På'n_igjen! Skrevet 7. november 2012 #1 Skrevet 7. november 2012 skal forsøke å forklare så godt jeg kan. må først si at barnevernet ikke er aktuelt i denne saken. min sønn er 7 år og vi bor på landet. det er langt imellom gårdene. vi flyttet hit for 3 år siden, og koselig nok bor det 3 barn på nærmeste gård. de er 7, 9 og 12 år. de bor hos faren, og moren bor mange mange mil unna. de er der svært sjeldent. min sønn og jenta har fått kjempe kontakt. de går i samme klasse på skolen og siden det er et lite sted og ingen andre barn nærheten leker de ofte sammen. problemet er at faren ikke har tid til barna. han jobber utrolig mye, og er bonde i tillegg til mye annet. vil ikke skrive for mye om han. han er ekstremt koselig, og en flink far ellers, men ungene kommer hjem etter skolen alene og må ofte klare seg alene hele dagen. dette inkluderer å gå i seng på egenhånd. jenta har vært hos oss nesten hver dag, og merker hun har et stort behov for er voksen menneske som har tid til henne. vi har hatt henne på middag her nesten hver dag, hun sover her innimellom (som regel fordi jeg har fått vite at faren skal være borte hele kvelden, og jeg synes ikke det er forsvarlig å la unger i den alderen være alene om kvelden / natta. hun får jo ikke gjort lekser, men jeg gjør det med henne. og jeg kjører henne til og fra fotball trening fordi faren ikke har tid. problemet er at nå har faren sakt til jenta at hun er her alt for mye å bedt henne la oss være i fred ! jeg hsr gitt tydelig utrykk tror jeg onsdag at hun er velkommen, men hva burde jeg gjøre for at han heller skal ringe meg å spørre om hjelp kontra at hun må ta vare på seg selv ? noen vil nok hetse meg fordi jeg ikke melder, men jeg vet at det hadde blitt funnet ut av og at vi hadde blitt støtt ut fra bygda. dessuten er han som sakt en flott far ellers, og er glad i barna sine. hvordan går jeg frem uten at han skal føle seg krenket ?
På'n_igjen! Skrevet 7. november 2012 Forfatter #2 Skrevet 7. november 2012 må også si at jeg kjenner faren svært godt Og han hjelper oss med gården vår og vi har en veldig god tone :-)
Love my kidz Skrevet 8. november 2012 #3 Skrevet 8. november 2012 Hvis dere har såpass god tone må det da gå an å forklare ham skikkelig hvordan jenta føler over å være så mye alene. Hvis dere synes at det er greit at jenta er mye hos dere er jo det en utrolig gunstig løsning, men det bør jo være i litt mer organiserte former. Forklar ham at så små barn har behov for den nærheten du gir henne og spør om han ikke ser nytten i den hjelpen du gir ham. Skjønner at han må jobbe mye for å få ting til å gå rundt, men det skal jo ikke gå utover ungene på denne måten. Regner med at barnas mor ikke er så mye mer egnet, er vel en årsak til at de ikke er der så mye. Tror ikke han skjønner alt så godt jeg, han ser virkelig ikke barnets behov. Hjelp ham å forstå, er jo uhørt at en sjuåring må stelle seg og legge seg alene, selv om søsken hjelper til. Niesen min er 9 år (som mellomste hans), og hun er veldig sårbar om kvelden. Barn trenger da omsorg og nærhet! Vanvittig synes jeg, er omsorgssvikt ja, men hadde prøvd enda mer å få denne mannen til å forstå før man evt sender bekymringsmelding til bv.
Love my kidz Skrevet 8. november 2012 #4 Skrevet 8. november 2012 Og så vil jeg gi deg ros for din omsorg for jenta, du er et godt menneske
Guttemor77 Skrevet 8. november 2012 #5 Skrevet 8. november 2012 Det er omsorgssvikt. Du må si fra til noen! Hva med den stakkars 12-åringen som er ansvarlig for to yngre søsken?
jippijegharfødt Skrevet 8. november 2012 #6 Skrevet 8. november 2012 Hvor er 7 og 9-åringen når 12-åringen er hos dere? Ikke bra at så små er så mye alene hjemme.
