Avlastning eller ikke?

[Love my kidz]

Femåringen min er autist. Høytfungerende i likhet med Aspergers syndrom. Han er en herlig, aktiv og søt gutt, men også intens og krevende innimellom. Utredning startet da vi hadde de største utfordringene og diagnosen ble satt i vår.

 

Etter to år med hjelp av spes-ped i bhg og samtaler med tips og råd fra habteam og ppt og bhg, så har vi en gutt som fungerer utrolig godt. Neste år er han skolegutt. Jeg skrev en tråd tidligere angående ham og skolestart.

 

Det jeg går og funderer på nå er om vi skal søke avlastning eller ikke. "Alle" anbefaler oss det, men vi har avvist det av flere grunner, blant annet dårlig samvittighet. Hvorfor skal vi "sende ham bort" fordi vi ønsker noen stunder for oss selv, å få pause fra den intense omsorgen. Er så redd han ikke vil føle seg bra nok eller noe, samt at vi er redd for at de som passer ham ikke forstår ham like godt som oss, osv...

 

Saken er at vi er utrolig låst. Min familie bor 20 mil unna. Vi møtes noen helger og ferier og gutten kjenner de jo ganske godt, men er ikke så fortrolig med de at han vil ligge over. Han er selektiv på hvem han liker og holder flere på en viss avstand. Min mor har noen ganger passet ham hjemme hos oss, noen timer, men utover det nekter han. Når vi er hos dem, så blir han engstelig hvis jeg f.eks har gått en tur på loftet uten å sagt fra til ham først. Han er med andre ord veldig redd for at jeg skal forsvinne. En gang nærmest hyperventilerte han da min mor skulle passe ham.

 

Min manns familie bor i vår by, men moren er død og faren gammel og absolutt ingen omsorgsperson. Brødrene er sære enstøinger og jeg vil ikke at gutten skal være alene med noen de.

 

Vi har altså ingen som avlaster oss. Skal vi på noe må en av oss være hjemme eller så må vi droppe det vi skulle. Vi har med årene akseptert det på et vis og det er blitt vår livsstil. Men jeg kjenner mer og mer at det ikke er bra for noen av oss å gå så oppi hverandre hele tiden. Jeg tenker mer og mer på å skaffe avlastning.

 

Jeg vil ikke ha ham i en avlastningsbolig. Det fordi jeg ikke vil ha en ekstra "barnehage" der han må dele oppmerksomheten med andre med spesielle behov. Jeg er redd han ikke vil trives med det, samt lære seg fakter han ikke trenger. Han trenger jo å lære seg skikkelige sosiale regler, ikke lære nye rariteter, hvis dere skjønner hva jeg mener.

 

Jeg vil ha ham hos en normal familie, gjerne med barn selv, med ressurser til å gjøre morsomme aktiviteter. På den måten får han nye opplevelser og læring i det normale liv. Og vi får koblet av og tenke mer på oss selv. F.eks ta et glass vin/øl/mat med venner eller bare oss selv, gå på kino, trene, lese bok, gjøre ekstra ting i hjemmet osv.

 

Men så kommer den gnagende følelsen over at vi burde takle livet med ham som det er, ellers er vi dårlige foreldre.

 

Noen med innspill? What to do?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det. Er selv alene med en førsteklassing som ikke liker sove borte og sånn er det liksom bare. Kunne aldri falt meg inn sende han på avlastning for at jeg trengte være alene. Har da plenty med tid når han sover.

 

Ville heller knyttet meg til en barnevakt som kan bruke god tid på å bli kjent med gutten. Evt. støttekontakt som kan ta gutten med på svømming ++. Ikke fordi dere ikke klarer det selv, men fordi gutten over td kan bli tryggere på andre personer. Da kan dere bruke denne personene som barnevakt når det trengs på kveldene.

 

Det er min mening, men antagelig ikke det du var ute etter. Lykke til- hva dere enn gjør:)

[chiqita]

Jeg har også en gutt med autisme som utad fungerer godt.

Vi valgte avlastning for noen år siden og har ALDRI angret på det.!

