Dama på bygda Skrevet 5. november 2012 #1 Skrevet 5. november 2012 Hei! Vi fikk en jente nå i september (første barnet). Vi har snakket om å bare droppe prevansjon og la det stå til. Da kan de i teorien bli ganske tett i alder. Det er jo litt ting å tenke på. Vi har ikke garanti for barnehageplass til neste høst. Og tenker da det å vere hjemme med en evt da 1-åring og en nyfødt, kan bli heftig. Til de med erfaring innenfor dette, kom med råd både positivt og negativt. Hva kan vere hinder, og hva er det kjekkeste. Hva blir utfordringene. Er sikkert myye man ikke tenker på når man ikke aner hvordan unge nr 2 blir, når man kun har nr 1 å gå ut ifra. Takker for alle svar
HuIdra Skrevet 5. november 2012 #2 Skrevet 5. november 2012 Det er 14 måneder mellom mine barn, og jeg hadde begge hjemme til yngste var 1,5. Det var en slitsom, men herlig tid. Jeg kan anbefale det på det aller varmeste, nen kan love deg at du vil være frustrert av og til. Rutiner er man helt avhengig av, ellers blir dagen et komplett kaos. Kanskje får du dem til å sove samtidig på dagen etterhvert? Det gjorde jeg, og den timen var gull verdt. Mitt råd er å inkludere den største i alt man gjør. Amming tar mye tid, hvertfall i starten, og jeg passet på å gjøre stunden fin for alle tre. Så i en bok, satte på en film, puslet, fant frem litt frukt osv. Lykke til med beslutningen!
Dama på bygda Skrevet 5. november 2012 Forfatter #3 Skrevet 5. november 2012 Takker for svar! Ja var det jegvtenkte mest på. Ser bare nå, frøken her er 6 uker og amming tar veldig mye tid, og føler nesten hvert døgn er økedøgn innimellom . Ja ser for meg om mine blir så tett, at storesøster blir kye inkludert slik at ikke babyen blir en "belastning" for førstemann, men heller litt stas. Ja rutiner må man ha. Mannen har kontorjobb, så har vi en hund som krever mye trim og faste turer iløpet av døgnet, så det er allerede innebygd i hverdagen Men vi ønsker flere barn, og gjerne tett. Men er bare den overgangen fra en til to, spesielt når den ene bare er da kanskje 1 år og de da i den alderen henger i skjørtekanten på enten mor eller far
Gjest Baby♡Lykke Skrevet 5. november 2012 #4 Skrevet 5. november 2012 (endret) Jeg har 1,5 år mellom mine to første. Det var fordi jeg ble raskt babysyk etter førstemann. Positive er mine barn har lekt mye sammen da de var små. Alltid noen å leke med. Ekstra fint når vi har vært på stranda, reise. Du trenger ikke rydde bort babyutstyr eller kjøpe nytt. Negavtive: Slitsomt og krevende til tider. Det gikk i et med bleier og mating. Mindre fritid. Hele dagen er fylt med barn, og hvis den ene sov våknet den andre på natta. Altså, alltid et barn som var våknet på natta. Noen netter kunne vi bli vekt 4 ganger av to barn. Da er det litt tungt når neste dag hvis man skal på jobb. Den førstefødte som er så søt og vidunderlig vokser til, og jeg syns alderen 1-3 år er ganske krevende. De beveger seg mer, og må passes godt på. Tiden med to bleiebarn er hektisk i mange år frem i tid. Tiden går dobbelt så fort. Det er mer klesvask, litt mer arbeid på grunn av nr,. 2. Det er fordeler og ulemper med å ha de så tette. Fordelen vil for mange veie opp for ulempene. I ettertid tenker jeg selv om det var krevende, så er det absolutt verdt det. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke ville planlagt det slik igjen. Da jeg fikk nr. 3 har jeg ikke ønsket nr. 4 like tett. Skulle jeg anbefalt en aldersgrense, tror jeg 2 år imellom er bedre. Jeg ønsker nr. 4 og tenker at 2,5 år i mellom nr. 3 og 4 vil være ideelt. (hvis det lykkes og det går etter planen) Endret 5. november 2012 av Baby♡Lykke
soleia Skrevet 5. november 2012 #5 Skrevet 5. november 2012 Ville nok ha venta nokre mnd om eg var deg. Eg har 17 mnd mellom mine, og det er litt i minste laget synes eg. Eg synes største skulle fått litt lengre tid med oppmerksomheit som minstebarnet, og perioden med nattevåk var ganske heftig, sidan eldste fekk tenner då minste var nyfødd. Eldste gjekk i bhg nokre dagar i veka, og då fekk eg teke inn att søvn, sidan minste var ein sovebaby. Ein 1 åring ser heller ikkje noko stas i eit mindre søsken i starten, det er den for liten til, så eg skriv under Huldra sitt råd om å inkludere den største i det som skjer, slik at det ikkje vert slik at babyen tek all oppmerksomheita til mor. Eg blei iallefall god på å bere ein unge på kvar arm, hadde godstol der eg kunne sitte med ein unge i kvar armkrok, og hadde altid storebror ved sida av meg i sofaen då eg amma. Babyen var med på leggestunda til storebror, slik at han fekk sang og kos som vanleg. På den positive sida har mine med nesten 1,5 års mellomrom stor glede av kvarandre og leikar godt i lag det meste av tida, så eg er ikkje negativ til to tette, men eg trur ikkje du heilt veit kva du gjev deg ut på om du prøver å bli gravid no. Enkelte barnepsykologar meiner det ikkje er heldig for barna å vere så tette og gå glipp av opp oppmerksomheita som minstemann, men der er det vel ulike meiningar. Min eldste har litt tendens til å gjere seg meir hjelpelaus enn han er i periodar, fordi han skal få same "service" som yngstemann. Ikkje meininga å vere så negativ, altså, men eg ville ikkje planlagt å få to med mindre enn 1,5 års mellomrom.
Gjest Antarctica Skrevet 5. november 2012 #6 Skrevet 5. november 2012 Mine yngste er også 17 måneder fra hverandre. De har stor glede av det nå (de er 5 og 6 år) og har lekt veldig fint sammen i flere år allerede. Men det var et hardt kjør ei tid. Det verste var søvnmangelen, og alt den medfører, og det at MANNEN ikke overhodet var klar over hvor mye det kosta meg å være gravid samtidig som jeg hadde en baby på 9 mnd OG var begynt å jobbe igjen. Men er du ung og frisk skal du ikke bekymre deg, bare vite hva du går inn i... EN av de mer bisarre fordelene med tette unger var at jeg amma begge barna samtidig ;-) Etter råd fra ei jordmor som selv hadde to tette. Da får man knallgod produksjon!
respektatauten Skrevet 5. november 2012 #7 Skrevet 5. november 2012 Hei! Vi fikk en jente nå i september (første barnet). Vi har snakket om å bare droppe prevansjon og la det stå til. Da kan de i teorien bli ganske tett i alder. Det er jo litt ting å tenke på. Vi har ikke garanti for barnehageplass til neste høst. Og tenker da det å vere hjemme med en evt da 1-åring og en nyfødt, kan bli heftig. Til de med erfaring innenfor dette, kom med råd både positivt og negativt. Hva kan vere hinder, og hva er det kjekkeste. Hva blir utfordringene. Er sikkert myye man ikke tenker på når man ikke aner hvordan unge nr 2 blir, når man kun har nr 1 å gå ut ifra. Takker for alle svar du må tenke på at den permisjonen du har med førstemann vil forsvinne dersom du ikke fullfører den før nestemann blir født.. litt kjipt å gå glipp av 3-4mnd om nestemann skal bli fødd for tidlig.. og samme med eventuelle sykehusopphold dersom noe i svangerskapet/fødsel/for tidlig fødsel skulle skje.. det tærer veldig på samvittigheten ovenfor den eldste.. om du blir veldig dårlig med kvalme eller bekkenløsning så ødelegger dette veldig mye av kosen med førstemann... -jeg hadde det slik ivertfall, selv med nesten to år mellom barna.. jeg hadde ikke gjort det igjen, så vi venter lenge med tredjemann! men ting kan jo gå som smurt også altså! men den risken ville ikke jeg tatt igjen!
Anonym bruker Skrevet 5. november 2012 #8 Skrevet 5. november 2012 Ikke alle svangerskap er like. Se for deg at du i neste svangerskap er kvalm og kaster opp til alle døgnets tider, samt får bekkenløsning med store smerter fra du er 4 mnd på vei, og så har du en liten baby du må ta deg av...det hendte med ei venninne av meg. De angret kraftig på at de ikke ventet et år til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå