Gå til innhold

Krise i parforholdet...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

 

Jeg lurer på hvordan man vet om forholdet går mot slutten... Jeg har verdens beste sambo, han er snill, omtenksom, en fantastisk far, god jobb og flink rundt huset- stort sett PERFEKT mann!!!

 

Men... Jeg føler han er min venn, ikke min kjæreste... Jeg har aldri lyst på sex, kan gjerne kose, men har vi sex, så tenner jeg ikke i det hele tatt!

Det har vært slik ca 1 1/2 år nå og jeg begynner virkelig å lure på hva som er problemet.

Vi har to barn sammen på 1 og 3 år.

 

Håper på litt feedback fra dere!

 

Ha en fin dag

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vil bare si at dere nå er inne i den absolutt mest kritiske perioden i et parforhold. Småbarnsfasen dreper, særlig etter at nr 2 har kommet. Hvis du holder ut kompislivet en stund til, vil det med all sannsynlighet ta seg opp når dere kommer dere opp av småbarn-sumpa. Hvis dere jobber for det og vil det, naturligvis.

 

Et parforhold går i bølger, noen ganger er man i en bølgedal. Personlig syns jeg man ikke skal gi opp for lett. Tenk deg om - vil livet bli noe mer attraktivt med delt omsorg og alt dette medfører? Hverdagslivet kommer i et evt nytt parforhold også.

Skrevet

Vil bare si at dere nå er inne i den absolutt mest kritiske perioden i et parforhold. Småbarnsfasen dreper, særlig etter at nr 2 har kommet. Hvis du holder ut kompislivet en stund til, vil det med all sannsynlighet ta seg opp når dere kommer dere opp av småbarn-sumpa. Hvis dere jobber for det og vil det, naturligvis.

 

Et parforhold går i bølger, noen ganger er man i en bølgedal. Personlig syns jeg man ikke skal gi opp for lett. Tenk deg om - vil livet bli noe mer attraktivt med delt omsorg og alt dette medfører? Hverdagslivet kommer i et evt nytt parforhold også.

 

Takk for svar!!

 

Jeg har tenkt tanken selv, men barna våre er veldig "snille" og vi sliter oss på ingen måte ut i forhold til de. Men jeg har merket stor forandring i følelseslivet og mine følelser i forhold til han. Jeg har absolutt ikke lyst å være alene med barna, vil jo at de skal vokse opp med både mamma og pappa... Men skal man gå på kompromis med seg selv og leve et "greit" liv, når man kanskje kunne funnet noe som var fantastisk? Ikke vet jeg... Men jeg savner å kjenne gleden og lysten til å være intim med mannen min. Jeg tenner slett ikke på han lenger :(

Skrevet

Nei, men gi det tid. Selv om livet går greit, så har dere ikke det fokuset på hverandre som dere hadde før dere fikk barn. Og jeg tenker det er litt tidlig å krisemaksimering for resten av livet. Se det an, er mitt råd. Men snakk om det, ta tak i det.

Skrevet

Nei, men gi det tid. Selv om livet går greit, så har dere ikke det fokuset på hverandre som dere hadde før dere fikk barn. Og jeg tenker det er litt tidlig å krisemaksimering for resten av livet. Se det an, er mitt råd. Men snakk om det, ta tak i det.

 

Skal jeg si til han at jeg ikke tenner på han lenger? Føler det vanskelig å si noe sånt...

Vi har snakket om manglende kjæresteforhold i et årstid nå, men har ikke blitt noe annerledes.

 

Takker for råd!

Skrevet

Kanskje ikke sånn rett ut akkurat det, det tipper jeg vil komme litt galt av sted. Men har du reflektert noe om hvorfor du ikke tenner på han? Det kan meget vel forandre seg bare forholdet blir nærhet mer, i tillegg til at dere blir mer dere selv når ungene blir større.

 

Men det er noe som heter fake it till you make it. Hvis du/dere er bevisste på å ta på hverandre, gi komplimenter, sende hyggelige meldinger etc, så vil det komme mer naturlig etterhvert.

