Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #1 Skrevet 5. november 2012 Nå tror jeg snart at det rabler for meg!!! Jeg har tre unger som jeg tar alene om morgenen. Helt greit det egentlig bortsett fra at mellomste på 9 år er noen ganger et troll...han går helt i svart og ALT er galt. Dagens morgen: han nekter å ta p seg klærne som han selv valgte i går kveld. De var ikke kule nok...jeg sier rolig at det er greit det - han kan finne noen andre i skapet sitt. Nei det vil han ikke for han har ingen fine klær....neiheinei. Jeg overser han litt mens jeg steller minstemann...eldste på 11 styrer seg selv. Når jeg er klar med minste står han enda og surmuler. Jeg ber han fint ta på seg klærne eller finne noen andre. Han tar på seg klærne han selv valgte. Så nekter han å spise frokost for han liker ingenting av det vi har. Jeg kjenner nå at jeg ikke orker kampen og vi er allrede sent ute så jeg sier det er greit selv om han burde tatt en bit eller to....det er ikke aktuelt i følge han. Vi går på gangen for å ta på klær hvor han oppdager selv at skoene han vil ha ligger i bilen der han forlot de i går. Han nekter å hente de. Han tar på seg støvler i minus og frost. Jeg sier fint at JEG kan hente skoene...nei det er ikke aktuelt for han FÅR IKKE LOV til å gå med de andre...jeg ser at det kan han bare men enten må han hente de selv eller må jeg. Nei han vil ha støvler. Så kommer kompisene og ringer på...da er det og galt for han syns det er så stress at de alltid kommer å ringer på. Han griner og bærer seg og jeg begynner å lure på om det snart rabler fullstendig for meg. Jeg ber kompisene vente mens han tar på jakken. Han nekter å ta på jakken for klærne er ikke gode nok. Han vil ikke gå med vennene. Jeg sier de kan bare gå og da klikker han for jeg nekter han å gå med vennene sine. Det er nå mor blir mammaen fra helvete. Jeg ber han gå på rommet sitt, sender kompisene på skolen sammen med storesøster og går og spiser frokost selv. Han blir levert en time for sent på skolen med melding om hvorfor. Klokka er nå snart halv elleve...jeg er såvidt kommet på jobben. Dette ble langt.....men sånn er det hos oss minst en gang i uka. Jeg får dibbedåner. HVA gjør jeg?????
Plutselig_gravid Skrevet 5. november 2012 #2 Skrevet 5. november 2012 haha Sorry at jeg ler, men kjente meg sånn igjen. Har selv en 9-åring i hus og her er det på akkurat samme måte. Men her i gården skjer det stort sett minst annenhver dag! Jeg er bare så glad til at de to yngste i det miste er greie om morgenen. Tenk om alle 3 hadde trollet samtidig!
Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #3 Skrevet 5. november 2012 He he he herregud så glad jeg er at jeg for tiden bor i et land hvor gutten må burke skoleuniform, så eneste valget han har om morgonen er: tykke eller tynne hvite sokker. Nå har jeg ikke opplevd dette når vi bodde i Norge heller. Min er mer en somlepave som ALLTID har god tid. Jeg kan love deg at barn som aldri blir stresset og alltid har god tid til å prate, spise og kle på seg, kan også være frustrerende på morgonen, men blid er han nå i alle fall.
Elsker livet Skrevet 5. november 2012 #4 Skrevet 5. november 2012 Nei, å nei. Dette hørtes slitsomt ut. Jeg tror løsningen er å bli hardere. Helt konsekvent. Når det da ikke går som du vil så får han bare ta støvlene, gå med feil jakke og ikke ha mat i magen. Men du må få han på skolen i tide. Ta heller oppgjøret etterpå. Bare husk å minn han på det når han ikke adlyder. Ta helst oppgjøret sammen med pappaen, legg en plan sammen, så har det kanskje mer effekt. Det hørtes enkelt ut
Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #5 Skrevet 5. november 2012 Jeg har ikke så store barn, eldste her er seks og går i første klasse. Jeg beregner god tid om morgenen, er vanligvis alene med førsteklassingen og en på nesten to. Vi legger fram klær om kvelden, og jeg er stort sett sammen med ham mens han kler på seg, hjelper han ofte også. Det skjer ikke ofte - men begynner han å klage på klærne/hjelpen med påkledningen etc. ber jeg ham ordne seg selv og komme ned til frokost når han er klar, dette funker bra, han er da blidere når han kommer. Gidder ikke dille. Minstebarnet er vanligvis kledd på før største, og jeg tar da dette med ned og begynner på frokosten. Matpakkene er smørt kvelden før og legges i sekkene, som også er pakket klare. Til frokost får de alltid brødskiver - ingenting å lage noen kamp ut av. Eldste vet jeg forventer at han spiser en skive. Jeg spiser alltid sammen med barna. Alle får velge pålegg selv, vi har vanligvis diverse å velge i. De får se på TV mens de spiser, og jeg beregner godt med tid til spisingen. Da har vi litt å gå på også, om noen skulle slå seg vrange under påkledningen. Jeg sjekker alltid kvelden før at ytterklær og sko som passer været er klart i ganga, og at også luer/votter etc. er lagt fram. Prøver å planlegge ut fra værmeldingen, så langt det går. Her i huset ville det aldri vært aktuelt å komme for sent på skolen - eller at jeg skulle kommet for sent på jobben - fordi man slo seg vrang på morgenen. Jeg legger inn tid til at alt ikke går som det skal. Stort sett går det som det skal, også koser vi oss med god tid. Faste rutiner på morgenen er stikkordet her i huset, samt at mest mulig er ordnet og gjort klart kvelden i forveien. Jeg tolererer lite dilling/klaging/vanskeligjøring av ting, og slår fort ned på dette. Jeg blir kanskje raskere enn deg mammaen fra helvete.... Jeg kunne også sendt barnets venner/søsken avgårde på skolen i forveien, men hadde deretter, om nødvendig, dratt barnet med meg på skolen selv. Hadde ikke barnet spist frokost ville jeg lagt en skive ekstra i matboksen. At barnet selv får styre når det kommer på skolen eller jeg kommer på jobben er uaktuelt. De må venne seg til å forholde seg til at om morgenen har man tider å forholde seg til - sånn er det bare.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå