange kvinner gjør dette i håp om at mannen plutselig får øynene opp for hva han har mistet. Men at i realiteten så er det svært mange menn som håndterer dette med å få ny dame veldig fort i stede.

 

Jeg er langt inni hjertet mitt ferdig med denne mannen. Men siden vi har barn samme vil jeg egentlig ikke gi opp før vi har prøvd terapi. Da jeg mener brudd er siste utvei, etter terapi. Det fortjener barna.

 

Men om jeg setter hardt mot hardt nå.. Kan jeg komme til å miste han?

 

Har det utrolig vondt nå.

 

 

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er han virkelig noe å miste? Barna har det best om Mor har det bra. Er vel viktigere at barna slipper slike utbrudd? Mener at det er feil å holde sammen for barna sin del. De får med seg mer enn en tror.

Skrevet

Hvis å sette hardt mot hardt ikke resulterer i at han går i terapi for å ikke miste deg, så kommer han ikke til å bli med i terapi uansett hva du gjør. Stå på ditt!!!!

Skrevet

Spør som hun over meg- er han noe å miste? Og tror du det er godt for barn å vokse opp i et hjem der far oppfører seg på denne måten mot mor?

Skrevet

HI

 

Det tunge er at om det blir brudd så vil han gjøre meg til en taper. Han er utrolig godt likt og populær. Vi har vært sammen i 13 år og har stor felles omgangskrets.

Han kommer til å fremstille meg som den fæle, kontrollerende og psykisk svake.

Vet ikke om jeg har styrke til dette.

Og verst av alt.....ungene forguder han. Selv om lunten er litt kort i perioder :-/

 

Nå tror ikke jeg ha er psykopat. For i lange perioder er han herlig. Men han får dårlige perioder som avler nye dårlige perioder.

 

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet

Eh, jeg tror han skal komme seg til legen, jeg. Kanskje han har en diagnose (minnet meg om Bipolar lidelse, dette her).

 

Jeg vet ikke om parterapi/ekteskapsrådgivning vil være hele tingen her, jeg tror han trenger terapi helt alene også.

 

Anonym poster: f9c352850df57c363ab1065cc995951d

Skrevet

Jeg ville begynt med å fortelle folk sannheten om hvordan han oppfører seg. Ikke til gud og hvermann, men til dine foreldre og din familie og venner etc.

Skrevet

Bare fordi en har et eller fler barn med en mann så er det ikke ensbetydende med at en skal måtte tollerere alt som er eller "kjempe" for å bevare et forhold som gjør en ulykkelig.

Skrevet

HI

 

Det er bipolar jeg og mistenker.

Men føler meg av og til utrygg da det er bare jeg som opplever nedturene.

Tror faktisk om han hadde stått bredbeint på jobben jvor han er så godt likt og sagt at kona tror jeg har diagnose så hadde de brølt ut i latter og slått seg i hode og fnis over den skrudde kona hjemme.

Det hadde vært så mye lettere om han ikke var så omgjengelig.

Som vet nøyaktig hvilke knapper han skal trykke på for å få inn store kontrakter, røre kvinner og bevege moren sin så hun tror hun har født selve Guds gave til menneskeheten.

 

Barna liker han godt fordi han er så kul å morsom. Tøyser vilt og kjøper mye dyrt til de.

 

Jeg har laget mange innlegg om min fortvilelse i dette parforholdet.

Blir av og til redd det er jeg som er gal.

Noe min mann er hjertens enig i når det renner over for han.

Da er jeg lat, utakknemlig, syklig sjalu, slem, psykopat, skadet osv.

Derfor litt rart jeg 3 uker senere er drømmekvinnen, god mor, snill, smart og flittig :-/

 

Huff. Det jeg ønsker er å fortsette. Men at han oppsøker hjelp og lærer seg å beherske seg og innser at han må gjøre noe før han ødelegger familien sin.

Orker ikke mer om han ikke søker hjelp. Noe han på tirsdag sa han ikke kom til å gjøre.

 

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet

Dytter litt.

Ser jeg rotet meg litt vekk fra mitt eget spørsmålet.

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet

Du kan jo bestille time på familievernkontoret for din egen del, i første omgang, og fortelle terapeuten om hvordan DU har det hjemme. Videre ville jeg gjort som en over her nevner, fortalt til familien og gjerne nærmeste venner, hvordan du egentlig har det sammen med din mann .Ved å gå til f.eks familievernkontoret og snakke om problemene, så får du dokumertert fakta. Du kan prøve å få med mannen, og hvis du er heldig og får han med dit, så får du snakke om noe som trigger han, slik at terapeuten forhåpentligvis får se temperamentet hans.Nekter han å være med på terapi, så sier jo det litt om mannen din, og er langt fra en fordel for han. Jeg stilte ultimatum til min eks, han ble med i terapi, men stilte opp kun noen ganger. For på terapibehandlingene så fikk han ikke medhold fra terapeuten og det fallt ikke i god jord, kan skjønne. For å gjøre en lang historie kort, forholdet tok slutt, jeg orket ikke mer. Her var det mistanke om aspbergers. Men eksen lot seg ikke utreder for han var jo helt "perfekt" bare alle andre det var noe galt med...Tror ikke jeg ville gitt den mannen din mange sjangser..Du har også rett til å være lykkelig og det er du tydeligvis ikke sammen med denne mannen..

 

Anonym poster: e74cab60bc6d79bf31726390f9d914d8

Skrevet

Hei du.

 

Har vært igjennom det du sliter med nå for ca tre år siden. Var sammen med en mann som drev med psykisk misshandling. Han var kontrollerende, jeg fikk ikke snakke fritt, være med de jeg ville osv. Han var utro og drev oss mot en privat konkurs. Dette slet meg veldig ut og jeg forandret meg helt. Den sterke jenta som alltid sa sin mening, som var positiv og utadvent, snakket ikke lenger med noen!

 

Nå vet jeg ikke hvordan din mann er Usnill(?) mot deg, men kjenner så veldig igjen denne samvittigheten din. Jeg gjorde det samme, prøvde å gi oss en pause på tre mnd. Da fikk jeg tatt kontakt med de vennene jeg hadde mistet som kunne fortelle meg hvordan jeg hadde forandret meg. Jeg hadde ikke merket noe som helst.

 

Etter ca 1,5 mnd fant bf seg en ny dame, så det ble aldri noe av parterapien vår og det hadde det nok ikke gjort uansett. Jeg fant fort ut hvor bra jeg hadde det uten han, og begynte å planlegge min fremtid alene. Ikke lett fordi man hele tiden tenker på barna, som mister mye tid med pappa om man drar.

 

Den dag i dag har jeg og barna det mye bedre. Vi har alle sammen en god tone, og alle er glade og blide. Ingen er redde, lei seg og nedstemt. Samarbeide mellom meg og BF er bedre, etter mye jobbing! Det endte med en skikkelig nedtur, hvor politiet var inni bildet. Men i dag går det veldig mye bedre :)

 

Jeg ville bare fortelle deg at deg dårlige samvittigheten går over med tiden. Du vil se hvor bra både du, BF og barna vil få det :) Og da er det verdt alt sammen :)

 

Ønsker deg masse lykke til HL! Huske at dette ordner seg :)

 

Anonym poster: 0f09d7ea96f6da4cd338cbeb19cf8b34

Skrevet

Takk for svar.

Kjekt å høre hvordan det har vært for andre.

Må si jeg er veldig ulykkelig. For min mann spiller ut ignoreringskortet nå.

Som det ikke spille noen rolle for han at jeg har dratt hjemme i fra og tar ingen kontakt.

Går med en tung stein i magen. For en del av meg er så forferdelig sliten og ulykkelig over hvordan ting har blitt slik og vil vekk.

Og en annen del av meg vil sørge over et eventuelt tap. Nesten som å miste noen i døden. Sørge over å miste de fine periodene og den sterke angsten over om "tenk om det er min feil".

Kan man drive et menneske til vanvidd så de fremstår som en diagnose?

Jeg er blitt et defensivt menneske som er blitt redd for mye.

Han er offensiv og vil, vil, vil.

Jeg bruker så mye energi på å forholde meg til hans liv og bremse visse voldsomme ønsker som popper opp i han hele tiden at jeg føler jeg mister meg selv.

Men når det er sagt så har jeg ennå meningene mine i behold og står for de.

 

 

HI

 

 

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet

Du kan ikke ha det slik! Du har virkelig gjort alt for at det skal fungere, noe mer enn det kan du ikke. Og hvis mannen din ikke er der, så kommer dere ikke videre... Uansett ønsker jeg deg all lykke, og håper ting blir bedre for deg!

Skrevet

Ta et lydopptak der han sier disse tingene, saann i tilfelle.

 

Anonym poster: 9c04967316cf394ec87a1b03e24bef79

Skrevet

Kan gjerne prøve lydopptak.

Men føler der er få poeng og hente ved å fortelle det til venner og familie her vi bor.

Jeg kom tilflyttende inn i hans nettverk. Så selv mine egne venner er venner jeg har fått via hans venner. Hans familie hadde ikke hørt på meg om jeg kom på døra med lydopptak der han banner og steikte. De er veldig subjektive. Det fikk jeg sel erfare da svogeren skilte seg.

Så føler meg maktesløs.