Vi fikk først annen hver helg i en slik bolig, men det følte jeg absolutt ikke fungerte. jeg følte også at gutten aldri var hjemme og det ble i grunnen mer mas enn noe annet.

 

Vi fikk byttet til privat avlastning hver 3 helg, og det fungerer kjempefint.

Det er en enslig mann som er avlaster, og det er kun de 2 de helgene jr er der. Noe jeg har nesten har satt som ett krav da jr blir utrolig sliten av andre barn..

 

Jeg anbefaler deg absolutt å søke avlastning, det er så deilig for oss hjemme å få puste litt, få gjøre ting VI vil og der ikke alt må tilpasses jr.

 

Jeg mener man blir bedre foreldre av å få trekke pusten litt innimellom

Dere har jo en enorm jobb hjemme, og er du som meg så ser du det ikke selv engang - før du får fri fra "jobben" og kjenner det på kroppen

 

Dere er IKKE dårlige foreldre dersom dere velger avlastning!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han kanskje har gått av det. Nå vet jeg ikke så mye om diagnosen hans, men kanskje han har godt av å få litt flere omsorgspersoner (som er stødige og ordentlige) som han kan være med, og ha det fint med? At han tjener på dette, og at det er bra for han, og ikke bare dere..

 

Han er jo og tjent med 2foreldre som har overskudd til han.

[Anonym bruker]

Nå kjenner jeg ikke situasjonen på kroppen selv, men en av mine nærmeste venner har en gutt med autisme, omtrent på det nivået du beskriver. De har avlastningsfamilie og støttekontakt som tar med gutten ut på turer osv, ikke bare for deres skyld, men også fordi gutten skal få et større kontaktnett og få lære hvordan det fungerer i andre familier. Dette gav verdifullt utslag da han begynte på skolen, ved at han hadde lært at andre hadde andre regler, og at det gikk an å håndtere situasjonen sålenge han var trygg på de rundt seg, og fikk klare beskjeder om hva som skulle skje, og at mamma og pappa ikke forlot ham, men var der når han kom hjem..

 

men som flere her nevner, start gjerne med støttekontakt som han kan bli trygg på, og inkluder flere og flere i kretsen etterhvert.

[chiqita]

Glemte å si at det selvfølgelig er viktig med lang tilvenning og passe på at gutten din og avlaster har god kjemi.

[Love my kidz]

Jeg hadde ikke gjort det. Er selv alene med en førsteklassing som ikke liker sove borte og sånn er det liksom bare. Kunne aldri falt meg inn sende han på avlastning for at jeg trengte være alene. Har da plenty med tid når han sover.

 

Ville heller knyttet meg til en barnevakt som kan bruke god tid på å bli kjent med gutten. Evt. støttekontakt som kan ta gutten med på svømming ++. Ikke fordi dere ikke klarer det selv, men fordi gutten over td kan bli tryggere på andre personer. Da kan dere bruke denne personene som barnevakt når det trengs på kveldene.

 

Det er min mening, men antagelig ikke det du var ute etter. Lykke til- hva dere enn gjør:)

 

Jeg takker for svar, og er abolutt ikke uenig med deg. Jeg tenker jo både for og i mot, og vil ha alle mulige innspill.

 

Jeg har god mulighet til å gjøre ting etter han har lagt seg om kvelden. Som regel er jeg dog alt for sliten til å gjøre annet enn å synke nedi sofaen. Men det er ikke det verste, noen ganger trenger vi å ut av huset begge to, f.eks på foreldremøter og det hadde vært fint med kino osv. sammen. Så den avlastningen vi trenger vil jo fungere som en slags barnevakt som du sier. Men det kan ikke være hvem som helst.

[Love my kidz]

Jeg har også en gutt med autisme som utad fungerer godt.

Vi valgte avlastning for noen år siden og har ALDRI angret på det.!

Vi fikk først annen hver helg i en slik bolig, men det følte jeg absolutt ikke fungerte. jeg følte også at gutten aldri var hjemme og det ble i grunnen mer mas enn noe annet.

 

Vi fikk byttet til privat avlastning hver 3 helg, og det fungerer kjempefint.

