lar dere babyer som kan krabbe sove i dobbeltsenga?

[Anonym bruker]

jeg mener... babyen kan jo begynne å krabbe på nattestid og falle ut av sengen! Dere som samsover med såpass store babyer, lar dere dem ligge i dobbeltsenga også om kvelden før dere legger dere? Er dere ikke redde for fallulykker?

[Nettie+jentungen]

Her sluttet vi å samsove da hun begynte å bevege seg rundt i søvne. Hun kan godt finne på å skli ut av senga og jeg er redd for at hun skal dette ut av senga.

[Anonym bruker]

På den alderen er de såpass store at de neppe sover alene i dobbeltsenga om kvelden. De fleste må nok legges i egen seng tidlig på kvelden, og gjør man det når barnet tydelig er trøtt burde det gå greit. De er sannsynligvis også ferdig med nattmåltider.

 

Men våkner en gang i blant gjør de jo som regel! Og har man ikke barnerommet klart så ligger barnet gjerne fortsatt på foreldrenes rom. Vi har ofte tatt babyen opp i vår seng når de har bråkt litt for mye, fordi da sovner de ofte raskerer/sover lengre. Uansett om de har vært "mobile" eller ikke.

 

Det er jo ikke sååå vanskelig å legge en arm rundt ungen, og da har du ganske god kontroll på dem. Jeg har i hvert fall alltid våknet hvis de skulle finne på å prøve å sette seg opp/krabbe avgårde. Noe de sjelden gjorde, i mammas og pappas varme og gode seng sov de veldig tungt! Vet egentlig ikke om jeg vil kalle det å falle fra vår ganske lave kontinentalmadrass for en fallulykke heller? Det har skjedd, men helst ved lek på helgemorgener og bittelitt eldre barn. Ingen skader! :-)

[håperpåvinterbarn]

Har i grunnen ikke vært noen problemstilling her. Hun har begynt natten i egen seng, og kommer oppi til oss når hun gråter (som regel mellom 01-05). Hun sover mellom oss. Jeg har ubevisst alltid kontroll på hvor hun er, slik var det fra hun var helt helt ny. Hun har sovet i sengen vår stort sett hver natt siden fødselen og nå er hun 1,5 år og kan krype og gå.

[Anonym bruker]

Vi har alltid lagt jenta vår i sin egen seng når hun legger seg, og så kommer hun heller inn i vår seng når hun våkner på natta. Det skjer hver eneste natt. Hun er ett år, og ligger som regel stille som en mus. Det har ikke alltid vært sånn, men når hun ligger i midten har vi i allfall kontroll. Dette fungerer best for vår familie. Hun datt ut av senga en gang (var rundt 7mnd). Det var en vond følelse, men det gikk helt fint. Senga vår er veldig lav. Etter det kom hun mellom oss.

[Anonym bruker]

Vi har gjort det et par netter nå som hun har vært utrygg å ligge i sin egen seng etter hun har våkna på natta.

Slutta med det når jeg våkna av et dunk. Da hadde ho vridd seg ut av arma mine og begynt å krabbe. Ho krabba bare inn i veggen, men kunne brått krabba ut av senga.

Men skal innrømme at vi smila litt når vi så at ho sov med hodet inn i veggen

[Anonym bruker]

Nå har mine sovet lite i vår seng. Kun tidlige morgener og når de er mye våken pga sykdom.

 

Og jeg våkner av den minste bevegelse.

Men mannen min har sovnet med lillegullet ved siden av seg to ganger (etter jeg dro på jobb og han hadde pappaperm).

Sikkert flere ganger, men to ganger har ho gått på hodet i golvet:(

Så han stoler jeg ikke helt på når det gjelder å ha ungene i senga...

[me_87]

Nei ikke nå lengre.

Hadde ett uhell der han rullet i søvne og dermed ramlet på golvet

 

[Anonym bruker]

Ja, min sover i dobbeltsenga stadig vekk. Hun er 11 mnd og kan både gå og krabbe, men jeg våkner av den minste bevegelse så er ikke noe problem her i gården