Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2012 #1 Skrevet 30. oktober 2012 Føler meg rådvill her, jeg er i et forhold, vi har 2 nyderlige barn sammen osv. Men det siste året han vært krevende, da han var på vei inn i utroskapens land. Heldigvis ble det satt en stopper for det før de var intime, altså det var mye flørt, sex snakk ol. Jeg valgte å gi forholdet en sjans, han kuttet all kontakt med henne, og vi har prøvd å pleie forholdet, gi familien en real sjans med andre ord. Men enda den dag i dag, så vet jeg ikke 100% sikkert hva som foregikk dem imellom, altså, om det var følelser mellom dem, eller om hun bare var ei å flørte med. Hver gang jeg prøver å prate med han om det, så viker han unna, og snakker om andre ting, eller mener at det har gått et år, så nå får jeg legge detbak meg. I dag ble jeg ringt opp av min eneste betydningsfulle eks, altså, den eneste eksen det var noe ekte med, vi har ikke snakket sammen på 3 år nå, men har vært venner siden bruddet, så jeg har savnet å snakke med han, for han kjenner meg på godt og vondt, og er eneste foruten samboeren min, som jeg føler jeg kan prate 100% fortrolig med.. Vi snakket sammen i litt over en time om løst og fast, såsnakket vi i nesten en time om forholdet mitt og samboeren, om han og skilsmissen med sin ekskone, om ungene våre osv.... Samme type samtale vi har hatt siden vi gjorde det slutt, ingenting utenom normalen. Min samboer vet vi er venner, og vet vi har kontakt, vet også nå at jeg har pratet med denne eksen i dag, da jeg skulle hilse til han når vi snakket sammen.. MEN, det store problemet er at jeg klarer ikke slutte å smile etter samtalen med eksen, jeg "hører" stemma hans om igjen og om igjen i hodet mitt, og føler jeg får små grøssninger nedover ryggen. Det erjo totalt håpløst og tåplig! Jeg har jo ikke møtt han IRL på 6 år nå! Men stemma hans var så trygg, og varmende, og noe helt annet enn hva jeg opplevermed samboeren nå, han "SER" meg, han forstår jeg har det vondt og er fortvilet, uten at jeg trengte å si det. Så spm jeg stiller meg selv, og nå også dere, er om dette kommer av problemet i forholdet mitt? Eller er det noe så bisart som at jeg finner igjen de følelsene jeg mistet for eksen? Jeg vet rettog slett ikke..Har så lyst til å sende han en melding, med spm om vi kanskje skulle møtes igjen snart, siden det er 6 år siden. Men siden jeg er så usikker her jeg sitter, så holder jeg meg selv med en stålhånd, for jeg vil IKKE gjøre mot samboeren min, slik han gjorde mot meg. Føler meg totalt fjortis og patetisk her jeg sitter
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 30. oktober 2012 #2 Skrevet 30. oktober 2012 Er ikke lett å bearbeide et problem, når man sitter å føler at man ikke har fått de svarene man trenger for å legge det bak seg, og da er det også lett å føle noe for den som viser slik oppmerksomhet og forståelse, som man savner fra den man er i forhold med..
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2012 #3 Skrevet 30. oktober 2012 Kan nok være bare innbilning.. Jeg og mannen har hatt våres problemer pga feil han har gjort og som gikk utover den tilliten jeg hadde til ham og da merket jeg at jeg søkte veldig til en kompis av meg. Har ikke truffet ham eller vært utro, men pratet en del sammen på meldinger og jeg merket at jeg ville prate med ham hele tiden, ble i bedre humør, ville møte ham osv. Mulig jeg ble småbetatt av ham en periode, men jeg tror det var fordi jeg følte meg usikker på mannen min, hva han drev med og hva som kom til å skje. Jeg ville kanskje føle at jeg kom til å klare meg uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå