Samsoving = null nattevåk?

[Anonym bruker]

Hvilke erfaringer har dere med å ha babyen opp i samme seng som foreldrene om natta, altså samsoving?

Denne gangen har jeg valgt å blåse i å stresse med å få babyen til å sove alene i sprinkelsenga, og resultatet er overraskende nok at vi alle sover veldig godt! Mannen min sier han ikke engang merker at vi noen gang er våkne om natta, og er veldig fornøyd.

 

Jeg legger babyen alene i sprinkelsenga når hun tydelig begynner å bli trøtt om kvelden, det kan ta litt tid, men som regel sovner hun greit. Men når hun våkner for første nattmåltid etter at jeg har lagt meg, så "ruller" jeg henne over til meg (sprinkelsenga står like inntil dobbeltsenga, med senket sprinkelside) og ammer henne der. Som oftest sovner vi begge da. Prøver å få flyttet henne litt opp først, slik at vi har hodene omtrent like høyt. Og hvis det blir et nattmåltid til, så setter jeg meg bare opp og "ruller" henne over til andre siden -før vi sover videre. Virker som om hun trives veldig godt med å ligge inntil meg.

 

Det er både mer sammenhengende søvn og mindre behov for nattmat enn med de to eldste, der måtte jeg stadig frem med puppen for å trøste, og gikk etterpå rundt og bysset og bar om natta, for å ikke forstyrre far som måtte på jobb neste dag. Til slutt ga vi også med dem opp etterhvert, og likevel har det ikke vært noe problem å få dem til å sove i egne senger når de ble eldre og sluttet med pupp. Men som dere kanskje skjønner, så følger jeg ikke rådet om å la babyen ha "sin egne, lette babydyne". Og det har jeg litt dårlig samvittighet for...

 

Hva gjør dere andre?

[<3 2G <3]

Vi sov sammen til jr ble så stor at hen tok all plassen i senga. Vi måtte flytte ut av rommet da han sover best alene. Så når han ikke ammet lengre rundt 9-10 mnd sov han alene. At han ikke sov godt er en annen sak, men han sov enda mindre sammen med oss. Gjør det som passer dere

[Anonym bruker]

Bruker sunn fornuft og ser an babyen, det tror jeg er det beste. Her var det samsoving som førte til best søvn for alle i starten. Han spiste like ofte som da han sov i egen seng (vi prøvde det først), men sovnet igjen mye fortere etter måltidene. Vi brukte egen dyne til babyen, men hadde ikke trengt det, for jeg hadde full kontroll. Jeg lå helt rolig og merket den minste bevegelse fra babyen.

 

Da han ble 5-6 mnd begynte han å lete frem puppen ca en gang i timen, så da fant vi ut at det var best å begynne å legge han i egen seng. Han var ikke sulten, bare fikk en uvane. Det gikk overraskende greit å venne han til egen seng selv om han hadde sovet med oss hele tiden, så jeg har ikke angret på samsovingen.

[valkyrien]

Her hadde det blitt null søvn på oss voksne hvis guttungen hadde sovet i vår seng...

[Anonym bruker]

Orket ikke lese det lange innlegget. Folk er forskjellige, det som funker for noen funker ikke for andre. Jeg klarte ikke å sove med ungene på samme rom engang, så her hadde det ikke funket.

[Anonym bruker]

Her hadde det blitt null søvn på oss voksne hvis guttungen hadde sovet i vår seng...

 

Og her hadde det blitt null søvn hvis ikke babyen hadde ligget sammen med oss

 

Hun har i utganspunktet egen dyne, men noen ganger er hun urolig og sovner kun hvis hun får ligge helt inntil. Enten tar jeg på meg langermet tynn genser for da blir jeg ikke så kald at jeg drar dyna langt opp i søvne. (redd hun havner under) Hvis hun bare trenger litt nærkontakt legger jeg meg i hodehøyde med henne for da trenger jeg ikke bekymre meg for dyna. I starten sov hun kun helt inntil meg, men nå ligger hun mer og mer for seg selv i en ammemadrass med egen pute. (hun bruker en ergonomisk pute for nakken) Så jeg har tro på at dette går seg til og at når hun blir større vil vi kunne legge henne i egen seng

[Kanutten83]

Her funket det best om babyen fikk velge selv om de ville samsove eller ikke Noen ganger samsov vi hele natten, andre ganger ble det en blanding Ingen problemer med å venne babyen til å sove i egen seng hele natta da det ble tid for det Kommer til å gjøre det samme denne gangen også

[Ikkesåallerværst]

Jeg samsov ikke med eldste. Han var våken en til tre ganger for mat frem til han var seks måneder. Da sluttet vi/jeg med nattamming. Etter to fine uker, begynte han å våkne mye og var våken mellom to-seks ganger fra 23.00 og frem til morgenen (5-6).

 

Yngste samsover jeg med. Han er mye våken, en periode fra 3-5 måneder var han våken hver time. Nå er han vÅken ca fire ganger fra 22.00 på en god natt, hver time og/eller med en våkenperiode på 1-2 timer fra ca 2.30.

 

Så her stemmer det ikke. Og mannen får ikke sove med unger i senga, så vi har ikke delt seng på et halvt år. Jeg orker uansett ikke den type nattevåk uten samsoving..

[Gjest PeppaGris]

Gjør det som fungerer bra for dere! Her sov #1 veldig godt i egen seng og sov natta gjennom veldig tidlig. Hverken han eller jeg hadde noe behov for samsoving. #2 har spist 3 - 8 ganger mellom 12 og 6 hver natt i løpet av sine første fem måneder og for at jeg skal få sove så samsover vi. Og det funker fint for oss! Jeg merker så vidt at hun har vært våken, begge får nok søvn og vi kaster ikke bort natta på å vugge/trøste/putte inn smokk osv. :-)

[Anonym bruker]

den løsningen som passer best for hver enkelt er den riktige vi samsover, for meg er det mest naturlig å ha barnet tett inntill meg.

[Elsker livet]

Her har vi hatt babyen i vår seng i barseltiden. Men når det har vært på tide med intimitet har vi flyttet babyen over i sin egen seng utenom matingene. Jeg tror det er spesielt viktig om man har eldre barn også, der man ikke har anledning å ha sex når som helst.

[Anonym bruker]

For oss, med tre barn, har samsoving med to av dem betydd null nattevåk. Har ammet i halvsøvne, og sovet videre begge to. Aldri ute av senga eller gråt, byssing mm på natta.

 

Sistemann var såpass plaget med kiss at på tross av samsoving hadde vi en del urolige netter. Men å legge ham i egen seng gjorde alt verre, så samsoving gjorde det lettere med ham også:-)

[Anonym bruker]

For oss, med tre barn, har samsoving med to av dem betydd null nattevåk. Har ammet i halvsøvne, og sovet videre begge to. Aldri ute av senga eller gråt, byssing mm på natta.

 

Sistemann var såpass plaget med kiss at på tross av samsoving hadde vi en del urolige netter. Men å legge ham i egen seng gjorde alt verre, så samsoving gjorde det lettere med ham også:-)

[Anonym bruker]

Orket ikke lese det lange innlegget. Folk er forskjellige, det som funker for noen funker ikke for andre. Jeg klarte ikke å sove med ungene på samme rom engang, så her hadde det ikke funket.

Ja, jeg skjønner at folk er forskjellige. Jeg hadde ikke klart å sove hvis ungene IKKE lå på samme rom de første månedene. Ville ikke turt å sove "skikkelig", fordi jeg ikke ville stolt på at jeg våknet hvis det var noe.

Det er ikke alltid spedbarn skriker så høyt hvis det er noe... De kan slite ganske kraftig uten å skrike skikkelig. F.eks. klarte vår ene å få omgangssyke veldig tidlig (bare 4 mnd), og hadde så kraftig diarè at alt rant gjennom, samt at han brekte seg og nesten kastet opp (fikk det ikke til, måtte svelge det på nytt stakkar..). Likevel klarte han ikke annet enn å klynke litt, høy feber hadde han også. Heldigvis våknet jeg ganske raskt, bl.a. fordi jeg kjente lukta. Tør ikke tenke på hvor lenge hadde kunne blitt liggende i den formen hvis han hadde ligget på eget rom!