Hva hadde dere valgt? Komplisert dilemma mellom menn.

[Anonym bruker]

Barnefar og jeg har vært fra hverandre i over 2 år.

Vi har hele tiden vært gode venner og feiret alle ferier, høytider osv. sammen. Sovet mye sammen, og fungert greit. Dette har jeg gjort for datteren vår sin skyld.

 

Barnefar vil veldig gjerne at vi skal bli et par igjen og leve slik som før. Vi hadde vært sammen i mange år før jeg valgte å gå.

En del av meg er veeeldig glad i ham.

Dette på tross av at han har vært utro gjentatte ganger, har liten empatisk evne slik jeg ser det, og er veldig opptatt av seg selv og sin selvrealisering.

Han er på trening etc. ihvertfall 4-5 gng pr. uke, før datteren vår skal legge seg, ergo den lille tiden de har sammen etter bhg og frem til leggetid.

 

Saken er:

 

Jeg har blitt forelsket eller vært forelsket i en god venn jeg har hatt i mange år. Det har alltid ligget noe og ulmet der.

Han er FANTASTISK. Empatisk, inkluderende, hensynsfull, vanvittig kjekk og jeg vet han hadde elsket datteren min som sin egen dersom det hadde blitt oss.

 

Nå er jeg sånn i tvil!!!! Hva gjør jeg? Hvilken vei går jeg?

Jeg har nok følelser for begge to, samtidig som at min eks er også barnefar, og jeg slipper å være fra min datter.

 

Noen velmenende råd?

[Anonym bruker]

Var vel en grunn til at det ble slutt? Vil du ha en fremtid med en som er notorisk utro?

[magica fra tryll]

Dette vet du svaret på selv tror jeg!

[It's all about me]

Etter dette noe å være i tvil om????

[Cat_Woman]

Høres ikke ut som det vil komme noe godt ut av å prøve igjen med barnefaren. Du sier jo selv at han ikke har forandret seg, så grunnen til at du gikk fra ham er der fremdeles.

[Von Hertelhofen]

Han nye.

[Aliena]

Jeg har alltid tenkt at når man har barn bør man prøve å holde sammen, ikke bare gå¨fra hverandre med en gang ting blir vanskelige. Men du gikk fra denne mannen for to år siden, med svært gode grunner høres det ut som. Hvis han ikke har forandret seg og du attpåtil er forelsket i en annen, tror jeg det vil være dødfødt å bli sammen med barnefar igjen.

[Lakenskrekk]

Jeg ville satset på å være singel en stund. Bruk tid på å sortere følelsene dine. Jeg syns det er dumt å gå inn i et forhold med en av de, siden du har følelser for begge. Det blir verken riktig ovenfor deg selv eller den du velger eller den du dumper..

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Bare husk at om du blir sammen med bf igjen er det bok et dobbelt så tungt fall for datteren deres om det blir slutt igjen!

 

Ville ikke gått tilbake. Hadde aldri stolt på han. Og forelskelse er viktig holder ikke bare å være glad i.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tar dere bryet med å svare.

 

Singel har jeg vært i to år, og like lenge har det vært komplisert for meg.

 

Har lyst til å satse på han nye ( selvfølgelig uten å inkludere mitt barn på en stund, gradvis tilnærming), men så får jeg helt kalde føtter og vil bare være tilbake hos min eks min trygge havn ( dog tross alt svik)..

 

Min "nye" er villig til å kjøpe et stoooort flott hus til meg og datteren min som vi kan bo og leve i, uten ham selvfølgelig den første tiden. Han har egen leilighet i en storby da han jobber der.

 

Fatter ikke hvorfor jeg fortsatt kan ha følelser for han som svikter meg så mye på nærmest daglig basis?? Hva er det med meg?

 

Tro det eller ei, jeg er ei klok dame med høy utdannelse.

Tror kanskje jeg er livredd for å gjøre noe som skader datteren min...

 

HI

[Anonym bruker]

Det skader vel datteren din mer å se foreldrene sine i et forhold som de er i pga henne, enn å se mamman sin lykkelig forelska, selv om det ikke er pappan hennes.. Barn er smarte, de ser om det er kjærlighet der eller ikke. Skal du satse på noen av de burde det være den nye.

[Anonym bruker]

Hmm...sant nok!

 

Flere råd?