Inspirert; hva hadde du sagt til ungen din..

[ærlig talt]

dersom du fikk beskjed om at h*n hadde bitt en annen unge i barnehagen?

 

Biting irriterer meg grenseløst, mine 2 har kommet hjem med bitemerker flere ganger, men har aldri selv vært "biteren" ( som jeg vet om, i hvert fall).

[Anonym bruker]

Hva mener du foreldrene skal gjøre med ett problem bhg har? Vår ene gutt bet i Bhg, aldri hjemme. Vi har to barn til som aldri har bitt hverken hjemme eller i Bhg. Bhg har ett problem de må løse, gjerne i samarbeid med foreldrene, men hvis du tror foreldrene alene kan fjernstyre ungene i Bhg tar du grundig feil!

 

Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

[☆☆☆]

Ville sagt at det ikkje er lov, og at det er vondt for dei som blir bitt.

[Gjest Kira bjeffer!]

Min eldste hadde en periode hvor hun var "biteren" i bhg. Må innrømme at jeg synes det var ganske fælt, og ble litt frustrert. Det var verre når hun bet andre enn når hun ble bitt selv! Heldigvis varte det bare noen uker.

 

Vi avtalte med bhg om at hun skulle få samme reaksjonen der som hjemme. Når hun bet ble hun tatt bort fra leken eller de andre barna, og vi satt oss ned sammen med henne for å fortelle at slikt gjør man ikke. Samtidig som vi spurte hvorfor. Ettersom hun var såpass ung, så var det vanskelig for henne å forklare følelsene sine. Men vi følte ihvertfall at det gikk veldig fint. Og som sagt, så varte det bare noen uker.

 

Biting er en skikkelig uting, og vår bhg tok heldigvis tak i det med en gang. De prøvde også å se hvilke situasjoner som førte til det, og være i forkant.

Endret 8. november 2012 av Kira bjeffer!

[ærlig talt]

Hva mener du foreldrene skal gjøre med ett problem bhg har? Vår ene gutt bet i Bhg, aldri hjemme. Vi har to barn til som aldri har bitt hverken hjemme eller i Bhg. Bhg har ett problem de må løse, gjerne i samarbeid med foreldrene, men hvis du tror foreldrene alene kan fjernstyre ungene i Bhg tar du grundig feil!

 

Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

 

Hva ungene mine gjør i barnehagen vil så absolutt involvere meg. Du kan ikke si det er barnehagens fulle ansvar. Hvis barnet ditt mobber noen på skolen, er det da kun skolens ansvar å ordne opp?

[Fire småtroll]

Jeg har opplevd en gang å få den beskjeden, ene datteren min hadde bitt en annen jente i barnehagen (de var begge under 2 år gamle).

 

Jeg kunne jo ikke gjøre så mye annet enn å si at det ikke er lov, at det gjør vondt og det må vi aldri gjøre. Heldigvis skjedde det aldri igjen.

 

Men har opplevd noen ganger at et av barna har blitt bitt av andre, det er bare sånt som kan skje. Et frustrert lite barn klarer ikke uttrykke et eller annet og biter isteden... De er heldigvis flinke i barnehagen til å følge opp når slikt skjer, for et lite barn biter jo ikke av pur ondskap, så det må få hjelp til å kanalisere sinne, frustrasjon, oppmerksomhetsbehov eller hva det måtte være på annen måte.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt en alvorlig prat med ungen! (Tilpasset alder selvsagt)

Jeg synes biting er en forferdelig uting, og mellomste her har hatt tendenser. Har slått svært hardt ned på det, type timeout, noe jeg svært sjelden tyr til. (Når det har skjedd hjemme , mot lillesøster) Det har ikke skjedd på veldig lenge, så må vel ha hatt en virkning. <br /><br /> Anonym poster: a756935d3cccce5d2dc5c163f19e8e5f

[Anonym bruker]

Hva mener du foreldrene skal gjøre med ett problem bhg har? Vår ene gutt bet i Bhg, aldri hjemme. Vi har to barn til som aldri har bitt hverken hjemme eller i Bhg. Bhg har ett problem de må løse, gjerne i samarbeid med foreldrene, men hvis du tror foreldrene alene kan fjernstyre ungene i Bhg tar du grundig feil! Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

Hva ungene mine gjør i barnehagen vil så absolutt involvere meg. Du kan ikke si det er barnehagens fulle ansvar. Hvis barnet ditt mobber noen på skolen, er det da kun skolens ansvar å ordne opp?

Når barnet er 1,5 år som i vårt tilfelle kan du fint si til han at det ikke er lov, men det når nok ikke frem forstår du! Her må barnehagen sette inn tiltak! Samme gutten som bet når han var 1.5 år er i dag 6 år. Skulle jeg høre at han skaper problemer på skolen tar jeg tak i det selv, men forventer at skolen gjør det samme. Du vet vel at en 6 åring forstår hva du sier til den og har en langt bedre impulskontroll enn en på 1,5 år? Det tror de fleste fatter! Men kanskje ikke du og dine likesinnede..., dere vil nok merke det etterhvert!

 

Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

[Anonym bruker]

Hva mener du foreldrene skal gjøre med ett problem bhg har? Vår ene gutt bet i Bhg, aldri hjemme. Vi har to barn til som aldri har bitt hverken hjemme eller i Bhg. Bhg har ett problem de må løse, gjerne i samarbeid med foreldrene, men hvis du tror foreldrene alene kan fjernstyre ungene i Bhg tar du grundig feil! Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

Hva ungene mine gjør i barnehagen vil så absolutt involvere meg. Du kan ikke si det er barnehagens fulle ansvar. Hvis barnet ditt mobber noen på skolen, er det da kun skolens ansvar å ordne opp?

Når barnet er 1,5 år som i vårt tilfelle kan du fint si til han at det ikke er lov, men det når nok ikke frem forstår du! Her må barnehagen sette inn tiltak! Samme gutten som bet når han var 1.5 år er i dag 6 år. Skulle jeg høre at han skaper problemer på skolen tar jeg tak i det selv, men forventer at skolen gjør det samme. Du vet vel at en 6 åring forstår hva du sier til den og har en langt bedre impulskontroll enn en på 1,5 år? Det tror de fleste fatter! Men kanskje ikke du og dine likesinnede..., dere vil nok merke det etterhvert!

 

Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

 

I alle dager, for et arrogant svar! Ufyselig!

 

Anonym poster: a756935d3cccce5d2dc5c163f19e8e5f

[ærlig talt]

Hva mener du foreldrene skal gjøre med ett problem bhg har? Vår ene gutt bet i Bhg, aldri hjemme. Vi har to barn til som aldri har bitt hverken hjemme eller i Bhg. Bhg har ett problem de må løse, gjerne i samarbeid med foreldrene, men hvis du tror foreldrene alene kan fjernstyre ungene i Bhg tar du grundig feil! Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

Hva ungene mine gjør i barnehagen vil så absolutt involvere meg. Du kan ikke si det er barnehagens fulle ansvar. Hvis barnet ditt mobber noen på skolen, er det da kun skolens ansvar å ordne opp?

Når barnet er 1,5 år som i vårt tilfelle kan du fint si til han at det ikke er lov, men det når nok ikke frem forstår du! Her må barnehagen sette inn tiltak! Samme gutten som bet når han var 1.5 år er i dag 6 år. Skulle jeg høre at han skaper problemer på skolen tar jeg tak i det selv, men forventer at skolen gjør det samme. Du vet vel at en 6 åring forstår hva du sier til den og har en langt bedre impulskontroll enn en på 1,5 år? Det tror de fleste fatter! Men kanskje ikke du og dine likesinnede..., dere vil nok merke det etterhvert!

 

Anonym poster: 93f3de99c692cfbe039da23a25c7259f

 

Jøss, du trenger ikke være nedlatende!