På'n_igjen! Skrevet 8. november 2012 Forfatter #7 Skrevet 8. november 2012 det er 7 åringen som er hos oss. ikke de på 9 og 12. vi hjelper også til med barnet på 9, men det er jenta som det er vanskeligst for siden hun er yngst og jente blant 3 gutter. mor er ikke i bildet kan jeg vel si. jeg føler stor så sant jeg hiver meg inn her og klarer å stille opp trenger ikke bv å kontaktes. jeg har prater med han om det litt nå og han er positiv til å få hjelp av oss. jeg vet de er glad i faren sin og dersom det blir sak ut av det må vi faktisk flytte. det er ikke noe å skyve under en stol. han er herifra og er godt likt i bygda mens vi bare har bodd her i noen år. jeg vil også stille opp økonomisk for henne. han så selv at jenta trenger en kvinnelig voksenperson og jeg tar gjerne på meg jobben. Hadde det vært misbruk i bildet hadde det ikke vært tvil. jeg hadde sladret, men her er en far som prøver så godt han kan og som innrømmer at han ikke strekker til. han har nå også godtatt hjelp. det er likevel noen ting som er uklart... arrangement på skolen, og innkjøp av tøy, (vet hun mangler ting)lommepenger når det er arrangement osv. jeg tar på meg kommunikasjonen mellon lærer delvis. hun er ei flittig jente som vi er blitt utrolig glade i. jeg vet dette vil bli utfordrende og at det vil kreve mye av oss, men jeg er klar for ansvaret.
Guttemor77 Skrevet 8. november 2012 #8 Skrevet 8. november 2012 Er jo ikke nødvendigvis sånn at barnevernet fjerner barn da... Prøv å overtale han til å kontakte de selv så kan han sikkert få hjelpetiltak. Kanskje du til og med kan lønnes for jobben du er villig til å gjøre?
jippijegharfødt Skrevet 11. november 2012 #9 Skrevet 11. november 2012 Kjempefint det du gjør for jenta. Men syns ikke de på 9 og 12 skal behøve å være så mye alene, selv om du sier at du hjelper til litt med 9-åringen. Etter min foreldre-standard så er det et minimum at ungene normalt spiser middag sammen med en av foreldrene eller annen voksen, får hjelp med lekser og at en 9-åring ikke er alene helt til leggetid. Barn trenger voksenkontakt. Selv om de på 9 og 12 klarer mye selv, så betyr ikke det at de bør overlates til seg selv. Det du beskriver mener jeg er helt uakseptabelt. Skjønner at det er vanskelig for dere, men mener samtidig at de eldste barna blir sveket her.
lille sprelle Skrevet 11. november 2012 #10 Skrevet 11. november 2012 Si til faren at det er bare koselig at minsten er hos dere og at hun gjerne må være det så mye hun har lyst. Det betyr at ditt barn har en å leke med. Jeg tror denne problemstillingen finnes like mye i familier der mor og far skal gjøre karriere som på landet. Det er bare ikke så synlig der.
Gjest yrild Skrevet 11. november 2012 #11 Skrevet 11. november 2012 Jeg ville bare sagt veldig tydelig ifra til faren at hun er alltid vellkommen hos dere og at du gjerne kjörer henne paa trening etc etc. Dette höres jo litt ut som i gamle dager... All äre til deg og din familie for at der er saa rause og tar ekstra vare paa jenta :-)
jippijegharfødt Skrevet 11. november 2012 #12 Skrevet 11. november 2012 Kjenner flere som er karrieremennesker som kommer sent hjem fra jobb og som er på møter om kvelden. Bor i en by. Det mest ansvarlige, hvis man ikke har tid til å ta seg av barna, er å skaffe seg en au pair eller lempe en del av ansvaret over på besteforeldre. Er ungene mye alene på kvelden så blir det lagt merke til her og.
BikkjeBisk Skrevet 12. november 2012 #13 Skrevet 12. november 2012 Kanskje dere kan bli en avlastningsfamilie for ham? Foreslå det å skryt masse av barna hans å si at dere synes det er så kjekkt å ha dem der hos dere. Kanskje han synes det er enklere når det er litt mere "ordnet"?. Men jeg skal ikke si det for sikkert, men får ikke avlastningsforeldre penger for dette? Noe som gjør at han kanskje ikke får så dårlig samvittighet ovenfor dere
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå