Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2012 #1 Skrevet 31. oktober 2012 Har en sjef som har opptrådt helt urimelig etter at jeg fortale om min graviditet. Hun har vært involvert i en rekke personalsaker- vi er en liten avdeling... Hun blir svært "fiksert" på en person når hun først setter den siden til. Hun er kjent (både av publikum og ansatte) for forskjellsbehandling og dårlig skjønn. Jeg har lagt opp et løp med ferie før og etter jul for å slippe sykemelding; for dette begynner å gå på helsen løs. Jeg har bedt om tilrettelegging etter anbefaling fra legen min- denne anbefalingen fikk jeg for 3 uker siden- en uke etter at hun krevde dette for å kunne tilrettelegge. Jeg har forklart (og dette fremgår også av legenes skriv) at denne tilretteleggingen er nødvendig for å unngå sykemelding. Det er fremdeles en del "tråder" jeg føler for å binde sammen før jeg går i permisjon. Jeg er ikke en person som beklager meg til ledelsen videre opp i systemet- den belastningen orker jeg heller ikke nå - hun har enda ikke blitt fjernet; og da vil jeg ikke risikere min egen og barnets helse. Jeg har også en tilleggsdiagnose- celledeling som foreløpig er i sjakk- men som kan "trigges" av bla stress. Videre så holder jeg på med siste eksamener i en lengre utdannelse. Det er en del stress i familien også- en forelder som trenger mye oppfølging. Har møtt den berømte veggen før- og begynner å kjenne på symptomene. Er bekymret for den lille i magen; føler for å be "alle" om å la oss være "i fred", og bare ta meg av min egen helse og den små. Spørsmålet mitt til dere er; skal jeg gå på jobb i dag? Jeg har time på UL (har ikke kjent noe særlig liv i det siste og er bekymret) i dag- men det blir alltid "drama" og baksnakking om jeg er borte fra jobb. Samtidig vet jeg selvsagt at jeg har krav på fri ved slike anledninger. Leder reiser bort på fredag (igjen- og heldigvis) hun har hatt 9 (!) ferieuker allerede i år. (jobber ikke i det private- men det offentlige) jeg er fristet til å ta to dager "fri" og jobbe hjemmefra. Deretter be legen om sykemelding. Jeg er ikke en person som vanligvis mister motet eller som resignerer på denne måten. Men irritasjon ble til sinne. Sinne til motløshet og tristhet. Det er ikke godt å kjenne på å bli mobbet på jobb- uansett hvor "sterk" man er i normale settinger. Håper på kloke svar
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2012 #2 Skrevet 31. oktober 2012 Nb! Gå på jobb betyr bare to timer jobbing- så UL. Går jeg ikke er jeg redd situasjonen tilspisser seg ytterligere. Skal ha møte med jordmor og leder ifbm tilretteleggingen på mandag. Møtet kom igang 5-6 uker etter at jeg ba om dette. Leder sitter på løsningen her; hun kunne ha tilrettelagt ved å inngå avtalen uten å vente på jordmor. Anbefalingen fra legen min har hun allerede. HI
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2012 #3 Skrevet 31. oktober 2012 Dette blir jo en vurdering av helse vs arbeidsplikt. Kan du tilgi deg selv dersom noe går galt med deg/barnet? Hva er viktigst????
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2012 #6 Skrevet 31. oktober 2012 Du er ikke syk og skal selvfølgelig gå på jobb. At du har en konflikt med sjefen er ikke grunn for sykmelding. Blir du borte på det gunnlaget er det skulk. Enten går du på jobb og gjør ditt beste eller så tar du opp problemene med sjefene lengre opp i systemet.
*pog* Skrevet 31. oktober 2012 #7 Skrevet 31. oktober 2012 Jeg ville vært litt egoistisk og tenkt på meg selv og lillingen. Man er ikke gravid så mange ganger i livet og det synes jeg er verdt å investere ekstra i:) Det høres ut som du har en leder som aldri skulle vært i den stillingen. Kjør ditt løp. Bli hjemme og ha god samvittighet med at du gjør det for kropp og hode:) Stor klem til deg for at du virkelig prøver !