 

Guri malla, er så deppa nå :(

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet
Ta et lydopptak der han sier disse tingene, saann i tilfelle. Anonym poster: 9c04967316cf394ec87a1b03e24bef79

 

Eller i det minste skriv en logg! Det vil hjelpe deg.. Det kan du jo gjøre de dagene du er på hytta nå?

 

Jeg ville også tatt en telefon til en jeg stoler på, mor, søster. Fortalt hvordan det egentlig står til...

Skrevet

Stakkars deg, Hi. Har han vært sånn i 13 år, eller har han forandret seg?

Skrevet

Familien din vil nok støtte deg! Barnefar her var helt lik, bare verre. Det var kritisering, latterliggjøring, kjeft, skriking og utakk døgnet rundt. Alle trodde han var verdens herligste. De skrøt han opp i skyene på barsel etter ungene kom, vel så lenge det var andre der var det ok så fort vi var alene var det et helvete. Der lå jeg og hadde akkurat født tvillinger, måtte ha blodoverføring og hadde hatt svangerskapsforgiftning, ganske redusert mao, og han lå på sykehuset med meg men gjorde ikke noe annet enn å kjefte, smelle, skrike og kaste ting vegg i mellom. For å ikke snakke om å være sint og bitter på meg før at jeg var litt skarp mot han under fødselen. Bare en illustrerende fortelling. Sånn har han holdt på siden... Jeg ba han gå i terapi, ba om parterapi, psykolog, sinnemestring og han sa jada jada, men gjorde ikke en dritt. Så jeg gjorde det slutt! Da mente han plutselig gå å få hjelp, jeg sa flott det men jeg blir ikke sammen med deg igjen fordi du sier du skal, og kanskje heller ikke om du gjør det, men det er ihvertfall eneste sjangsen du har. Det er 6 mnd siden bruddet og han har enda ikke gått å fått hjelp, enda han elsker meg enda og plager vettet av meg med sin "kjærlighet" og psykopat tendenser om hverandre .Konklusjonen er ihvertfall at du må be han oppsøke hjelp og stå på det. Jeg ville heller ikke "gått tilbake" før han har gjort noe aktivt heller. Og gjør han det ikke så er han ikke verdt deg!!!!!! Du har det bedre alene.. og folk vil forstå, men ikke legg ut i det vide og det brede for å få sympati for det kan fort brukes mot deg. De fleste vet fortsatt ikke hvorfor jeg ikke er sammen med barnefar, men de er åhlraite mot både meg og han uansett. Og hvis mannen din er så godt likt så bygger han antageligvis ikke relasjonene sine på drittslenging heller, mest sannsynlig vil han ikke si så mye om det..

 

Anonym poster: 40ee2b8645f08026a073cb89bf4e9118

Skrevet

Huff. Han hørtes ikke stabil ut #19. Utrolig vanskelig det skal være for enkelte menn og forstå at de ikke oppfører seg bra.

Tror filmindustrien har en litt for glamorøs vinkling på menn som holder på å miste ei dame.

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet

Han der er ikke bipolar, men psykopat!! Han driver med psykisk mishandling, og du blir brutt ned dag for dag til det ikke er mer igjen av deg. Kom deg vekk!!! Og snakk høyt om det som skjer, til alle som vil høre. Det finnes en sjekkliste for psykopatiske trekk, fant en side som het www.epitel.info , se om han har noen av de trekkene.

 

Anonym poster: 2ca8b464f2145f467fca9df957013edd

Skrevet

Jeg lurer på hvorfor sånne menn fungerer så bra med venner og kollegaer. Men så dårlig hjemme.

 

Anonym poster: 2e1e9b1fcd4101bb77a1c3e58b26ac26

Skrevet

Han der er ikke bipolar, men psykopat!! Han driver med psykisk mishandling, og du blir brutt ned dag for dag til det ikke er mer igjen av deg. Kom deg vekk!!! Og snakk høyt om det som skjer, til alle som vil høre. Det finnes en sjekkliste for psykopatiske trekk, fant en side som het www.epitel.info , se om han har noen av de trekkene.

 

Anonym poster: 2ca8b464f2145f467fca9df957013edd

 

Jeg tror ikke han er psykopat. Det har jeg opplevd tett på. Men at han har en del psykopatiske trekk er ikke tvil om når han er sur og går inn i offerrollen sin. Da synes han forferdelig synd på seg selv og alle problemer i hans liv kan spores tilbake til da jeg kom inn i hans liv. Han tror livet hadde vært en lek uten meg. Og ingen andre har så iniativløs, kalde, slemme og vanskelige koner.

Han er på varnenivå når det kommer til samhandling og kommunikasjon mellom to voksne i et parforhold. Og forstår ikke at mine vrangsider er et resultat av sin egen oppførsel.

 

Hi

 

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Skrevet

Ikke så bra.

 

Anonym poster: dcd5dfe59899fe8ee3904e57a3c16124

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...