Hadde dere orket dette?

[Anonym bruker]

Mannen min jobber med salg/nettverk, og pga dette er han mye borte. Han er borte hver bidige ettermiddag og kveld, bortsett fra lørdag. På dagtid er han noe hjemme, men ofte borte noen timer da og.

Vi har tre barn, der to er skolebarn, så de ser han jo kun en time eller to på ettermiddagen før han drar bort.

Så sitter jeg hjemme hver ettermiddag og kveld med barna. Vi har bare én bil også, så vi kommer ingen plass.

 

Og nå er jeg så mektig lei. Lei av og ikke få noe hjelp, lei av og alltid sitte alene.

Hadde dere holdt ut med dette?

 

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Nei, det hadde jeg ikke

[2_små_og_flere_grå]

Skjønner veldig godt at du er lei, og det hadde nok jeg også vært.

En ting er at han har en jobb som er sånn, men da hadde jeg forventet at han tok seg mye tid til oss der han hadde mulighet.

I dette tilfellet på dagtid og i helgen.

Litt vanskelig i forhold til barna kanskje som da er på skole.

 

Er han flink til å bidra/være sosial i helgen?

[Gjest peacock]

Nei. Ikke uten familie i nærheten som ville passe ungene inn imellom så jeg kunne få litt for meg selv.... Og uten bil er du jo helt låst til huset. Så kanskje mannen din kan ta bussen de dagene du har noen til å passe barna slik at du kan komme en tur ut med en venninne eller noe.

 

Ville levd med det for en periode, men ikke over lang tid, nei.

Endret 31. oktober 2012 av peacock

[Elsker livet]

Nei, hadde ikke holdt ut uten bil.

[Februargullet2013]

Kanskje greit hvis han bytter jobb da:) så kanskje ting blir bedre for alle

[Anonym bruker]

Vi må ha en bil til, for min skyld, men vi har ikke råd akkurat nå. Også bor vi langt utpå bygda, så her finnes det nesten ikke bussforbindelser.

 

Å bytte jobb er visst ikke aktuelt akkurat nå.

 

Det er stort sett greit på lørdag når han er hjemme. Men, det hender faktisk at han er borte en tur på dagtid da og. 9 åringen har også begynt å kommentere at han syns pappa er mye borte.

 

Og i tillegg er det telefoner HELE tiden. Det er liksom aldri helt fri med han.

 

Hi

[LillaGorilla♥♥]

Nei, jeg hadde ikke det. Jeg vil ha hverdager sammen, og jeg vil at ungene mine skal se faren sin mer enn noen stakkars timer.

 

For ikke å snakke om at jeg vil ha en mann som prioriterer familien fremfor jobben.

[Gjest peacock]

Vi må ha en bil til, for min skyld, men vi har ikke råd akkurat nå. Også bor vi langt utpå bygda, så her finnes det nesten ikke bussforbindelser.

 

Å bytte jobb er visst ikke aktuelt akkurat nå.

 

Det er stort sett greit på lørdag når han er hjemme. Men, det hender faktisk at han er borte en tur på dagtid da og. 9 åringen har også begynt å kommentere at han syns pappa er mye borte.

 

Og i tillegg er det telefoner HELE tiden. Det er liksom aldri helt fri med han.

 

Hi

 

Vet du hva, du må slutte og komme med unnskyldninger om dere skal få løst problemene. Han kan ikke kan bytte jobb. Dere kan ikke ha to biler. Dere kan sikkert heller ikke flytte. Ikke kan han skru av telefonen heller, og lørdagsturen ut er kjempeviktig.... Om du aksepterer dette kommer det til å fortsette til du mister tålmodigheten helt og barna må leve som skilsmissebarn. Man kan hva man vil og dere MÅ gjøre noe. Se muligheter, ikke begrensninger og få mannen med på å finne en løsning for den nåværende situasjon er uholdbar.

[Anonym bruker]

Jeg vil han skal jobbe med noe annet, han har selv sagt at når han er hjemme på ettermiddagen, skal han slå av lyden på tlf. Men, alikevel mååå han ta den og den tlf, for det er jo alltid noe viktig.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har diskutert dette. Jeg er ikke den som bare sitter og godtar. Men, det er søren ikke lett å komme til enighet med han. Jeg tar det opp med han minst en gang i uka. Men, han argumenterer alltid med at han må hvis det noen gang skal bli penger av det. Og vi kommer til å få det mye bedre når han tjener godt med penger (om det i det heletatt skjer). Det er alltid et nytt mål han må jobbe mye for å rekke.

 

Hi

[LillaGorilla♥♥]

Men er ikke du og barna deres viktige for ham, da?

[Gjest peacock]

Jeg vil han skal jobbe med noe annet, han har selv sagt at når han er hjemme på ettermiddagen, skal han slå av lyden på tlf. Men, alikevel mååå han ta den og den tlf, for det er jo alltid noe viktig.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har diskutert dette. Jeg er ikke den som bare sitter og godtar. Men, det er søren ikke lett å komme til enighet med han. Jeg tar det opp med han minst en gang i uka. Men, han argumenterer alltid med at han må hvis det noen gang skal bli penger av det. Og vi kommer til å få det mye bedre når han tjener godt med penger (om det i det heletatt skjer). Det er alltid et nytt mål han må jobbe mye for å rekke.

 

Hi

 

På tide med et ultimatum kanskje? Har du spurt hva han selv ønsker å bidra med for å løse situasjonen? Ville også overveid å diskutere fremtiden for firmaet hans. Har du selv mulighet for å jobbe slik at du får råd til en ekstra bil og kommer deg litt ut i løpet av dagen?

[Anonym bruker]

Han sier vi er det da. At han jobber for oss. Han ser bare fremtiden og glemmer nåtiden. Han sier vi må ofre ting nå, for å få mer frihet etter hvert. Men, nå er det jo slik og da, at det er ikke så lett å lykkes med det han driver med, så om det blir noe ut av det er det ingen som vet enda.

 

Men, selv om han sier vi er viktige, så føler jeg det ikke. Føler han tar meg for gitt.

 

Jeg holder på å spare til bil nå, men det tar litt tid. Håper kanskje jeg kan få kjøpt moren min sin litt billig.

 

Hi