Usikker fremtid

[Frankie88]

Hei,

 

Er en ung mann på 24 år som tenker mye på fremtiden om dagen.

Ligger for øyeblikket i en seng i ett lite rom på avrusning og tankene flyr, jeg er frivillig på avrusning da jeg har skjønt at dette ikke går mer! Uansett, I går fikk jeg telefon av en mindre fornøyd huseier å jeg må flytte ut innen 1. Des. Har lite eller null nettverk av familie eller venner som har midler til å hjelpe meg ut av situasjonen, er fosterbarn og mine "venner" driver med narko.

 

Det som skremmer meg mest nå er hva som venter meg når jeg er ferdig her på avrusninga? Burde jeg finne jobb? Skifte miljø? Få fast forhold? Det siste jeg vil er å havne utpå igjen så jeg prøver og finne en løsning før jeg blir sendt tilbake til livet. Noen som har forslag? Beklager rotete spørsmål men sliter med å formulere alle tankene som flyr, var uansett godt og få skrevet noe her:-) Takk for at du gadd og lese! Setter pris på svar.

[Anonym bruker]

For det første: GRATULERER! Du har gjort et flott valg!

For det andre bør du gå til NAV og høre om de har noen tiltak. Få deg en jobb. Skift miljø. Det er det viktigste. Har du ingen familie som kan hjelpe deg?

[linniken]

Synes du skriver godt.

 

Bopæl og jobb er det viktigste nå. Har du inget nettverk overhodet? Lov meg at du styrer unna gamle "venner".

Du er for verdifull til å "gå i hundene".

 

Med dine ressurser- som lyser klart igjennom innlegget ditt- kan du nå så lagt du bare vil. Investér i DEG!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Vil tro at det jobber noen sosionomer el. på avrusningsstedet. Snakk med dem og brukt tiden på avrusning til å bli frisk, og så til å legge videre planer for fremtiden.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Så bra du har tatt tak i livet ditt og tatt et valg ang rus!

 

Snakk med de støttepersonene du har der du er til avrusing. Få hjelp til å sette i gang prosessen for hva som skal skje når du er ferdig avruset. Kanskje bør du flytte til et helt annet sted for å kunne skifte miljø slik at du har mulighet til å begynne på nytt? Du bør ha en oppfølging på hvor du skal bo, husvære, aktivitet og støttepersoner i kommunen der du skal bo. Det er viktig at du ikke kommer ut uten å ha noen form for aktivitet, da blir dagene for lange. Er det mulig å koble inn nav ift arbeidspraksis, for eksempel? Jeg vet om noen i din situasjon som har fått jobb på gård under spesiell oppfølging langt fra der de har vanket i narkomiljøet.

Ta tak i alt det praktiske først, det viktigste er bosted, husvære og aktivitet samt oppfølging. Tenk også gjennom om det er interessefelt du har som gjør at du kan bli med i f.eks. en klubb eller forening, hvor alle samles pga samme interesse. Det trenger ikke koste så mye penger. Etter hvert får du bygget deg opp et lite nettverk og får venner, og et sted frem i tid venter kanskje en kjæreste og familie også Regner med at du ønsker deg familie siden du har funnet veien inn på dette forumet.

 

Jeg vet hvordan det er å ikke ha noe familie eller nettverk som kan stille opp. Men nettopp av den grunn er det viktig at du tar tak i alt praktisk og oppfølging nå før du kommer ut igjen i samfunnet. Du må ha noe konkret å forholde deg til slik at du i hvert fall har en form for sikkerhet på den måten. Deretter er det ett steg av gangen...

 

Ønsker deg masse lykke til videre i livet. Gå for det livet du ønsker deg, du har allerede tatt det viktigste steget med å frivillig gå til avrusning og å gjennomføre det

[Snuppelupp1988]

Står utrolig respekt av dette

 

Men jeg skal gi deg den harde sannhet, for du vil få en tøff kamp fremover. Den hardeste kampen du noen gan vil befinne deg i. Finne seg bopel er det første,så jobb (eller tiltak gjennom nav). Forbered deg på at nav ikke altid vil være samarbeidsvillig, så stå på dine krav, vær snill og imøtekommende så vil nav strekke seg langt for å hjelpe deg. Siste du må gjøre er å vise form for sinne.

 

Ta kontakt med Anonyme narkomane. Flotte mennesker som hjelper på alle områder. Der får du også et nytt nettverk som veit hva du går igjennom.

 

Du må også begynne med en aktivitet, trene f.eks. Eller når du har funnet deg en bopel så kan et lite dyr hjelpe (katt, fulg osv). Gir deg et ansvar om å ta vare på noen ved siden av deg selv. Kan gi deg mye i livet

 

Du har tatt den riktige veien og det finnes mange der ute som vil hjelpe

 

"Jeg har nå skrivi for min samboer som har vært rusnarkoman i 18 år. Han er nykter på andre året, har fått seg en liten gutt på 7 uker og meg som samboer , i en alder av 34 år"

 

Så vil virkelig si at dette klarer du

[Anonym bruker]

Så bra at du eier ditt eget prosjekt! Kjempeflott!

 

Men, har du ingen sted å bo etter endt avrusing? Hvor lenge skal du være? Er det korttid, eller langtidsbehandling du er på?

Jobber på avrusningsklinikk, og vi er pliktige til å hjelpe pasientene med å finne bosted før de forlater oss. Ikke finne det for de, men hjelpe til.

er det ingen sosionomer der du kan prate med? Ikke rush deg inn i et forhold, nå må du bruke tiden på å finne deg selv på ny. Og kutt ut rusmiljøet, da havner du bare tilbake igjen.

Det er beinhardt, men jeg ser mange som klarer det!! Dette kan du! Stå på!

 

Anonym poster: 589de24aa12eb006a0cf97fc513b009e