Noen som har kommet sent i gang i arbeidslivet?

[Anonym bruker]

Jeg er student, 28 år, og har fortsatt ca 3 år igjen med studier.

Jeg rotet veldig mye etter vgs, og har bare tatt strøjobber, deltidsjobber og liknende i kafeer og butikker. Begynte på flere studier, men fullførte ingen, har ikke en gang noen eksamner å vise til for de årene.

 

Har fått to barn.

 

Bekymrer meg så mye for hvordan det blir å skulle søke jobb når jeg er ferdig utdannet (lærer) - hvem vil ansette ei gammal kjerring (på over 30 ) uten erfaring?

 

Og minstepensjonist blir jeg vel også. Alt man skal bekymre seg for, og alt man burde gjort annerledes..

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å komme igang like sent som deg, hvis ikke senere. Men, lærer tror jeg du fint får jobb som, det er alltid ett yrke som trenger folk Lett å være etterpåklok, men jeg velger å forsøke å se på det sånn at det er de valgene jeg har tatt i livet som har gjort meg til den jeg er, og hvis jeg hadde tatt andre valg, så hadde jeg jo kanskje ikke funnet verdens beste samboer, fått akkurat disse barna osv osv. Så tror det ordner seg jeg! Noen bruker rett og slett litt lenger tid på å finne ut hva de vil bli, trenger ikke være noe negativt det!

[bIomstre]

Min mor tok utdannelse i voksen alder. Hun var ganske attraktiv på arbeidsmarkedet når hun var ferdig utdannet fordi hun da var ferdig med småbarn og tross alt hadde livserfaring. Hun gikk så klart ikke foran de med arbeidserfaring, men var helt klart å foretrekke av de nyutdannede (som det ofte er flest søkere av). Så tror ikke du skal se så mørkt på det!

[nerdybirdy]

Men kjære HI du er 31 år når du er ferdig utdannet, og vil da være i jobb i minimum 35 år før du går av merd pensjon........Dette er lang tid. Tenk heller på at du har faktisk brukt masser av tid på å søke/rote rundt og gjort masse du kanskje nå vet at du IKKE vil drive med.

Jeg tror det er positivt å sose litt rundt. Rett og slett fordi da blir man så mye mer bevisst på seg selv, og hva man trives med :-)

ønsker deg masser av lykke til :-)

[Gjest Gullguttene]

Du får helt sikkert jobb, lærere trengs det stort sett over alt. At du har fått to barn vil jo tette noen hull i cv'en

[Gjest marie-s]

Tja jeg var nå over 30 når jeg satset på ny karriere, ingen problem. Men var jeg deg ville jeg forberet en bra forklaring på de årene du "mistet", som: "Viste ikke hva jeg ville...", "Klarte ikke å se fremover..."

 

for så å bruke de samme forklaringene til din fordel: "Jeg kan nå sette meg inn i andre som er på samme sted", "jeg ser viktigheten med utdanning, og ser frem til å formidle det videre", "jeg har erfaring fra ulike steder" osv.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tror ikke det er noe problem å få jobb som lærer! Der er iallfall alder ingen hindring.

 

Jeg var 29 år før jeg var ferdig med min mastergrad. Da har jeg i tillegg en avbrutt profesjonsgrad i bagasjen (ubrukelig til annet enn å svare på quiz og spørrespill...... Nå har jeg en skikkelig "karriereutdannelse" og konkurrerer med en masse 23-åringer som har hatt diverse verv og traineestillinger (fra de var født er inntrykket). Hadde som deg bare hatt diverse strøjobber. Og jeg hadde ett barn.

 

Men har en godt betalt jobb jeg. Brukte kontakter (man har kanske en del av de når man bikker 30). Det hjelper dessuten om man har gode referanser fra disse strøjobbene sine Og om man har noen barn allerede så slipper faktisk arb.giver med en del "permisjonskostnader" de ellers må ta for gitt med en 23-åring.

 

Og herregud..........23- åringer!! Hva vet vell de om livet! (sammenligner med meg selv nå) Klart man heller vil ha en livserfaren 30-åring.

 

Om du skal bli lærer kan du jo melde deg som vikar allerede nå de dagene du kan! Da får du en fot innom.

[Anonym bruker]

Så godt å høre, takk for oppmuntrende ord alle sammen

 

Jeg skal absolutt tenke nøye gjennom hvordan jeg skal forklare hullene når den tid kommer. Noe er barn, var hjemme med førstemann til hn var 2 år, annet er "ung og dum" - må vel finne en grei måte å formulere det siste der på

 

Håper å få tatt noen vikartimer de to siste, eller i det minste siste, året. Sånn som det er nå har vi ingen faste studiedager, og jeg henter og leverer barn i bhg, så nå får jeg det ikke til.

 

Jeg har helt greie attester fra de jobbene jeg har, ganske standard attester fra kjedebedrifter, ingen personlige, sidelange lovprisninger akkurat. Jeg får vel satse på å sjarmere intervjuerne i senk, og å fremstå som moden, reflektert og kunnskapsfull.

Huff, 3 år til enda, og jeg gruer meg allerede!

[Anonym bruker]

Vil bare si en ting: det er kjempelurt å ta vikartimer underveis i studiet! Både jeg, og fler jeg vet om fikk jobb som lærer på den måten. Dessuten forbereder det deg på lærerhverdagen der ute, så du ikke får den i fleisen når du er ferdigutdannet ;-)