Jeg vet godt det er forskjell på en ettåring og en seksåring Jeg dømmer på ingen måte små barn som biter, det er jo et uttrykk for et eller annet. Jeg dømmer heller ikke foreldre til "bitere". Jeg lurer simpelthen bare på hva folk sier hvis unga biter.

[4Hjerter]

Vår sønn hadde en periode i 2-3 årsalderen at han bet både lillesøster og i barnehagen.

Vi forklarte han så godt vi kunne at det ikke var lov og at det gjorde vondt!

 

Ingenting hjalp, før vi sa til fetteren på samme alder at han bare kunne få bite igjen....(ikke særlig pedagogisk) -men det hjalp faktisk!!! Etter ett saftig bitt i ryggen beit aldri gutten igjen!! Tror han fikk totalt sjokk;-) hehe..

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg har en biter. Nå er han over 8 år, og biter heldigvis sjelden nå, men det skjer. Læreren ringte hjem for noen uker siden, og vi avtalte da at han skulle miste datatid på skolen, ettersom det var der episoden skjedde.

 

Jeg fikk han til å forklare hvorfor og sa at han måtte finne en annen måte å reagere på når han ble sint. Han foreslo selv å gå for seg selv litt. Jeg sier at det gjør vondt, og spør hvordan han hadde likt om det var motsatt, men dette vet han.

 

Han har bitt siden han var liten.

[Marias26]

Det er ganske vanlig at små barn biter. De er for små til å uttrykke seg så veldig verbalt ( annet en ved skrik, nei osv.), og de blir fort frustrerte når noen tar en leke ifra dem, de blir uenige om noe eller lignende. De har også dårlig impulskontroll, og da er det lett å dytte, slå eller bite. Det er slik de uttrykker sinne og frustrasjon. Her snakker vi om små barn 1-3.

 

Men heldigvis varer bitingen som regel en veldig kort periode. Jobber i bhg selv, og der tar vi "biteren" ut av situasjonen, gir strengt beskjed om at biting er forbudt, og så gir vi masse trøstende oppmerksomhet til den som ble bitt. Da føler gjerne "biteren" seg alene, og skjønner at det er negativt.

 

Som mor gjør jeg det samme. Min gutt hadde et par uiker på småbarnsavd der han bet de andre. Dersom jeg oppdaget det, så satte jeg han på benken, og ga streng beskjed om at biting var forbudt. Så snudde jeg meg til den som ble bitt, og trøstet og klemte han/henne. Overså min egen sønn, mens jeg trøstet den andre. Da ble lillegutt veldig lei seg. Var ikke mange gangene det skjedde, heldigvis.

[ærlig talt]

Det er ganske vanlig at små barn biter. De er for små til å uttrykke seg så veldig verbalt ( annet en ved skrik, nei osv.), og de blir fort frustrerte når noen tar en leke ifra dem, de blir uenige om noe eller lignende. De har også dårlig impulskontroll, og da er det lett å dytte, slå eller bite. Det er slik de uttrykker sinne og frustrasjon. Her snakker vi om små barn 1-3.

 

Men heldigvis varer bitingen som regel en veldig kort periode. Jobber i bhg selv, og der tar vi "biteren" ut av situasjonen, gir strengt beskjed om at biting er forbudt, og så gir vi masse trøstende oppmerksomhet til den som ble bitt. Da føler gjerne "biteren" seg alene, og skjønner at det er negativt.

 

Som mor gjør jeg det samme. Min gutt hadde et par uiker på småbarnsavd der han bet de andre. Dersom jeg oppdaget det, så satte jeg han på benken, og ga streng beskjed om at biting var forbudt. Så snudde jeg meg til den som ble bitt, og trøstet og klemte han/henne. Overså min egen sønn, mens jeg trøstet den andre. Da ble lillegutt veldig lei seg. Var ikke mange gangene det skjedde, heldigvis.

 

Å gi "offeret" positiv oppmerksomhet høres lurt ut. Kan det overføres til andre hjemmesituasjoner? F. eks er minsten på 3 år fæl til å dra i og dytte 4 åringen..