Det er en enslig mann som er avlaster, og det er kun de 2 de helgene jr er der. Noe jeg har nesten har satt som ett krav da jr blir utrolig sliten av andre barn..

 

Jeg anbefaler deg absolutt å søke avlastning, det er så deilig for oss hjemme å få puste litt, få gjøre ting VI vil og der ikke alt må tilpasses jr.

 

Jeg mener man blir bedre foreldre av å få trekke pusten litt innimellom

Dere har jo en enorm jobb hjemme, og er du som meg så ser du det ikke selv engang - før du får fri fra "jobben" og kjenner det på kroppen

 

Dere er IKKE dårlige foreldre dersom dere velger avlastning!

 

Ja det er mer intenst enn jeg egentlig skjønner. Jeg tror også at det er slik for alle, men har mer og mer skjønt at det er faktisk ikke slik for alle. Men denne modningen min har tatt tid

[Heihånåerdetjuligjen]

Er det bare han dere har, eller er det flere barn i husstanden?

 

Støtter meg til det nr 2 sier, men det kommer litt an på om dere har flere barn å ta hensyn til da.

[Love my kidz]

Nå kjenner jeg ikke situasjonen på kroppen selv, men en av mine nærmeste venner har en gutt med autisme, omtrent på det nivået du beskriver. De har avlastningsfamilie og støttekontakt som tar med gutten ut på turer osv, ikke bare for deres skyld, men også fordi gutten skal få et større kontaktnett og få lære hvordan det fungerer i andre familier. Dette gav verdifullt utslag da han begynte på skolen, ved at han hadde lært at andre hadde andre regler, og at det gikk an å håndtere situasjonen sålenge han var trygg på de rundt seg, og fikk klare beskjeder om hva som skulle skje, og at mamma og pappa ikke forlot ham, men var der når han kom hjem..

 

men som flere her nevner, start gjerne med støttekontakt som han kan bli trygg på, og inkluder flere og flere i kretsen etterhvert.

 

Så sant så sant Hadde vært veldig positivt for gutten vår å få se hvordan andre familier har det. Og jeg tror også han vil vokse på den erfaringen, samt se at vi ikke har forsvunnet mens han var borte.

 

Vi gir ham masse opplevelser. Tar ham med på mye, og det er herlig å gjøre ting sammen utenfor hjemmet. Men å gjøre ting med flere skader absolutt ikke

[Love my kidz]

Er det bare han dere har, eller er det flere barn i husstanden?

 

Støtter meg til det nr 2 sier, men det kommer litt an på om dere har flere barn å ta hensyn til da.

 

Vi har bare ham foreløpig. Vi har lyst på flere barn, men har vegret oss fordi han er så altoppslukende. Vet at i familier er det lurt med avlastning slik at søsken også kan få den oppmerksomheten de fortjener. Er jo ofte at autisten "tar alt".

 

Hvis vi lykkes med avlastning så tror jeg absolutt vi satser på i allefall èn unge til.

[Love my kidz]

Glemte å si at det selvfølgelig er viktig med lang tilvenning og passe på at gutten din og avlaster har god kjemi.

 

Veldig enig!

 

Skjønner at man må starte i det små, med at personen(e) først kommer hjem til oss på besøk, gjør ting sammen med oss og blir kjent med gutten, før han/hun/de kan ta ham med på noe gøy for en time eller to siden. Så etter noen måneder kan man prøve overnatting.

 

Kjemi er utrolig viktig. Må være en person som virkelig forstår ham og klarer å lese ham. Han har jo godt utviklet språk, men kan ha vanskelig for å si ting som det virkelig er.

 

Han er også utrolig følsom, men også "tøff" og vil prøve å skjule det. Han er med andre ord ikke helt ærlig på følelser og det er ikke alltid så godt å forstå.

[snuppo]

kansje du kan dra å se hvordan en avlasningsbolig for barn er før du bestemmer deg?

alle trenger fri noen ganger, å med folk med kunnskap som passer barnet ditt, kunne det ikke hatt det bedre når han måtte være borte.

du skal ikke se på det som et nederlag.

 

noen ganger trenger rett og slett mor å være mor og far å være far. få ta vare på det forholdet dere har også, få finne på ting helt alene eller sammen med venner,

[Anonym bruker]

Ei helg i måneden (om det ikek blir for sporadisk for ham) kunne jo vært noe? Kanskje har gutten godt med litt større omgangskrets også?

[Love my kidz]

Sånn, da har jeg prøvd å svare alle her, på hvert innlegg. Tusen takk for deres innspill og gode råd

 

Jeg tror nok jeg ringer og undersøker litt om avlastning, og hører om det er mulig å få det som vi vil det.

 

Føler det litt skremmende, men med rette personen(e) så er jo alt bedre enn ingenting. Og går det ikke så har vi i allefall prøvd.

[Love my kidz]

kansje du kan dra å se hvordan en avlasningsbolig for barn er før du bestemmer deg?

alle trenger fri noen ganger, å med folk med kunnskap som passer barnet ditt, kunne det ikke hatt det bedre når han måtte være borte.

du skal ikke se på det som et nederlag.

 

noen ganger trenger rett og slett mor å være mor og far å være far. få ta vare på det forholdet dere har også, få finne på ting helt alene eller sammen med venner,

 

Ja det var lurt, angående det å oppsøke avlastningsbolig og se selv hvordan de har det der. Jeg har jo lite peiling og kanskje er noen av mine forestillinger helt feil. Ser bare for meg at hvis han skal bo der en natt eller to så trenger han litt mer "nærhet" enn man får på institusjon....?

[Love my kidz]

Ei helg i måneden (om det ikek blir for sporadisk for ham) kunne jo vært noe? Kanskje har gutten godt med litt større omgangskrets også?

 

Ja sant, når det gjelder helg så er en helg i måneden absolutt nok. I starten kanskje noen timer en dag i uka, og så utvide til helg etter lang tilvenning.

 

Han har veldig godt av større omgangskrets. Her i nabolaget vårt er det lite barn, vi kjenner i allefall ingen. Og han går i en liten barnehage. Vi har jo noen venner med barn og treffer de av og til da, men da klenger han jo gjerne på meg.. Så derfor er det positivt at han får treffe noen uten meg og faren ja, absolutt

[Love my kidz]

En ting sånn helt generelt. I kommunen min får ikke barn under 10 år støttekontakt i tittelens rette forstand. Her blir støttekontakter for barn under 10 år kalt avlaster.

 

Vi søkte nemlig om støttekontakt, men fikk avslag pga dette. De skrev at vi heller må søke avlastning. Byråkrati sier jeg bare...

 

Men sånn i starten vil jo avlasteren gjøre det støttekontakter gjør da

[snuppo]

kansje du kan dra å se hvordan en avlasningsbolig for barn er før du bestemmer deg?

alle trenger fri noen ganger, å med folk med kunnskap som passer barnet ditt, kunne det ikke hatt det bedre når han måtte være borte.

du skal ikke se på det som et nederlag.

 

noen ganger trenger rett og slett mor å være mor og far å være far. få ta vare på det forholdet dere har også, få finne på ting helt alene eller sammen med venner,

 

Ja det var lurt, angående det å oppsøke avlastningsbolig og se selv hvordan de har det der. Jeg har jo lite peiling og kanskje er noen av mine forestillinger helt feil. Ser bare for meg at hvis han skal bo der en natt eller to så trenger han litt mer "nærhet" enn man får på institusjon....?

 

feil å kalle det instusisjon egentlig,

ser vel ut som et vanlig hjem. har ikke jobbet med små barn,men med ungdommer og voksne folk. er ikke mange barn samla heller,

ring å få snakket med noen å få informasjon, dette ordner seg :-)

[Anonym bruker]

Drar frem en gammel tråd av nysgjerrighet. Ble det avlastning og hvordan har det evt. fungert?

 

Er helt alene med en seksåring med Asperger og et søsken, og har bestemt meg for å søke kommunen om avlastning nå. Usikker på hvor mye/når det er lurt og ha det...virker som mange har hver tredje helg...?

Anonymkode: 05021...e6f