Barnet mitt erter andre...

[Anonym bruker]

Hjelp, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!

 

Har fått tre tilbakemeldinger i dette skoleåret om at barnet mitt erter andre barn på skolen.

Han er ikke alene om handlingene, men det hjelper jo ikke når han gjør at andre barn gruer seg til å gå på skolen pga av han.

 

Han ble selv ertet i en periode og det slet veldig på han. Har snakket mye om hvordan han følte det når vi har snakket om de gangene jeg har fått tilbakemeldinger på at han erter. Da, når vi snakker om det, er han veldig klar på at dette er feil og at han ikke ønsker å være en person som andre er redd.

Så gjør han det IGJEN!!!

 

Har prøvd å ta ifra han ting som er viktig for han, gitt han husarrest, snakket mye om å være et godt forbildet og rost positiv oppførsel.

 

Jeg vil ikke at sønnen min skal være sånn!! Jeg vil ikke at han skal ødelegge for andre. Jeg aner rett å slett ikke hvordan jeg skal ta tak i dette enda en gang, hvilke virkemidler skal jeg bruke??? De jeg har brukt har tydeligvis ikke hjulpet...

[Gjest Ziva]

Hva med at han må hjem til de han har ertet og be om unskyldning, i ditt og de andre foreldrenes nærvær.

[marsgutt 2013]

hvis han gjør dette sammen med andre barn er det også viktig at foreldrene til de barna slår ned på dette. sørg for at han ikke får leke med de andre som mobber. og ta ham med for og be de han har mobbet om unnskyldning.

[Anonym bruker]

Datteren min var slik siste året i barnehagen og etter å ha prøvd alt, både her hjemme og i barnehagen, kontaktet jeg PPT. De observerte og kom med mange gode råd og tips, både for mitt barn, men også for hele barnegruppa.

Etter bare noen uker så var adferden hennes snudd nesten helt rundt. Var fantastisk å få hjelp!

 

Søk hjelp dersom dere ikke klarer dette alene. Bedre å be om hjelp enn å bale alene med noe.

[Anonym bruker]

Her har skolen en jobb å gjøre! Forskning viser at mobbeprogram i skolen er effektivt mtp mobbing. (Jeg bruker ordet mobbing, selv om du bruker erting fordi veien er kort.) Du er ikke der når ertingen skjer, men det er lærerne. Hør hva skolen gjør med problemet. Jeg er skeptisk til disse samtalene som "hvordan vi skal være mot andre". Ikke fordi det er galt å gjøre det, men er det veldig hensktsmessig?

[Anonym bruker]

Phuu, hadde regnet med å bli lynsjet her inne nå....

 

Jeg vet at de andre foreldrene har blitt informert i et tilfelle, men aner ikke hvordan de har reagert på dette. Siden skolen har taushetsplikt kan de ikke opplyse meg om hvem andre så jeg må bare stole på at de sønnen min sier er med på ertingen er de som faktisk er med.

Skolen har hatt et veldig fokus på erting/mobbing og jobber aktivt for å forebygge, men det er mange elever og få lærere så de får ikke med seg alt.

Skal skrive en beskjed til skolen om dette til mandag slik at de følger litt ekstra med i en periode.

Har tenkt til å invitere ofret hjem slik at de får lekt litt sammen alene utenfor skolens område, kanskje det hjelper. Man erter jo ikke kompisen sin???

Ellers så må vi nok ta "the walk of shame" i morgen, bare håpe at vi er friske igjen til da ellers så får vi ta det på mandag.. Godt tips forresten...

 

I morgen må jeg ta en lengre prat med sønnen min å høre med han hva han synes er en rettferdig straff... ( selvfølgelig lagt frem i en case så han tror det ikke omhandler han)

Han pleide å være veldig åpen om alt å nå er han helt avlåst.. Føler at jeg har gjort noe galt et eller annet sted på veien, men finner ikke ut hvor og når jeg sviktet...

 

#4 Hva slags råd fikk du/dere at PPT ?

 

Hi

[Anonym bruker]

#4 her:

 

Hjemme fikk jeg råd om å ikke fokusere på at hun ertet og ikke snakke noe om det. Gi masse oppmerksomhet på det gode hun gjorde, la henne hjelpe mer til hjemme og gi henne mer tid i hverdagen.

 

I barnehagen fikk de samme råd, om å ikke fokusere på ertingen, men å hele tiden være i forkant og avlede, å dele inn gruppen i mindre grupper, rose ved positive ting, sette henne i gang med aktiviteter så hun ikke ertet når hun kjedet seg, dele opp "ertekrokene" i ulike grupper, være mere ute og slike ting. Husker ikke alt, men det var hovedtrekkene, + at personalet i barnehagen måtte tenke over hvordan de snakket til henne (mange av dem var ganske oppgitt og hadde en mindre pen tone til henne. forståelig nok, men det gjorde bare problemet enda verre)

 

Det viktigste var å ikke gi fokus på ertingen, ikke snakk det ihjel, ikke tving frem unnskyldininger (det blir fort en vane å gjøre slemme ting for man kan bare si unnskyld etterpå) og aktiviser.