Skrevet

Tror det er helt vanlig å ha det sånn... Dere har jo vært sammen lenge, så gnisten kan bli borte etterhvert. Hva med å ta en weekend bare dere to, da er det lettere å finne gnisten og kjærligheten igjen :-)

Skrevet

Får dere noe tid til dere selv som par? Ferie, en natt på spahotell,mulighet til å være dere selv uten ansvar, barn osv? Slippe å tenke på barna når en skal ha sex? Tenker om han virkelig er perfekt, sitter det mye i hodet og viljen. Viss du mener det du skriver om han, kan du vekke opp igjen det som mangler. Håper jeg ;) Lykke til!

Skrevet

Hei HI!

Sånn var det til oss en periode også, jeg skjønte ikke va som var galt da jeg ikke tente på han å ville ha sex men bare kose som om vi var verdens beste venner.. Det varte faktisk over 1 års tid, helt plutselig fikk jeg helt lysten tilbake å følte det nesten som om jeg var nyforelsket igjen:-D Vi har vært sammen i 10 år, jeg tror man må regne med en sånn periode også :-)

Skrevet

Det høres jo ut som du har alt du kan ønske i et forhold- unntatt sex.

 

Jeg tror du har en jobb å gjøre, rent mentalt sett. Tenner du på andre? Eller er lysten helt borte?

Bruk fantasi, porno el. litteratur(eller hva som helst som tenner deg!). Tenk mye på sex, hva du liker, hva du har lyst til å prøve ut osv. Kanskje det rett og slett er andre ting spm trigger deg nå. Tenk tilbake på tiden dere var nyforelsket. Kjenn etter i kroppen hvordan det var.

 

Sexlysten min gikk fullstendig i dvale en periode etter første barnet. Kunne føle motvilje mot å kysse e.tc. Jeg måtte rett og slett dytte meg selv i gang.

Sexlivet vårt tok seg litt og litt opp, men dette tok tid. Nå etter barn nr.2, føler jeg faktisk sexlivet er bedre enn på mange år!

 

Men jeg sa aldri at jeg ikke tente på mannen min- det tror jeg er drepen for et forhold. Vi snakket mye om det og rundt det. Tror det gjorde det enklere for han å takle. Vær flinke til å "varme" hverandre opp om lysten kommer mer. Gjør det ved litt småflørting gjennom dagen. Kanskje noen sms osv.

 

Ville også sjekket ut i forhold til prevensjonen, bruker du p-piller som tar lysten f.eks.

 

Lykke til- og gi det tid! Skjer ikke over natta dette.

 

 

Skrevet

En ting jeg glemte å si: Av egen erfaring så kunne jeg selv miste den perfekte mannen min pga jeg flyttet ut en periode. Vi fant tilbake til hverandre. Det er først nå jeg skjønner hvor heldig jeg er. Vi har det utrolig bra sammen nå! Men han kunne faktisk valgt å ikke ta meg tilbake. Og det er utrolig trist hvis det skulle skje med deg! Du bør absolutt ta følelsene dine på alvor! Prate sammen eller gå til samtale... Lykke til!

Skrevet

Takk for fine svar!!

 

Jeg tenner på andre ja... Liker ikke å innrømme det!

Jeg bruker kobberspiral, så hormoner skal ikke ha noe å si.

 

Jeg synes det er vanskelig å ha det slik, men jeg håper selvsagt det går over og gnisten kommer tilbake. At denne perioden har vart så lenge, gjør meg usikker på følelsene mine.

 

Mannen er virkelig perfekt, kunne ikke ønsket mer av en mann (utenom lidenskap og sexlyst)!

 

VI har reist vekk en helg iblandt, men det er ikke noen forandring. Vi skal vekk en helg i desember, på en kosert. Så får vi se om det hjelper litt på.

 

Sexlivet vårt er jo blitt kjedelig, alltid det samme og jeg føler det lite inspirerende. Har prøvd med porno, leketøy osv... Men uansett, så gjør det ikke noe for meg. For å være tilstede seksuelt må jeg fantasere samtidig, det synes jeg er ille :(

Skrevet

Først; at noen klarer å fantasere under sex er godt gjort. Ellers er det bare jeg som har dårlig fantasi. Jeg kan gjøre det her, alene :) men ikke mens jeg er opptatt!

 

Se porno, les fifty shades, også "bruker" du mannen til å fikse biffen istedenfor å gjør det selv! Han vil garantert pule ;)

 

Men en slik periode tror jeg er innom alle forhold :)

Noen ganger bare timer, andre i dagevis :) år og kanskje!

 

Håper det ordner seg ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...