Far vanskelig iforhold til samvær.

[Anonym bruker]

kjenner jeg blir frustert og sint bare av å skulle skrive om dette.

Jeg og far har en jente på 4,5år sammen. Vi har aldri vært sammen, og de første 3årene bodde hun hos han og var hos meg annenhver langhelg (torsdag - mandag) samt ferien m.m. Nå bor hun fast hos meg, og skal være hos han annenhver helg (fredag-Mandag). Vi har begge etablert oss på nytt. Jeg har fått en datter til med min samboer, og for et par uker siden fikk han også en til datter med sin samboer. Vi har egentlig alltid samarbeidet godt sammen, men etter at hun flyttet til meg er far blitt vanskligere og vanskligere når det kommer til samvær og avgjørelser som anger jenta. Og tilslutt endte vi i megling pga at det var hans samboer som tok over kontakten med meg og begynte å avlyse og endre på daværende samværsavtaler. Nå har det blitt slik av navnefesten til min yngste datter har havnet på hans helg, og jeg spurte da om vi kunne bytte. Det jeg fikk til respons var at jeg godt kunne ta henne hans helg, men at jeg må ikke forvente at han skulle ha henne noe "extra" av den grunn. Dette har hendt ved flere anledninger. og det blir ofte 3-4 uker mellom hver gang hun får dra dit. Hun spørs og savner han, men han er ikke interresert. Han vil heller ikke snakke med henne på telefonen.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg kan jo ikke tvinge han til å ville være med sin datter, og jeg blir så lei meg på vegne av jenta som savner pappan sin

 

Er det noen andre som ha opplevd lignende? Er det noen som har noen råd?

[Anonym bruker]

Om jeg forstår rett så fødte du barnet og han hentet henne på fødestuen slik at hun bodde hos ham fra hun var nyfødt? Da synes jeg det er utrolig spesielt at han ikke vil ha henne nå? Ikke minst tenker jeg at det må være tungt for barnet å først flytte fra ham og så få se ham mindre og mindre?

 

Jeg ville nok kallt inn til familievernkontoret igjen og prøvd å sette ham inn i hva slike omveltninger gjør med et barn.

 

Kan det være en reaksjon fra ham på at han ikke har henne daglig mer? At han savner henne slik at han nesten ikke orker kontakt?

[Anonym bruker]

HI: Vi bodde sammen de 3 første månedene, så flyttet han hjem til foreldrene sine med henne Da han hadde flere ressurser, bedre økonomi (fast jobb etc) og mer familie rundt seg

 

For meg virker det som om det er hans samboer som har noe med forandringen å gjøre, da det er hun som svarer på meldinger jeg sender, tar telefonen om jeg ringer osv. Og når jeg ber om å snakke med han sier hun at han ikke har noe å snakke med emg om. Og fram til hun kom inn i bildet var alt meget bra.

 

Jeg skulle bare ønske far og datter kunne beholde det gode forholdet de hadde.

[Anonym bruker]

Stakkars barn. Og dette sier jeg ikke fordi du ikke hadde barnet de første årene. Må være fælt å flytte slik og samtidig føle at den forelderen en vokste opo hos ikke tar seg tid til samvær. Ville kalt inn til mekling eller latt helsesøster ta en prat med faren om hva dette kan gjøre med jenta.

[Anonym bruker]

Du må prøve å snakke med han på tomannshånd, direkte, ikke på telefon.

 

Det er jo også litt rart av deg at du ikke legger navnefesten til "riktig" helg, det er vel et viktig hensyn å ta?

[Anonym bruker]

HI: Kan selv ikke bestemme når Navnefesten er da dette er i regi av HumanEtisk og er to datoer i året. På samværsavtalen har vi et punkt som tar for seg slike "spesielle" anledninger, så dette skulle ikke være et problem.

 

Jeg vurderte idag å oppsøke han på hans jobb, da dette er eneste muligheten til å faktisk få snakkes med han selv, og på tomannshånd. men syntes dette virker litt ekstremt. Så det spørs om løsningen blir ny megling/konfliktråd.

[Anonym bruker]

God ide å oppsøke han på jobb, helst når han akkurat er ferdig for dagen.

Dette er en viktig grunn.

[Anonym bruker]

HI: Vi bodde sammen de 3 første månedene, så flyttet han hjem til foreldrene sine med henne Da han hadde flere ressurser, bedre økonomi (fast jobb etc) og mer familie rundt seg

 

For meg virker det som om det er hans samboer som har noe med forandringen å gjøre, da det er hun som svarer på meldinger jeg sender, tar telefonen om jeg ringer osv. Og når jeg ber om å snakke med han sier hun at han ikke har noe å snakke med emg om. Og fram til hun kom inn i bildet var alt meget bra.

 

Jeg skulle bare ønske far og datter kunne beholde det gode forholdet de hadde.

 

Jeg er kanskje litt bløt, men jeg hadde ikke klart å tenke så pragmatisk at økonomi hadde avgjort hvem barnet skulle bo hos. Jeg reagerer på at dere har flyttet henne fra ham og tenker at du må unngå flere omveltninger. Det høres veldig ut som om samboeren hans er fryktelig sjalu og ser kontakt mellom dere og ikke mellom han og datteren. Hun er kanskje sjalu på henne også? Jeg synes du skal skrive ned all kontakt i en logg for å kunne ha konkrekte eksempler hos FVK.

[Anonym bruker]

Ser at kurs i tilknyttning burde være obligatorisk for foreldre som ikke bor sammen. Dette barnet må vernes mot avvisning, hun har alt opplevd flere unaturlige brudd i tilknyttnignsprosessen og kan få vansker med å knytte bånd og ha langvarige vennskap og forhold alt nå...