Gah... gi meg styrke og litt vett i skallen!

[Gjest pupp and go]

Jeg skulle liksom være sååå flink, og har vært det også. Gått ned 1 1/2 kilo, trener flere ganger i uka og vært flink med maten.

 

Men nå, og hele denne uka, eter jeg med begge hendene. Helt ukritisk. Det var ikke noe problem å få ryddet vekk restene etter halloween-besøket, nei.

Og i morgen har jeg sykt barn, så jeg får ikke trent.

 

En uke er ingen krise. Men da må jeg slutte med dette Nå! Hjernen min er ganske fast bestemt på det, men det er en liten del av den som ser sitt snitt når jeg er uoppmerksom, og bestemmer at "dette skal du pakke i deg, selv om du holder på å spy". Og når hjernen min oppdager dette, er det for sent. Og den er uoppmerksom forbausende ofte.

 

blærk

[Gjest Mentha]

Vanlig problem her også, dessverre. Skulle ønske det gikk an å permanent skru av den delen av hjernen, men nei. Når jeg minst venter det er det en liten stemme som piper så lavt at jeg ikke hører det engang, bare lystrer, som en godt oppdratt border collie.

Og i motsetning til deg har jeg gått opp 1,5 kg. Hurra for svake øyeblikk.

[Gjest Kira bjeffer!]

Dette høres veldig kjent ut ja!

Tenker med skrekk og gru på hvordan desember blir, for jeg elsker marsipan og julekaker

[Gjest pupp and go]

Mentha: ja det er akkurat sånn det er, haha. Plutselig spiser man noe, akkurat som om man er programmert. Og 1,5 kg opp er i grunnen ikke mye, bare så innmari demotiverende.

 

Jeg elsker faktisk ikke julekaker og marsipan. Likevel forsvinner alt fra skapene på mystisk vis, selv når mannen ikke er hjemme *sukk*

 

Vel. Ny uke på mandag. Nye muligheter (og skippa glatt veiinga i dag).