Når far ikke stiller opp..

[Anonym bruker]

Jeg er så frustrert for tiden. Jeg og barnefar flyttet hver for oss for et halvt år siden. Vi var til mekling og ble enige om vanlig samværsrett. (far skal ha barnet 15 mnd annenhver helg og en dag i uka). Men det viser seg at han ikke stiller opp på dette. Han har alltid unnskyldninger for å ikke ha barnet. Han har kun hatt barnet til seg to helger, på dette halvet året. Og vært 3/4 ettermiddager og hilset på et par timer. Jeg er jo kjempeglad for at jeg får tilbringe så mye tid med barnet vårt. Men jeg vil jo at barnet skal få være sammen barnefar og lære å kjenne pappan sin.

 

Jeg blir så irritert når jeg vet at han er ut å fester istedet for å bruke tid sammen med barnet når han har fri fra jobben. jeg lurer på om jeg skal ta kontakt med familievernkontoret igjen. Og få lagt en ny plan. For denne fungerer jo ikke. Men er det noen vits? Har jeg mulighet til å få full foreldrerett? Eller er det ikke noe jeg kan gjøre i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Biologien gjøross til foreldre, men tro det eller ei, så kan mor/far velge å ikke ta del i livet til ungen sin, og det er ikke pålagt heller, sålenge den ene forelderenstiller opp som forsørger for barnet, så gårdet fint, om ikke,sågriperbarnevernet inn..

 

Med andre ord, du kan ha et ønske og en forventning til faren, men han bestemmer selv hvor mye han vil engasjere seg..

Desuten så er det da 15 mnd veldig ungt for å være hos far på overnattning.

[Gjest Filifjonka]

Et praktisk tips: Skriv opp allerede nå alle de brutte avtalene, alle gangene han ikke stiller opp. Lag deg en samværsdagbok, og skriv så nøytralt som mulig. Unngå å bruke adjektiver, ikke skriv noe om hva du tror/vet han gjør i stedet. Skriv det han sier. Eksempel:

 

2. november. Far skulle hente Xxx kl 17.00, men kom ikke. Jeg fikk sms kl 17.10, der det sto: "Kan dessverre ikke denne helga fordi slik og sånn."

 

Sender far mail, ta utskrift eller lagre elektronisk. Ta vare på alt.

 

Da har du bevis hvis han om noen år kommer og truer deg og påstår at det er du som har sabotert samværet og vil gå til rettssak mot deg.

[Gjest marie-s]

Veldig godt tips fra un over her om å notere ned alt.

 

En annen ting er at du kan også skrive ut en ny bidragsavtale, for bidraget er jo gjerne redusert i forhold til samvær.

[Anonym bruker]

sliter med samme tingen selv. Og har nå kommet fram til at jeg vil ikke presse barnet på faren og siden faren bare vil komme når det passer for han så har jeg begjært mekling og ønsker at de ikke har noe kontakt. Jeg ser ikke på det som rettferdig at barnet skal vokse opp med en person som er så ustabil og vil kun ha samvær når det passer han.

Vil heller skjerme barnet for dette.

 

Skjønner at du veldig gjerne vil at de skal få en god kontakt men hvis faren ikke er interessert hvorfor skal han da få lov?

[Anonym bruker]

Biologien gjøross til foreldre, men tro det eller ei, så kan mor/far velge å ikke ta del i livet til ungen sin, og det er ikke pålagt heller, sålenge den ene forelderenstiller opp som forsørger for barnet, så gårdet fint, om ikke,sågriperbarnevernet inn..

 

Med andre ord, du kan ha et ønske og en forventning til faren, men han bestemmer selv hvor mye han vil engasjere seg..

Desuten så er det da 15 mnd veldig ungt for å være hos far på overnattning.

 

takk for svar! Det med at barnet skal ha en overnatting i uka er noe som ble bestemt på familievernkontoret. Da etter barnet ble 1 år. Men BF har jo ikke hatt dette enda. Og ser ikke ut som det blir noe av heller.

[Anonym bruker]

Et praktisk tips: Skriv opp allerede nå alle de brutte avtalene, alle gangene han ikke stiller opp. Lag deg en samværsdagbok, og skriv så nøytralt som mulig. Unngå å bruke adjektiver, ikke skriv noe om hva du tror/vet han gjør i stedet. Skriv det han sier. Eksempel:

 

2. november. Far skulle hente Xxx kl 17.00, men kom ikke. Jeg fikk sms kl 17.10, der det sto: "Kan dessverre ikke denne helga fordi slik og sånn."

 

Sender far mail, ta utskrift eller lagre elektronisk. Ta vare på alt.

 

Da har du bevis hvis han om noen år kommer og truer deg og påstår at det er du som har sabotert samværet og vil gå til rettssak mot deg.

 

Takk for svar! Jeg har begynt å skrevet sånn bok. Men problemet her er at han ikke tar kontakt om når han skal ha barnet. På papiret skal han ha barnet annenhver helg, men de to gangene det har skjedd er pga jeg hadde andre planer der barnet ikke kunne være med, å da kunne han hjelpe til istedet for at jeg måtte ordne barnevakt. Ellers tar han aldri kontakt om å få lov til å ha barnet sitt. Hender han sender en sms at han kommer etter jobb og treffer barnet, men dog sjeldent. Jeg har prøvdt å sende han sms/ringe når det er hans helg, men er alltid noe han skal da, Firmafest; bursdagsfest, jobbmøter etc. Så nå har jeg gitt opp. og lar han få ta kontakt neste gang. Det som er så vanskelig er at jeg ikke kan planlegge noe med barnet. I tilfelle han plutselig får det for seg at han vil treffe det. Jeg er kanskje litt naiv og snill, men vil jo som sagt at barnet skal få treffe pappan sin.

[Anonym bruker]

Veldig godt tips fra un over her om å notere ned alt.

 

En annen ting er at du kan også skrive ut en ny bidragsavtale, for bidraget er jo gjerne redusert i forhold til samvær.

 

Takk for svar! Økonomisk er han kjempeflink, betaler det han skal og til rett tid. Vil ikke kreve mer fra han. Ønsker bare at han skal knytte bånd til barnet...

[Anonym bruker]

sliter med samme tingen selv. Og har nå kommet fram til at jeg vil ikke presse barnet på faren og siden faren bare vil komme når det passer for han så har jeg begjært mekling og ønsker at de ikke har noe kontakt. Jeg ser ikke på det som rettferdig at barnet skal vokse opp med en person som er så ustabil og vil kun ha samvær når det passer han.

Vil heller skjerme barnet for dette.

 

Skjønner at du veldig gjerne vil at de skal få en god kontakt men hvis faren ikke er interessert hvorfor skal han da få lov?

Takk for svar!

Jeg ønsker at BF skal engasjere seg mer i barnets liv, men har jo også skjønnt at det ikke er noe jeg kan tvinge på han. Men nå så har barnet kun kontakt med meg og min familie. Da BF familie bor langt unna. Jeg ser jo og at barnet er glad og fornøyd når det får lov til å være med pappan sin. Og barnet viser følelser som sint/lei seg når BF drar igjen. Er ikke en enkel situasjon, men lite jeg kan gjøre. Nå har jeg gitt beskjed om at han får ta kontakt neste gang han har lyst å treffe barnet, og at jeg ikke orker å mase på han mer. Og her går jeg i det uvisse og ikke vet når han tar kontakt neste gang.

[Gjest Filifjonka]

Et praktisk tips: Skriv opp allerede nå alle de brutte avtalene, alle gangene han ikke stiller opp. Lag deg en samværsdagbok, og skriv så nøytralt som mulig. Unngå å bruke adjektiver, ikke skriv noe om hva du tror/vet han gjør i stedet. Skriv det han sier. Eksempel:

 

2. november. Far skulle hente Xxx kl 17.00, men kom ikke. Jeg fikk sms kl 17.10, der det sto: "Kan dessverre ikke denne helga fordi slik og sånn."

 

Sender far mail, ta utskrift eller lagre elektronisk. Ta vare på alt.

 

Da har du bevis hvis han om noen år kommer og truer deg og påstår at det er du som har sabotert samværet og vil gå til rettssak mot deg.

 

Takk for svar! Jeg har begynt å skrevet sånn bok. Men problemet her er at han ikke tar kontakt om når han skal ha barnet. På papiret skal han ha barnet annenhver helg, men de to gangene det har skjedd er pga jeg hadde andre planer der barnet ikke kunne være med, å da kunne han hjelpe til istedet for at jeg måtte ordne barnevakt. Ellers tar han aldri kontakt om å få lov til å ha barnet sitt. Hender han sender en sms at han kommer etter jobb og treffer barnet, men dog sjeldent. Jeg har prøvdt å sende han sms/ringe når det er hans helg, men er alltid noe han skal da, Firmafest; bursdagsfest, jobbmøter etc. Så nå har jeg gitt opp. og lar han få ta kontakt neste gang. Det som er så vanskelig er at jeg ikke kan planlegge noe med barnet. I tilfelle han plutselig får det for seg at han vil treffe det. Jeg er kanskje litt naiv og snill, men vil jo som sagt at barnet skal få treffe pappan sin.

 

Dere har da en avtale om annenhver helg? Da må du nesten bare skrive annenhver helg: Hørte ingenting fra Xxx. Han kom ikke og hentet barnet, ingen forklaring.

 

Jeg synes det er sympatisk av deg at du gjerne vil at de skal ha et godt forhold og masse kontakt, men du skal ikke sette ditt og barnets liv på vent heller, i håp om at han en eller annen gang skal komme på at det kunne ha vært hyggelig å treffe barnet sitt.

[Anonym bruker]

Et praktisk tips: Skriv opp allerede nå alle de brutte avtalene, alle gangene han ikke stiller opp. Lag deg en samværsdagbok, og skriv så nøytralt som mulig. Unngå å bruke adjektiver, ikke skriv noe om hva du tror/vet han gjør i stedet. Skriv det han sier. Eksempel:

 

2. november. Far skulle hente Xxx kl 17.00, men kom ikke. Jeg fikk sms kl 17.10, der det sto: "Kan dessverre ikke denne helga fordi slik og sånn."

 

Sender far mail, ta utskrift eller lagre elektronisk. Ta vare på alt.

 

Da har du bevis hvis han om noen år kommer og truer deg og påstår at det er du som har sabotert samværet og vil gå til rettssak mot deg.

 

Dette er et godt tips, jeg har vært i samme situasjon som deg, og all sånn dokumentasjon er gull verdt i en barnefordeligssak:-)

 

Hvis du har mulighet å lagre tekstmeldingene fra far, der han avlyser , så er det også greit å ha med til seinere.

 

Anonym poster: b2962ea7296bbd355dad890903e5b590

[Katrin85]

Er i samme situasjon som deg, bare i 10'ende året. Jeg tok valget med å prøve alt jeg kunne for å gjøre det ''lett'' for far, men ingen interesse selv om. Da barnet var 7 år søkte jeg om et realistisk bidrag med mistesamvær/ingen samvær ( i 7 år hadde han betalt bidrag for samvær annen hver helg og en dag i uka, noe som aldri har skjedd) -og vips, her kom han løpende og ville se sønnen sin mer! MEN skal også sies at jeg angrer den dag idag på at jeg gjorde det, for har bare vært rent helvete med far siden da, både for meg og sønnen min.

 

mit råd er: ikke tving far til samvær hvis han ikke er interessert. men kommer jo også selvfølgelig an på hvordan far er, reaksjonsmønster, og på hvor god man er på å kreve det som er rett og rimelig til noen som kanskje ikke har den apatiske logikken, eller den rette samvittigheten for barnet sitt.