Noen flere som har "problemer" med og fortelle mannen "alt"?

[Anonym bruker]

Jeg har bestilt barnevogn på nett, men klarer liksom ikke fortelle han det.

Vet reaksjonen på en måte, blir liksom: Hvorfor har du bestilt det nå? osv..

 

Tiden går fort og jeg vill begynne og få ting i hus og klart. Er 25 uker i morgen..

[Anonym bruker]

Ser ikke helt problemet i å fortelle mannen at du har bestilt barnevogn. Er ikke det noe dere snakker om? Vi snakker om de største tingene som må kjøpes inn, å mannen er glad om jeg fikser dette. Dere må jo før eller siden kjøpe vogn, så hvorfor ikke nå. å hva gjør du når vognen kommer? Blir han ikke mer overrasket over at du ikke har fortalt at du har kjøpt vogn uten å snakke med han?

[Kamomille]

Nei, det har jeg ingen problemer med!

 

Og jeg ser iallefall ikkeproblemet med å fortelle om ting man har handlet.

På den annen side synes jeg det er helt naturlig at større innkjøp diskuteres. Han skal vel kanskje også bruke barnevogna og har kanskje en mening om hva slags vogn dere bør ha??

[Anonym bruker]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

[Anonym bruker]

Ja, det hender jeg har problemer med det om jeg vet det er galt det jeg har gjort. Men har etterhvert lært at det meste kommer frem i lyset, og har jeg bevisst gått inn for å lure han eller gjøre noe jeg vet er galt får det konsekvenser.

 

Men når det gjelder å kjøpe inn barneutstyr så er det min oppgave. Ikke noe mannen legger seg opp i eller har noen formening om, bortsett fra at det skal være skikkelige ting og at det ikke trenger å ta helt av.

 

Hadde jeg vært deg og innerst inne visste at dette kanskje var å gå over grensa for hva som var greit, hadde jeg først prøvd meg på å vise han dem og latt som ingenting. " Hva syns du? Nå er vognen i hus!".

[Anonym bruker]

Jeg forteller ikke mannen alt. Har selv kjøpt vogn nettopp uten å fortelle det. Er bare i uke 21 og har termin i mars, men jeg fant drømmevogna til 40% avslag. Han ble sur da jeg foreslo å kjøpe den fordi det er alt for tidlig. Men jeg venter ikke til februar, når han synes det er på tide å kjøpe vogn bare for å betale noen tusen mer. Så da kjøpte jeg den heller.

 

Barneutstyr bryr han seg forresten ikke om. Han bryr seg bare om å kvitte seg med det raskest mulig etter at det ikke er i bruk mer, noe som er grunnen til at vi må kjøpe alt nytt bare fire år etter forrige barn.

[Gjest Filifjonka]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

[Anonym bruker]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

 

Men om hun vet at han har sagt det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun jo gjort noe galt. Men han har kanskje vÆrt litt utydelig? Hadde mannen vÆrt litt tydeligere så hadde det nok vÆrt det beste. Men nå har hun jo en unskyldning til å late som om det var en misforståelse. At hun gjør som du sier. Vi var ikke der da dette ble diskutert, så er vanskelig å se nyansene.

[Anonym bruker]

Jeg forteller ikke mannen alt. Har selv kjøpt vogn nettopp uten å fortelle det. Er bare i uke 21 og har termin i mars, men jeg fant drømmevogna til 40% avslag. Han ble sur da jeg foreslo å kjøpe den fordi det er alt for tidlig. Men jeg venter ikke til februar, når han synes det er på tide å kjøpe vogn bare for å betale noen tusen mer. Så da kjøpte jeg den heller.

 

Barneutstyr bryr han seg forresten ikke om. Han bryr seg bare om å kvitte seg med det raskest mulig etter at det ikke er i bruk mer, noe som er grunnen til at vi må kjøpe alt nytt bare fire år etter forrige barn.

 

Ble han sur over forslaget? Var ikke det litt rart å bli sur over? Men kjøpte du den bare alikevel? Hva sa han da?

[Gjest Filifjonka]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

 

Men om hun vet at han har sagt det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun jo gjort noe galt. Men han har kanskje vÆrt litt utydelig? Hadde mannen vÆrt litt tydeligere så hadde det nok vÆrt det beste. Men nå har hun jo en unskyldning til å late som om det var en misforståelse. At hun gjør som du sier. Vi var ikke der da dette ble diskutert, så er vanskelig å se nyansene.

