Inspirert av "Barndommens idyll"

[Anonym bruker]

Er veldig enig i det du skrev i innlegget "Barndommens idyll" slår sprekker.

Jeg har prøvd etter beste evne å gjøre mine barn selvstendige, gå alene til skolen, til venner, på butikken osv. Vi bodde i et boligfelt omringet av sykkelstier, ingen biler hadde adgang. Følte dette som veldig trygt og godt for barna.

Helt til en dag min datter ble utsatt for en pedofil blotter, ikke bare en gang, men to ganger i løpet av ca 8 mnd.

Anmeldte dette første gangen, politiet tok dette seriøst, satte inn ressurser for å få tatt denne gale mann. Jeg brukte veldig lang tid på å få datteren min til å gå ut til venner igjen.

Da hun endelig turte å gå alene ut, kom det f...drittsekken igjen.

Anmeldte dette også, og ca etter 6 mnd ble han tatt. Nå fikke vi veldig god hjelp fra politiet, så vi fikk akutt-time på BUP. Her ble vi godt ivaretatt og fikk god behandlig.

Da rettsaken var ferdig fikk jeg lese rettsdokumentene, og det var grusomt å lese, jeg gråt så snørr og tårer rant. Han, den pedofile, beskrev hvor nydelig og fristende jenta mi var, derfor klarte han ikke å styre seg, han bare måtte! Tenk noe så j..... for et mammahjerte å lese. Nå var ikke bare det datteren min som var blitt utsatt for denne fyren, det var 4 andre jenter.

Men dette har gjort at jeg har blitt overhysterisk for min andre datter, hun får ikke gå alene noen steder, blir fulgt over alt. Hun vil gå alene, hun sier hun er stor jente, og klarer det. Men dilemmaet er, jeg kan ikke fortelle henne hva som skjedde med søsteren, vil ikke at hun skal bli engstelig og redd, jeg vil bare beskytte henne.

Uff dette ble langt, men fortsatt blir jeg så opprørt.

(Ps vi har flyttet til en helt annen plass)

[lille sprelle]

Dette var ille å høre!

Det er dessverre ikke slik at vi kan beskytte barna våre mot alt.

 

I stedet for å kreve at du skal følge hele tiden, tror jeg faktisk jeg hadde "sneket" meg etter for å sjekke at alt gikk bra.

 

Vår viktigste oppgave som foreldre er å gjøre barna selvstendige og trygge og i stand til å klare seg selv på alle livets områder.(Selvsagt skritt for skritt) Det betyr også at vi må gi slipp - uansett hvor vanskelig det kan være.

[pust fra nord]

Du har veldig rett i det du skriver. Og du må tror jeg jobber hardt med meg selv. Unskylder meg med, bare vent til hun blir litt eldre, så skal hun. Jeg kan le litt av meg selv, med samtidig så veldig redd.

Har pratet med fagfolk, så jeg vet hva jeg må gjøre, klarer det bare ikke ennå, uff vond sirkel.

[Anonym bruker]

Det var da blottere da vi var små også. Husker et par episoder. Forskjellen er at vi nå lager så utrolig stort problem av absolutt alt at ungene blir redde.

[Anonym bruker]

Har vært utsatt for blottere et par ganger selv. Ubehagelig opplevelse første gangen, etterhvert bare ble det til at vi lo av dem, da ble det faktisk ikke noe mer.

[pust fra nord]

Jo det var det, men han jeg skriver om her, var ikke bare blotting, men også han tvang henne til å ta på seg. Hun fikk penger for ikke å fortelle om dette hjemme, som han sa.

Beklager at jeg ikke nevnte dette i første inlegg, det var ikke meningen.

HI

[Gjest marie-s]

Enig med siste her, det var blottere når vi også var små. Husker en gang vi ble fortalt å holde oss unna et område siden det var en blotter som pleide å styre på der.

 

En annen gang når jeg var liten og jeg var med noen venninner for å bade kom politiet og sa vi måtte være obs på at det kunne dukke opp et lik. Det var vist en som hadde hoppet i sjøen for å ta livet av seg ikke langt unna. Hadde liket dukket opp den gangen hadde vi nok løpt hjem og det var det, muligens mareritt en stund fremover, i dag hadde det nok vært førsteside stoff i alle medier.

[Anonym bruker]

Når jeg var 12 år kom det 2 småjenter til meg og fortalte at de hadde blitt tvunget til å ta på tissen til en mann mens han filmet det. Jeg måtte love på tro å ære og ikke fortelle det videre til NOEN. Holdt selvsagt ikke det løftet, og sprang hjem å fortalte det til mamma, som igjen ringte politiet. Han ble fengslet og satt inne en stund.

Opplevde selv også å bli spurt om å komme inn i en bil når jeg var 10....

så jo, det skjedde før også...

 

Men hvordan skal dette gå? hvor lenge skal vi passe på disse ungene? Stakkars Sigrid var jo 16, og absolutt i stand til å ta vare på seg selv. Mange flytter hjemmefra når de er på den alderen... Man er like utsatt om man er 16 eller 19, f.eks. Og når jeg var 19 var jeg mor selv. Hadde jo ingen til å følge meg hjem en sen kveld da...

 

Synes det utvikler seg veldig veldig dårlig

[pust fra nord]

Mange gode poeng, kan vel hende at jeg opplevde litt av hvert da jeg selv var barn, uten at jeg husker noe spesielt.

Men det som var så vondt, var følelsen av redselen min datter hadde, og det som han fyren sa under rettsaken.

Kan fortelle at datteren min er ei trygg og glad jente, uten nevneverdige traumer fra barndommen.

Hun går alene ute, eller kjører selv, ja hun er blitt nesten voksen:-)

Min yngste datter er nesten like gammel som storsøsteren var på det tidspunktet.

Og det er bare meg som mor, som er redd og egstelig

[Anonym bruker]

Jo det var det, men han jeg skriver om her, var ikke bare blotting, men også han tvang henne til å ta på seg. Hun fikk penger for ikke å fortelle om dette hjemme, som han sa.

Beklager at jeg ikke nevnte dette i første inlegg, det var ikke meningen.

HI

 

Utrolig leit at jenta di måtte oppleve det

 

Det jeg reagerer på med de som (over)beskytter ungene sine er at de mener at alt er farligere nå, at det ikke skjedde noe før. Problemet med det argumentet er at det gjorde jo det. Det skjedde sikkert like mye faenskap da som nå, bare at man ikke hørte om absolutt alt absolutt hele tiden.