Gruer meg til å bli mamma til nr2, og være mamma til 2

[Mon tro..]

Hei

Jeg kjenner jeg har så dårlig samvittighet for sønnen min som blir 2 år akkurat 1mnd før termin.

Alle jeg kjenner vinkler det om jeg aldri kommer til å få tid til han når babyen kommer osv..blir helt uvel av tanken jeg...

Endret 6. november 2012 av Mon tro..

[Mintursnart?]

Det kommer nok til å gå helt fint. Innkluder han i mange ting, feks at han hjelper å finne bleier, tytten, osv. Kos litt ekstra med han når babyen sover osv. Går nok helt fint skal du se, spesielt når du er så oppmerksom på dette allerede nå. Er jo stort for han også som skal bli storebror :0)

[Februargullet2013]

Det kommer til og gå utrolig fint den første tida sover jo den lille masse,så da får du god tid med storebror Når Babyen er våken kan jo storebror være med på stellet og hente ting og sånt,det er sikkert veldig stas

[Annebolle]

Hei jeg har venter en liten jente til når som helst nå ( hadde termin i dag!) og den første blir 23 mnd i morgen. Jeg gruer meg også og frykter at de første dagene skal bli leie for henne. Det blir første gang hun sover borte fra meg mens jeg er på sykehuset og jeg tror hun kommer til å bli kjempe lei seg og gråte, se ned eller løpe og gjemme seg når hun ser meg med den lille i armene.

Hun trives heldigvis kjempegodt i barnehagen nå og er vant til lange dager der og at pappaen leverer og henter. Jeg har dårlig samvittighet for det, men hun har vært der fra 730 til 1640 den siste tiden. Jeg planlegger at pappaen henter henne som vanlig og triller lang tur med nybabyen når de kommer hjem. Da kan jeg og hun få halvannen time med kos og prat og spise før leggetid. Så får vi bruke helgene på å bli kjent alle sammen! Det viktigste for meg er at hun ikke føler at hun mister mammaen sin. De er jo så store og selvstendige barnehagebarn, men samtidig veldig små. Jeg håper det går fint:-)

[Lykkeligmed2]

Jeg tror sånt ordner seg, jeg var alltid mest sjalu, fordi mamma var mer opptatt av å passe på at storebroren min ikke skulle bli det.

 

Personlig synes jeg ofte at jeg leser om disse kosestundene mellom foreldrene og den første, men hva får baby nummer to som ikke den første fikk? Kanskje greit å få to samtidig, så slipper jeg å ha erfaring med utfordringen! Stedatteren min er 13 når barna blir født, så der er det nok lettere å møte forståelse og inkludere henne i jobben og kosen med barna

[Mon tro..]

Heia.

Takk for gode tilbakemeldinger!

Ja, alt i alt, så hadde jeg masse angst i nesten 8mnd når jeg fikk gutten min,og er jo redd for tilbakefall, selvom jeg ikke slipper angsten inn lengre. Nei han er aå ekstremt kosegutt, og det ha vært et tøft siste år, og fler sykehus besøk fremover, så jeg er jo redd for litt av hvert. Men det må jo bare gå bra da...får lære meg none triks underveis

Men dere som har barn med søsken så tett, hva gav dere når søster eller bror ble født til søsken?

[Nostalgia]

Det er 2 år og 2 mnd mellom mine to første... Den første tiden får jo babyen pupp også sover den jo mye:) Når du ammer kan du f. Eks ha lillegutt i sofaen ved siden av deg i armkroken med evt en bok.

Og når baby sover kan dere leke og kose mye:) etterhvert som månedene gikk fikk de mer å mer interesse for hverandre og alltid når jeg la eldste gutten fikk lillebror ligge i senga hans å bli lest og synget for sammen. Når jeg tenker tilbake på den tiden var den veldig koselig:) nå er guttene 4,5 og 6,5 år og nå slåss de.. Nesten mer slitsomt innimellom nå.. Men de ha jo også enormt glede av hverandre:)

[1. gang:) og engang til:)]

Jeg har 1.5 år mellom mine og var super redd for at storebror skulle føle seg utenfor. Det var så ille at jeg gikk store deler av svangerskapet og var deprimert, jeg var så redd for at jeg ikke skulle ha nok kjærlighet til begge! Men når babyen kom så ordnet alt seg av seg selv. Storebror var super stolt av babyen og var med og tittet og koste. Han har alltid vært veldig mammadalt, og er d fortsatt. De er i dag tre og 1.5 år og supre venner. Det kommer til å ordne seg helt fint for deg! Slapp av og nyt tiden sammen:)

[Mamma til to guttegull]

Mine gutter er det 23 mndr i mellom og det har gått kjempebra. Det beste rådet jeg fikk var å ikke ha babyen på "fanget" første gangen storebror kom for å hilse på. Nå er lillebror fem mndr og de har stor glede av hverandre allerede. (storebror er ikke i bhg mens jeg har permisjon, så de er sammen hele tiden).

 

Kommer holt sikkert til å gå bra

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hva folk sier må du ikke ta til deg. Det er DINE barn, som har SITT levesett å være på. Ikke alle er like, og jeg tror bare man må innstille seg positivt og ta det som det kommer jeg blir også mor til 2 med 4 års mellomrom, men vet jo ikke noe bedre hva jeg går til for det om. Jeg har jo bare erfaring med ett barn, og før det ingen barn. Men jammen har det gått allright for det om Lykke til og tvi-tvi!