 

Dette skjønte jeg ikke så mye av, for å vÆre Ærlig.

 

"Hvis han har sagt at det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun gjort noe galt"? "Han har vÆrt utydelig"?

 

Nei, vi var ikke der da dette ble diskutert. Jeg regner det likevel som sannsynlig at voksne mennesker som anser seg voksne nok til å bli foreldre, innser at en baby trenger noe utstyr. Jeg regner også med at man innser at det er fornuftig å kjøpe dette før fødselen. SvÆrt mange kvinner gleder seg i svangerskapet, og koser seg med å velge ut utstyr som f.eks. vogn.

 

HI sier at hun har prøvd å snakke med mannen sin om det, men at han ikke var sÆrlig interessert. Jeg kan fortsatt ikke innse at hun har gjort noe galt.

 

Jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv og mine egne erfaringer når jeg svarer. Jeg har vÆrt yrkesaktiv helt siden jeg ble ferdig med skole og studier. Jeg tjener penger selv. Jeg antar, basert på egen erfaring og statistikk, at HI også tjener penger selv. Hvorfor skulle hun måtte be om tillatelse fra mannen til å kjøpe helt nødvendige ting til barnet de venter?

[Cat_Woman]

Jeg forteller mannen alt, uten problemer. Han er heldigvis interessert i hva slags utstyr vi handler også, selv om jeg står for de fleste innkjøpene så har han som regel innspill og vil ofte være med og se.

[Elsker livet]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

 

Men om hun vet at han har sagt det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun jo gjort noe galt. Men han har kanskje vÆrt litt utydelig? Hadde mannen vÆrt litt tydeligere så hadde det nok vÆrt det beste. Men nå har hun jo en unskyldning til å late som om det var en misforståelse. At hun gjør som du sier. Vi var ikke der da dette ble diskutert, så er vanskelig å se nyansene.

 

Dette skjønte jeg ikke så mye av, for å vÆre Ærlig.

 

"Hvis han har sagt at det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun gjort noe galt"? "Han har vÆrt utydelig"?

 

Nei, vi var ikke der da dette ble diskutert. Jeg regner det likevel som sannsynlig at voksne mennesker som anser seg voksne nok til å bli foreldre, innser at en baby trenger noe utstyr. Jeg regner også med at man innser at det er fornuftig å kjøpe dette før fødselen. SvÆrt mange kvinner gleder seg i svangerskapet, og koser seg med å velge ut utstyr som f.eks. vogn.

 

HI sier at hun har prøvd å snakke med mannen sin om det, men at han ikke var sÆrlig interessert. Jeg kan fortsatt ikke innse at hun har gjort noe galt.

 

Jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv og mine egne erfaringer når jeg svarer. Jeg har vÆrt yrkesaktiv helt siden jeg ble ferdig med skole og studier. Jeg tjener penger selv. Jeg antar, basert på egen erfaring og statistikk, at HI også tjener penger selv. Hvorfor skulle hun måtte be om tillatelse fra mannen til å kjøpe helt nødvendige ting til barnet de venter?

 

Jeg svarer også ut fra mitt utgangspunkt og det er nok ikke likt ditt. For min del er ikke barneustyr noe mannen blander seg opp i. Det må jeg bare kjøpe akkurat som jeg føler for. Men om han mener jeg bør vente så gjør jeg det. Velger jeg å motsette meg det så har jeg gjort noe galt.

[Anonym bruker]

Når det kommer til utstyr til barna og sånne ting så kan jeg fint fortelle ham det og han bryr seg ikke om at jeg kjøper ting.

Selv om han godt kan finne på å himle litt med øynene om jeg har bestilt klær på nett, igjen

 

Prater ellers om det meste med ham. Synes av og til det er litt ubehagelig å prate med ham om det er noe jeg reagerer på av det han gjør eller at jeg er nedfor, men jeg gjør det likevel.

