Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #1 Skrevet 5. november 2012 Hadde nå funne den perfekte mannen.. Kjemien var på topp, verdiene delte vi, og samholde hadde vi.. Unger hadde vi og, hver for oss, men det var ingen hinder. Men så kom utfordringa.. Avstanden.. Og det bare gikk ikke.. han kunne ikke flytte, og ikke jeg heller.. Eller jg kan, men flytter da enda mer og lenger bort fra pappan til mine unger.. Så ett dilemma.. Så igår da.. etter en fin helg sammen med han, bestemte vi oss for å kutte..Kontakten vil vi prøve å holde..Men dette er tøft.. Jeg er på dette ståstedet nå at jeg ser faktisk ikke noe framtid sammen med noen mann jg.... Det er virkelig ikke håp!! Endten er de drittsekker, og finner ut etter ett halvt års tid at ungene er i veien.. eller så er de bare ute etter sex... men nå skal avstand også bli ett problem
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 5. november 2012 #2 Skrevet 5. november 2012 Huff så kjedelig! det er klart håp det er alltid håp! Du får bare begynne å kun se etter menn som bor i nærheten av deg =) Håper det ordner seg. Ikke stress, bare nyt livet og se hva som skjer.
Februargullet2013 Skrevet 5. november 2012 #3 Skrevet 5. november 2012 er jo få som er det egentlig bare ute etter sex,ellers så har jeg vert veldig heldig med de 4 jeg har hatt
Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #4 Skrevet 5. november 2012 er jo få som er det egentlig bare ute etter sex,ellers så har jeg vert veldig heldig med de 4 jeg har hatt sant nok.. men har nå vært borti 2-3 av de... HI
Søskendrøm<3 Skrevet 5. november 2012 #5 Skrevet 5. november 2012 Nyt singel-livet, og hygg deg med venninner. Det er som regel da man plutselig møter den rette :-)
HerGårDetUnna!!! Skrevet 5. november 2012 #6 Skrevet 5. november 2012 Den rette kommer når du har sluttet å lete Da kommer han snikende når du minst venter det
Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #7 Skrevet 5. november 2012 Jeg har en litt artig historie.. Jeg vet om en mann, han bodde på en øy i nordland (en liten øy ved Træna). Han var borte fra øya to ganger i hele sitt liv, 1. gang da han var i militæret. 2 gang da han var 67-68 år gammel. Siste gangen skulle han egentlig bare ut å fiske, men strømmen tok han, så han kom seg ikke inn til land. Han ble funnet av en annen båt etter 3 dager. Da ble han sendt til Bodø på sykehuset for skjekk. I bodø møtte han en sykepleier som nærmet seg 60år. De ble kjærester og hun flyttet sammen med han ut til øya der han var ifra. Der levde de sammen. Han er nå død og gravlagt på øya. Så lenge det er liv er det håp! Man møter den rette da man minst venter det.
Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #8 Skrevet 5. november 2012 Sant nok dette dere sier jenter... MEN er så lei av å høre at han kommer når du minst venter det. har vært singel i snart 2 år.. å det har bare vært dating men ikke blitt noe særlig.. Så håpet svinner jo hen desto lenger tida tar.. Men jeg er utadvent og jeg tar alltid sjanser.. Så sånn sett har jeg ikke gitt opp.. Har bare en tanke som ulmer inni meg som skremmer meg.. at jeg faktisk kan bli singel resten av livet.. For det klaffer jo aldri.. Jeg har mine ting, og jobber med det.. Så eg vokser jo hele tia.. men begynner å lure på om det egentlig er jeg som er problemet.. legger jeg for mye i det liksom? HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå