Hvordan få dama til å skjønne?

[Anonym bruker]

Ja, det her blir enda et "svigermorfrustrasjonsinnlegg". Mitt første, for normalt har svigermor og jeg et veldig godt forhold, og er enige om det meste.. Men etter hun fikk vite at jeg var gravid har hun blitt helt dust!

 

Jeg har vært en del forkjølet (som jeg alltid er på høsten), og hun er hysterisk for ungen i magen. Ungen har det bare bra, og legen er enig i at den beste behandlingen for meg nå er å ta det rolig, slappe av og la kroppen rydde opp selv. Legen sier og at jeg ikke skal tenke for mye på det, og ikke la det gå utover ting jeg har lyst å gjøre, som jeg føler at jeg orker.

 

Men svigermor er da ikke enig med verken meg, legen eller svigerfar, og maser og stresser så mye med dette at min mann nå ikke lenger orker å stå i mot, for det blir bare kjefting å få hele tiden. Det skal nevnes at dette ikke er første barnebarnet, men 8, så hun har jo erfaring fra før med å bli bestemor. Søstrene til min mann var mye mer syke og slet mye mer enn jeg med graviditeten, men de fikk bare støtte og oppmuntring til å reise, være med på ting osv, men nå når det er "lille gutten" (på snart 40) sin unge, så er hun imot alt.

 

Hun klarte først å overtale mannen min til å overtale meg til å droppe studietur med jobben fordi vi skulle til Tyskland, og jeg fikk ikke fly (jeg var da 20 uker på vei). Greit nok at jeg droppet den turen, jeg var da skikkelig forkjølt, så det gjorde meg ikke så mye.. Men nå har hun fått vite at vi har planlagt tur til Trysil med mine foreldre i midten av november, og hun er hysterisk, for det er jo altfor langt å reise fra Oslo til Trysil, og det er for kaldt, og de har jo basseng på hotellet og jeg kan bli matforgiftet osvosvosv, så min mann har ikke lenger lyst å reise.

 

Hun er på samme måten over at vi har planlagt å feire jul med mine foreldre på vestlandet, det er 8 timer å kjøre, og jeg er jo i fin form, uten hofteproblemer eller noe som helst, men det er for langt, for mye stress, fjellet kan bli stengt, vi kan kræsje, og her om dagen serverte hun faktisk det geniale argumentet at vi ikke hadde noen grunn til å reise dit, for min mormor levde jo ikke lenger! Dette blir min mors første jul uten sin mor, og dermed for meg enda viktigere å være der!

 

Jeg vet ikke helt lenger hvordan jeg skal takle hele situasjonen, hva svigermor mener driter jeg egentlig i akkurat nå, men jeg misliker at hun stadig gnager på min mann og gir ham dårlig samvittighet for at han ikke stopper meg. Jeg er ganske fast bestemt på å reise vestover i julen, og vet at han følger meg, men det føles feil at han skal ha dårlig samvittighet og bli redd for at noe skal skje, bare for at hun skal trumfe igjennom at vi skal være hos de.

 

...Enda godt vi har holdt kjeft om at jeg skal begynne på vanngymnastikk om to uker - MED legens velsignelse, og at vi ikke skal være hele romjulen og nyttår med svigers, om vi blir på østlandet skal vi være hjemme hos oss selv og hos venner.

[Gjest Husfrua]

Enten får gubben din manne seg opp å si det som det er eller så må du nok bare bite i det sure eplet å forklare dama sjøl. Din kropp,ditt svangerskap og ditt liv.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg kan si så mye som at min x svigermor maste mye her og, selvom dette langt fra var hennes første barnebarn. Jeg angret på at jeg ikke ga henne beskjed med engang, for hun fortsatte nemlig helt til datteren min var året. Jeg ga bf beskjed, og han sa klart ifra til moren sin, heldigvis, men det hjalp ikke. Det eneste som hadde hjulpet hadde vært om jeg ga beskjed selv, noe jeg angrer VELDIG på idag fordi det hadde spart meg for mye irritasjon.

 

Så mitt råd er faktisk å gi henne beskjed selv, og helst så grundig at hun forstår det. Det virker ikke som om hun godtar et nei for et nei, og da må det kanskje gjøres på den harde måten. Jeg tror jeg hadde sagt noe ala "legen sier at jeg skal gjøre det jeg selv vil, om det betyr å reise til Trysil eller til mine foreldre. Jeg trenger også fred og ro for å slappe av, og du er den eneste som ikke bidrar til det akkurat nå"