Er ikke en person som er flink til å skjule ting, så da er det like greit å bare si det

[Gjest Filifjonka]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

 

Men om hun vet at han har sagt det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun jo gjort noe galt. Men han har kanskje vÆrt litt utydelig? Hadde mannen vÆrt litt tydeligere så hadde det nok vÆrt det beste. Men nå har hun jo en unskyldning til å late som om det var en misforståelse. At hun gjør som du sier. Vi var ikke der da dette ble diskutert, så er vanskelig å se nyansene.

 

Dette skjønte jeg ikke så mye av, for å vÆre Ærlig.

 

"Hvis han har sagt at det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun gjort noe galt"? "Han har vÆrt utydelig"?

 

Nei, vi var ikke der da dette ble diskutert. Jeg regner det likevel som sannsynlig at voksne mennesker som anser seg voksne nok til å bli foreldre, innser at en baby trenger noe utstyr. Jeg regner også med at man innser at det er fornuftig å kjøpe dette før fødselen. SvÆrt mange kvinner gleder seg i svangerskapet, og koser seg med å velge ut utstyr som f.eks. vogn.

 

HI sier at hun har prøvd å snakke med mannen sin om det, men at han ikke var sÆrlig interessert. Jeg kan fortsatt ikke innse at hun har gjort noe galt.

 

Jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv og mine egne erfaringer når jeg svarer. Jeg har vÆrt yrkesaktiv helt siden jeg ble ferdig med skole og studier. Jeg tjener penger selv. Jeg antar, basert på egen erfaring og statistikk, at HI også tjener penger selv. Hvorfor skulle hun måtte be om tillatelse fra mannen til å kjøpe helt nødvendige ting til barnet de venter?

 

Jeg svarer også ut fra mitt utgangspunkt og det er nok ikke likt ditt. For min del er ikke barneustyr noe mannen blander seg opp i. Det må jeg bare kjøpe akkurat som jeg føler for. Men om han mener jeg bør vente så gjør jeg det. Velger jeg å motsette meg det så har jeg gjort noe galt.

 

Ok. I min verden er det ikke slik at mannen min har full vetorett. Vi lever i et forhold hvor vi er likeverdige. Vi snakker sammen om ting, og er vi uenige inngår vi kompromisser. Hvis en av oss er uinteressert sier vi "Dette avgjør du" eller noe slikt. Jeg ser det heller ikke slik at mannen min "blandet seg opp i" noe da han ville vÆre med å kjøpe utstyr til barna i sin tid. Det er da hans barn også, og jeg var glad for at han var interessert. Men om han ikke hadde vÆrt det, hadde jeg likevel ikke tenkt at jeg gjorde noe galt om jeg hadde kjøpt en barnevogn.

[Elsker livet]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

 

Men om hun vet at han har sagt det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun jo gjort noe galt. Men han har kanskje vÆrt litt utydelig? Hadde mannen vÆrt litt tydeligere så hadde det nok vÆrt det beste. Men nå har hun jo en unskyldning til å late som om det var en misforståelse. At hun gjør som du sier. Vi var ikke der da dette ble diskutert, så er vanskelig å se nyansene.

 

Dette skjønte jeg ikke så mye av, for å vÆre Ærlig.

 

"Hvis han har sagt at det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun gjort noe galt"? "Han har vÆrt utydelig"?

 

Nei, vi var ikke der da dette ble diskutert. Jeg regner det likevel som sannsynlig at voksne mennesker som anser seg voksne nok til å bli foreldre, innser at en baby trenger noe utstyr. Jeg regner også med at man innser at det er fornuftig å kjøpe dette før fødselen. SvÆrt mange kvinner gleder seg i svangerskapet, og koser seg med å velge ut utstyr som f.eks. vogn.

 

HI sier at hun har prøvd å snakke med mannen sin om det, men at han ikke var sÆrlig interessert. Jeg kan fortsatt ikke innse at hun har gjort noe galt.

 

Jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv og mine egne erfaringer når jeg svarer. Jeg har vÆrt yrkesaktiv helt siden jeg ble ferdig med skole og studier. Jeg tjener penger selv. Jeg antar, basert på egen erfaring og statistikk, at HI også tjener penger selv. Hvorfor skulle hun måtte be om tillatelse fra mannen til å kjøpe helt nødvendige ting til barnet de venter?

 

Jeg svarer også ut fra mitt utgangspunkt og det er nok ikke likt ditt. For min del er ikke barneustyr noe mannen blander seg opp i. Det må jeg bare kjøpe akkurat som jeg føler for. Men om han mener jeg bør vente så gjør jeg det. Velger jeg å motsette meg det så har jeg gjort noe galt.

 

Ok. I min verden er det ikke slik at mannen min har full vetorett. Vi lever i et forhold hvor vi er likeverdige. Vi snakker sammen om ting, og er vi uenige inngår vi kompromisser. Hvis en av oss er uinteressert sier vi "Dette avgjør du" eller noe slikt. Jeg ser det heller ikke slik at mannen min "blandet seg opp i" noe da han ville vÆre med å kjøpe utstyr til barna i sin tid. Det er da hans barn også, og jeg var glad for at han var interessert. Men om han ikke hadde vÆrt det, hadde jeg likevel ikke tenkt at jeg gjorde noe galt om jeg hadde kjøpt en barnevogn.

 

I min verden har mannen full vetorett. Jeg hadde sett det som innblanding om han plutselig hadde veldig sterk mening om at vognen jeg ville ha ikke var den rette, han ville ha rød og jeg ville ha blå. Så skulle vi diskutere dette og gjerne ende opp med en grønn vogn og sure miner Barneutstyr er mine greie. Han kan gjerne vÆre med om jeg vil det. Syns det er litt praktisk å vÆre to når en skal kjøpe og frakte store ting.

[Gjest eelis+kian ♥]

Har vist han hvilken vi skal ha og han er enig, eller han sier at han ikke har peiling så det der får jeg styre med. Jeg synes han venter så lenge med alt, viser liten interesse og bare sier at jeg maser, nå er han trøtt, gidder ikke diskutere det nå osv.. Æsj for en kjedeli situasjon. Vogna legger jeg på et kott han aldri er på så får han bare bli overasket om han sku se den..

 

Er du HI?

 

Jeg tolker det du skriver slik at du har prøvd å prate med ham om dette, men at han ikke var interessert og synes at det ikke haster. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle bli "feil" å fortelle ham at du har bestilt en vogn. Blir han irritert eller oppgitt eller prøver å krangle på det, kan du jo bare si at du prøvde å prate med ham om det, men at han ikke ville. Eller ikke var interessert.

 

Jeg har aldri vÆrt i den situasjonen du er i. Min mann var velidg interessert og ville gjerne vÆre med å kjøpe utstyr til våre barn. Vi har også en kultur i ekteskapet at vi snakker sammen om større innkjøp, selv om ingen av oss protesterer og krangler på det. Det er greit å holde hverandre oppdatert, bare.

 

Men om hun vet at han har sagt det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun jo gjort noe galt. Men han har kanskje vÆrt litt utydelig? Hadde mannen vÆrt litt tydeligere så hadde det nok vÆrt det beste. Men nå har hun jo en unskyldning til å late som om det var en misforståelse. At hun gjør som du sier. Vi var ikke der da dette ble diskutert, så er vanskelig å se nyansene.

 

Dette skjønte jeg ikke så mye av, for å vÆre Ærlig.

 

"Hvis han har sagt at det ikke er i orden å kjøpe vogna ennå så har hun gjort noe galt"? "Han har vÆrt utydelig"?

 

Nei, vi var ikke der da dette ble diskutert. Jeg regner det likevel som sannsynlig at voksne mennesker som anser seg voksne nok til å bli foreldre, innser at en baby trenger noe utstyr. Jeg regner også med at man innser at det er fornuftig å kjøpe dette før fødselen. SvÆrt mange kvinner gleder seg i svangerskapet, og koser seg med å velge ut utstyr som f.eks. vogn.

 

HI sier at hun har prøvd å snakke med mannen sin om det, men at han ikke var sÆrlig interessert. Jeg kan fortsatt ikke innse at hun har gjort noe galt.

 

Jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv og mine egne erfaringer når jeg svarer. Jeg har vÆrt yrkesaktiv helt siden jeg ble ferdig med skole og studier. Jeg tjener penger selv. Jeg antar, basert på egen erfaring og statistikk, at HI også tjener penger selv. Hvorfor skulle hun måtte be om tillatelse fra mannen til å kjøpe helt nødvendige ting til barnet de venter?

 

Jeg svarer også ut fra mitt utgangspunkt og det er nok ikke likt ditt. For min del er ikke barneustyr noe mannen blander seg opp i. Det må jeg bare kjøpe akkurat som jeg føler for. Men om han mener jeg bør vente så gjør jeg det. Velger jeg å motsette meg det så har jeg gjort noe galt.

 

Ok. I min verden er det ikke slik at mannen min har full vetorett. Vi lever i et forhold hvor vi er likeverdige. Vi snakker sammen om ting, og er vi uenige inngår vi kompromisser. Hvis en av oss er uinteressert sier vi "Dette avgjør du" eller noe slikt. Jeg ser det heller ikke slik at mannen min "blandet seg opp i" noe da han ville vÆre med å kjøpe utstyr til barna i sin tid. Det er da hans barn også, og jeg var glad for at han var interessert. Men om han ikke hadde vÆrt det, hadde jeg likevel ikke tenkt at jeg gjorde noe galt om jeg hadde kjøpt en barnevogn.

 

Det er vel hun kristen-dama du diskuterer med nå. Hun får ris på rumpa om hun ikke adlyder mannen sin

 

Til HI: Si det som det er, du har ikke gjort noe galt!

[magica fra tryll]

Herregud. Du har kjøpt vogna, ferdig med det. Dere har vel felles økonomi, og du er vel et voksent oppegående menneske? Om han ikke viser interesse, tar du avgjørelsen selv. Enkelt og greit.

[Pigalopp:-)]

HI: få en ryggrad! Bare si: "Vet du er uenig i at vi kjøper vogna nå, kjære. Men ting blir ikke alltid som forutsett. Noen føder faktisk i uke 25. Det er ofte en måneds bestillingstid på vogn. Jeg tok en beslutning, og vogna kommer i posten neste uke."

Det går så bra :-) Lykke til med resten av svangerskapet, og prøv å være ærlig med hverandre framover. Det skaper bare problemer i forholdet hvis dere ikke kan være åpen.

[Gjest Husfrua]

Nei,det problemet hadde jeg med eksen. Ble sure miner uansett hva jeg sa. Derfor forteller jeg alt til mannen nå. Han blir sjelden sur for noe som helst. Vi er generelt veldig åpne om ting til hverandre. Samme om det er positivt eller negativt. Kan ikke se for meg et samliv hvor jeg må holde ting skjult.

[Anonym bruker]

I hele dette sv.skapet har alt vært for tidlig til og prates om, og handles inn osv. Når jeg var 7 uker på vei og prøvde og prate om den lille, ble han litt snurt og sa at han giddet ikke glede seg enda siden det var for tidlig osv.. å nå det med vogna.. Han sier han er enig i at den ser grei ut mtp fargene, men videre at han ikke har peiling så til sist er det jeg som får bestemme.

 

Jeg har prøvd å prate frempå at det er billigere og bestille på nett fra en svensk side, men han sier ingenting annet enn åja. Så har liksom ikke gått over streken, men bare vet fra tidligere at alt er for tidlig i hans øyne.. Hadde d vært opp til han så hadde han sikkert ikke kjøpt noe før baby hadde kommet. Skruvd opp senga hadde han sikkert gjort før jeg kom hjem fra sykehuset osv..

 

Jeg er i tillegg skrekkelig deprimert, jeg har 2 barn fra før av som han ikke hjelper meg noe som helst med, så jeg har barna fra før + å planlegge, handle og få ting i hus til baby kommer. Sitter med en konstant klump i halsen og har bare lyst å gråte, noe som jeg ofte bruker og gjøre når barna har lagt seg og jeg kan si at jeg går i dusjen. Kan dusje flere gang om dagen bare får og få gråte i fred å få ut litt frustrasjon..

 

Helt til slutt så angrer jeg jo på at jeg valgte å bli gravid med denne fyren.. Man kan liksom ikke vite på forhånd hvordan ting blir, skulle ønske jeg kunne forutse ting, da jeg hadde fortsatt på pilla å ikke planlagt barn. Forsent nå å gjøre noe med selvfølgelig, så jeg får bare gå her halvveis ulykkelig, noe som jeg har gjort de siste 3 mnd... Mannfolk kan altså være noen udyr og hanskes med..

 

 

HI

[Anonym bruker]

Har foresten fortalt han det nå. Begynte som vanlig og krangle å da sa jeg at jeg hadde foresten kjøpt barnevogn så han sku slippe å høre mer gnål om det..

 

Begynner faktisk og lure på om jeg har sv.skapsdepresjon. Er så trist og lei å negativ til det meste...

[Anonym bruker]

Har foresten fortalt han det nå. Begynte som vanlig og krangle å da sa jeg at jeg hadde foresten kjøpt barnevogn så han sku slippe å høre mer gnål om det..

 

Begynner faktisk og lure på om jeg har sv.skapsdepresjon. Er så trist og lei å negativ til det meste...

 

HI altså #21

[Elsker livet]

I hele dette sv.skapet har alt vært for tidlig til og prates om, og handles inn osv. Når jeg var 7 uker på vei og prøvde og prate om den lille, ble han litt snurt og sa at han giddet ikke glede seg enda siden det var for tidlig osv.. å nå det med vogna.. Han sier han er enig i at den ser grei ut mtp fargene, men videre at han ikke har peiling så til sist er det jeg som får bestemme.

 

Jeg har prøvd å prate frempå at det er billigere og bestille på nett fra en svensk side, men han sier ingenting annet enn åja. Så har liksom ikke gått over streken, men bare vet fra tidligere at alt er for tidlig i hans øyne.. Hadde d vært opp til han så hadde han sikkert ikke kjøpt noe før baby hadde kommet. Skruvd opp senga hadde han sikkert gjort før jeg kom hjem fra sykehuset osv..

 

Jeg er i tillegg skrekkelig deprimert, jeg har 2 barn fra før av som han ikke hjelper meg noe som helst med, så jeg har barna fra før + å planlegge, handle og få ting i hus til baby kommer. Sitter med en konstant klump i halsen og har bare lyst å gråte, noe som jeg ofte bruker og gjøre når barna har lagt seg og jeg kan si at jeg går i dusjen. Kan dusje flere gang om dagen bare får og få gråte i fred å få ut litt frustrasjon..

 

Helt til slutt så angrer jeg jo på at jeg valgte å bli gravid med denne fyren.. Man kan liksom ikke vite på forhånd hvordan ting blir, skulle ønske jeg kunne forutse ting, da jeg hadde fortsatt på pilla å ikke planlagt barn. Forsent nå å gjøre noe med selvfølgelig, så jeg får bare gå her halvveis ulykkelig, noe som jeg har gjort de siste 3 mnd... Mannfolk kan altså være noen udyr og hanskes med..

 

 

HI

 

Dette hørtes jo absolutt ikke bra ut. Kan du ikke be om å få prate med han. Fortell hvordan du føler det, og be han om å ta det til etterretning. Du er i en ekstra sårbar situasjon som gravid og full av hormoner. Da bør han gi deg ekstra mye oppmerksomhet og lytte til deg. Si klart fra hva du ønsker fra han, og prøv å ikke lag noen krangel om du klarer, det vil ikke føre noe godt med seg. Vær tydelig når du forteller hva du forventer av han. Høres ut som dere er inne i en destruktiv fase, og at mannen din ikke kan nok om kvinnesinnet.

[Anonym bruker]

I hele dette sv.skapet har alt vært for tidlig til og prates om, og handles inn osv. Når jeg var 7 uker på vei og prøvde og prate om den lille, ble han litt snurt og sa at han giddet ikke glede seg enda siden det var for tidlig osv.. å nå det med vogna.. Han sier han er enig i at den ser grei ut mtp fargene, men videre at han ikke har peiling så til sist er det jeg som får bestemme.

 

Jeg har prøvd å prate frempå at det er billigere og bestille på nett fra en svensk side, men han sier ingenting annet enn åja. Så har liksom ikke gått over streken, men bare vet fra tidligere at alt er for tidlig i hans øyne.. Hadde d vært opp til han så hadde han sikkert ikke kjøpt noe før baby hadde kommet. Skruvd opp senga hadde han sikkert gjort før jeg kom hjem fra sykehuset osv..

 

Jeg er i tillegg skrekkelig deprimert, jeg har 2 barn fra før av som han ikke hjelper meg noe som helst med, så jeg har barna fra før + å planlegge, handle og få ting i hus til baby kommer. Sitter med en konstant klump i halsen og har bare lyst å gråte, noe som jeg ofte bruker og gjøre når barna har lagt seg og jeg kan si at jeg går i dusjen. Kan dusje flere gang om dagen bare får og få gråte i fred å få ut litt frustrasjon..

 

Helt til slutt så angrer jeg jo på at jeg valgte å bli gravid med denne fyren.. Man kan liksom ikke vite på forhånd hvordan ting blir, skulle ønske jeg kunne forutse ting, da jeg hadde fortsatt på pilla å ikke planlagt barn. Forsent nå å gjøre noe med selvfølgelig, så jeg får bare gå her halvveis ulykkelig, noe som jeg har gjort de siste 3 mnd... Mannfolk kan altså være noen udyr og hanskes med..

 

 

HI

 

Dette hørtes jo absolutt ikke bra ut. Kan du ikke be om å få prate med han. Fortell hvordan du føler det, og be han om å ta det til etterretning. Du er i en ekstra sårbar situasjon som gravid og full av hormoner. Da bør han gi deg ekstra mye oppmerksomhet og lytte til deg. Si klart fra hva du ønsker fra han, og prøv å ikke lag noen krangel om du klarer, det vil ikke føre noe godt med seg. Vær tydelig når du forteller hva du forventer av han. Høres ut som dere er inne i en destruktiv fase, og at mannen din ikke kan nok om kvinnesinnet.

 

ja, har prøvd å prate med han, endte bare opp med å si at vi ikke har noen fremtid sammen så han dro..

[Elsker livet]

I hele dette sv.skapet har alt vært for tidlig til og prates om, og handles inn osv. Når jeg var 7 uker på vei og prøvde og prate om den lille, ble han litt snurt og sa at han giddet ikke glede seg enda siden det var for tidlig osv.. å nå det med vogna.. Han sier han er enig i at den ser grei ut mtp fargene, men videre at han ikke har peiling så til sist er det jeg som får bestemme.

 

Jeg har prøvd å prate frempå at det er billigere og bestille på nett fra en svensk side, men han sier ingenting annet enn åja. Så har liksom ikke gått over streken, men bare vet fra tidligere at alt er for tidlig i hans øyne.. Hadde d vært opp til han så hadde han sikkert ikke kjøpt noe før baby hadde kommet. Skruvd opp senga hadde han sikkert gjort før jeg kom hjem fra sykehuset osv..

 

Jeg er i tillegg skrekkelig deprimert, jeg har 2 barn fra før av som han ikke hjelper meg noe som helst med, så jeg har barna fra før + å planlegge, handle og få ting i hus til baby kommer. Sitter med en konstant klump i halsen og har bare lyst å gråte, noe som jeg ofte bruker og gjøre når barna har lagt seg og jeg kan si at jeg går i dusjen. Kan dusje flere gang om dagen bare får og få gråte i fred å få ut litt frustrasjon..

 

Helt til slutt så angrer jeg jo på at jeg valgte å bli gravid med denne fyren.. Man kan liksom ikke vite på forhånd hvordan ting blir, skulle ønske jeg kunne forutse ting, da jeg hadde fortsatt på pilla å ikke planlagt barn. Forsent nå å gjøre noe med selvfølgelig, så jeg får bare gå her halvveis ulykkelig, noe som jeg har gjort de siste 3 mnd... Mannfolk kan altså være noen udyr og hanskes med..

 

 

HI

 

Dette hørtes jo absolutt ikke bra ut. Kan du ikke be om å få prate med han. Fortell hvordan du føler det, og be han om å ta det til etterretning. Du er i en ekstra sårbar situasjon som gravid og full av hormoner. Da bør han gi deg ekstra mye oppmerksomhet og lytte til deg. Si klart fra hva du ønsker fra han, og prøv å ikke lag noen krangel om du klarer, det vil ikke føre noe godt med seg. Vær tydelig når du forteller hva du forventer av han. Høres ut som dere er inne i en destruktiv fase, og at mannen din ikke kan nok om kvinnesinnet.

 

ja, har prøvd å prate med han, endte bare opp med å si at vi ikke har noen fremtid sammen så han dro..

 

For meg hadde det ikke vært godt nok, og vært skilsmissegrunn. En skal ikke måtte dele livet med en mann som bryter en ned.