*pog* Skrevet 31. oktober 2012 #8 Skrevet 31. oktober 2012 Du er ikke syk og skal selvfølgelig gå på jobb. At du har en konflikt med sjefen er ikke grunn for sykmelding. Blir du borte på det gunnlaget er det skulk. Enten går du på jobb og gjør ditt beste eller så tar du opp problemene med sjefene lengre opp i systemet. Å herre. Det er snakk om at det ikke blir tilrettelagt og jordmor sier at de er nødvendig for at det ikke skal bli langvarig sykemelding. Ledere som har grodd fast i stillingen sin er ikke lett å endre på, og som gravid og press fra flere parter er det lite lønnsomt å legge til mer press ved å ta det opp med ledere opp i systemet.
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2012 #9 Skrevet 31. oktober 2012 Du er ikke syk og skal selvfølgelig gå på jobb. At du har en konflikt med sjefen er ikke grunn for sykmelding. Blir du borte på det gunnlaget er det skulk. Enten går du på jobb og gjør ditt beste eller så tar du opp problemene med sjefene lengre opp i systemet. å herre. Det er snakk om at det ikke blir tilrettelagt og jordmor sier at de er nødvendig for at det ikke skal bli langvarig sykemelding. Ledere som har grodd fast i stillingen sin er ikke lett å endre på, og som gravid og press fra flere parter er det lite lønnsomt å legge til mer press ved å ta det opp med ledere opp i systemet. Hun er ikke syk nå og skal ha tilretteleggingsmøte på mandag. Desuten har hun uansett tenkt å gå på jobb i morgen når sjefen ikke er der. Det er tydlig at det er forholdet til sjefen som er grunnen til at hun ikke har lyst til å gå på jobb.
*pog* Skrevet 31. oktober 2012 #10 Skrevet 31. oktober 2012 Det er lederen og miljøet som gir avsmak, men tilretteleggingsmøtet ble etterspurt om for 5-6 uker siden. Ingen er så opptatt at det ikke skal være mulig å få til møtet tidligere. Når lederen da i tillegg har anbefaling fra jordmor om hva som skal gjøres er det kun latskap fra lederen sin side. Et arbeidsmiljø som det der kan være grusomt å gå til og jeg ville ikke risikert lillingen for det. 5-6 uker uten tilrettelegging er rimelig lang tid..
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2012 #11 Skrevet 31. oktober 2012 Det er lederen og miljøet som gir avsmak, men tilretteleggingsmøtet ble etterspurt om for 5-6 uker siden. Ingen er så opptatt at det ikke skal være mulig å få til møtet tidligere. Når lederen da i tillegg har anbefaling fra jordmor om hva som skal gjøres er det kun latskap fra lederen sin side. Et arbeidsmiljø som det der kan være grusomt å gå til og jeg ville ikke risikert lillingen for det. 5-6 uker uten tilrettelegging er rimelig lang tid.. Det er ikke bestandig morsomt å gå på jobb, men det må man uansett med mindre man er syk. Noe annet er skulk. Det står eksplesitt i regelverket at forhold på arbeidsplassen ikke gir grunnlag for sykepenger. At HI kansje kan bli syk i fremtiden om hun ikke får tilrettelegging (som hun skal ha møte om på mandag) er ikke sykmeldingsgrunn. Uansett om det er tilrettelakt for lite, for sent eller galt har man ikke rett til å la være å gå på jobb før man faktisk blir for syk til å jobbe. Hvis HI har UL i dag har hun sikkert gitt beskjed om det slik at deter avklart at hun blir borte en stund, men hele dagen er ikke nøvendig med mindre hun har veldig lang reisevei. Om HI har avtale om at hun kan benytte seg av hjemmekontor og jobbe hjemmefra er det selvfølgelig greit, men det har da ikke noe med hverken sykmeldinger eller egenmeldinger å gjøre.
marsgutt 2013 Skrevet 31. oktober 2012 #12 Skrevet 31. oktober 2012 hvis du er bekyrmret for din helse og barnet ditt som følge av og gå på jobb så blir du hjemme. Og til du andre her, må du bare gi deg synes jeg. Hun sier at hvis hun stresser så trigger det en sykdom hun har, og det virker som hun blir stresset nå av bare tanken på og gå på jobb slik sitvasjonen er nå. Du har rett på tilrettelegging. og dette skulle vært gjort nå for lengst. Er du ikkee organisert? eller snakk med en tilits valgt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå