Anonym bruker Skrevet 4. november 2012 #1 Skrevet 4. november 2012 Jeg har vært sammen med han i ca 3 mnd nå,og valgte å la han og mitt barn på 6 år treffe hverandre nå i helgen. Det gikk veldig bra og de kom godt overens,men lurer litt på hva som er "normalen" Jeg vet jo ikke om det kommer til å bli oss to selv om jeg er ganske sikker på at vi har noe seriøst på gang pr i dag
Anonym bruker Skrevet 4. november 2012 #2 Skrevet 4. november 2012 Jeg har vært sammen med han i ca 3 mnd nå,og valgte å la han og mitt barn på 6 år treffe hverandre nå i helgen. Det gikk veldig bra og de kom godt overens,men lurer litt på hva som er "normalen" Jeg vet jo ikke om det kommer til å bli oss to selv om jeg er ganske sikker på at vi har noe seriøst på gang pr i dag Introduserte min kjæreste for datteren min ganske tidlig.. Allerede fra før vi offentliggjorde for alle sammen at vi var sammen. Angrer litt kan man si, ble slutt etter 6 mnd Datteren min spør enda etter han nå 4 mnd i etterkant, så det er litt sårt.. Skulle ønske jeg hadde venta lengre iallefall.
Februargullet2013 Skrevet 4. november 2012 #3 Skrevet 4. november 2012 Tror det er riktig når man selv føler det
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 4. november 2012 #4 Skrevet 4. november 2012 Jeg dater en nå. Det føles helt riktig og være med han. Føler vi er på vei til noe seriøst. Men jeg kommer ikke til å la han møte datteren min før om tja halvt års tid. Vil rekke å se alle hans sider og vise han alle mine før de møtes. For å se om han blir og om jeg vil ha han. Jeg vil også gjerne oppleve litt mer hverdag før de møtes. Nå i starten er jo alt bare rosenrødt og perfekt. Så vil vente til jeg ikke er så veldig på rosa skyer..
Anonym bruker Skrevet 4. november 2012 #5 Skrevet 4. november 2012 Jeg dater en nå. Det føles helt riktig og være med han. Føler vi er på vei til noe seriøst. Men jeg kommer ikke til å la han møte datteren min før om tja halvt års tid. Vil rekke å se alle hans sider og vise han alle mine før de møtes. For å se om han blir og om jeg vil ha han. Jeg vil også gjerne oppleve litt mer hverdag før de møtes. Nå i starten er jo alt bare rosenrødt og perfekt. Så vil vente til jeg ikke er så veldig på rosa skyer.. Det var slik jeg tenkte også,at vi har det ikke travelt Men så ble det bare slik..Vi er sammen hele tiden når vi kan,jeg er hos han når barnet mitt er hos faren og jeg har hilst på hans barn(13 år) for lenge siden. Nå er han invitert i ett familieselskap hos min familie,så da tenkte jeg han og barnet bør hilse på hverandre først Vi er godt over 30 begge to.
det er berre mordi Skrevet 4. november 2012 #6 Skrevet 4. november 2012 Det kommer selvsagt an på alderen til barnet. Jeg synes man minst skal vente til 6 mnds krisa er over og om man da føler at dette er rett, så er det greit. Jeg synes folk er litt for kjappe om de presenterer nye kjærester etter 2-3 mnd.
Gjest sandyBay1 Skrevet 4. november 2012 #7 Skrevet 4. november 2012 Jeg ventet slik som deg, ca 3 mndr føre gutta mine fikk treffe han. Føltes faktisk helt riktig den gangen!
Gjest Sekretøsa Skrevet 4. november 2012 #8 Skrevet 4. november 2012 Vi datet i 6 mnd før vi ble kjærester, og det var da han møtte datteren min. De la sin elsk på hverandre med en gang
Anonym bruker Skrevet 4. november 2012 #9 Skrevet 4. november 2012 Jeg ville ha ventet en gooood stund. Har en venninne som stadig lar de 3 barna møte nye kjærester, og det har de ikke godt av stakkars Synes det er egoistisk. Man klarer å vente!
Anonym bruker Skrevet 4. november 2012 #10 Skrevet 4. november 2012 Ut fra statistikken på skilsmisser og samlivsbrudd i Norge vs andre land ser ikke ut som denne tullinga og ventinga i alt fra halvt år til mange år hjelper noe særlig. Mange her på DiB skriver om de udugelige mennene som ikke tar vare på dem og deres barn fra før, og så viser seg at de skal ha felles barn, eller har felles barn. Tviler på at alle disse presenterte ny mann for barna fra dag 1. Kommer selv fra et annet land der det er uvanlig at fedre ser mye til barna sine etter skilsmissen, så eventuell venting med å presentere ny mann for barna i årevis hadde ikke gått. Jeg hadde lyttet til hjertet mitt og det som føles riktig, ikke alt andre sier.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå