Jeg vet dette var det rette, men likevel...

[Anonym bruker]

er jeg fremdeles trist. Det går opp og ned men jeg savner han.

 

En fyr jeg har vært sammen med noen måneder bare, men han var så fin. Men fordi jeg følte at han hadde et lite alkoholproblem, så visste jeg at det ikke kom til å bli oss to. Jeg har barn, og er ti år yngre enn han og har ikke tenkt til å vie mitt liv til en mann som "må" ha alkohol og som røyker to pakker om dagen.

 

Men det var det eneste negative med han. Ellers var han en super kar, en av de beste. En som jeg følte meg vel med fra dag en. Jeg elsket å være sammen med han, gledet meg til de helgene hvor vi traff hverandre.

 

Men i forrige uke så kom det fram at han mente vi ikke skulle sees mer....som kjærester. Ingen forklaring annet enn at han trodde han trengte en annen relasjon enn den vi hadde. Ikke noe annet. Han sa han skulle forklare det nærmere, at vi kunne treffes en kveld og han skulle forklare. Men har ikke hørt fra han siden lørdag.

 

Så da tenker jeg slik. Jeg forventet en forklaring, han sa han skulle komme med den. Jeg trenger den ikke om tre uker liksom!!!

 

Bør jeg avvente og la han ta initiativet til dette? Det er vel ikke jeg som skal "mase" meg til en forklaring...selv om det er jeg som trenger den? Burde han ikke være såpass voksen at han skjønner at han bør gi den relativt raskt så den har noen verdi? Eller overdriver jeg som tenker sånn?

 

Jeg tenker at hvis jeg ikke får noe forslag om å møtes samt forklaring innen to uker så kan han drite og dra. Ikke mye omsorg fra hans side om han ikke tar dette initiativet. Han vet at jeg har det vondt. Hva synes dere?

[Hybelkanina]

Blås i ham! Du visste fra starten at det ikke kunne bli dere to. Du har barn du skal ta hensyn til, og det er fornuftig av deg å ikke ville involvere deg med en mann med alkoholproblemer.

Spiller det noen rolle hva grunnen hans er? Resultatet blir jo det samme uansett. En forklaring fra ham vil ikke forandre på noe som helst.

 

Du har det bedre uten ham.

[Anonym bruker]

HI

Ja jeg vet det. Men jeg var i utgangspunktet ute etter en kompis, en å gjøre ting med. Han ville mer. Jeg prøvde men det funka ikke annet enn at jeg var betatt av han og elsket å være sammen med han.

 

Men jeg ønsker å beholde han som venn og det har han sagt ja til. Og derfor ønsker jeg meg også forklaring, for hvis han ikke gidder å ta seg tid til det så synes jeg det er dårlig gjort...venn til venn. Venner bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre, samme hva utgangspunktet var. Derfor bryr jeg meg om det.

[Anonym bruker]

er jeg fremdeles trist. Det går opp og ned men jeg savner han.

 

En fyr jeg har vært sammen med noen måneder bare, men han var så fin. Men fordi jeg følte at han hadde et lite alkoholproblem, så visste jeg at det ikke kom til å bli oss to. Jeg har barn, og er ti år yngre enn han og har ikke tenkt til å vie mitt liv til en mann som "må" ha alkohol og som røyker to pakker om dagen.

 

Men det var det eneste negative med han. Ellers var han en super kar, en av de beste. En som jeg følte meg vel med fra dag en. Jeg elsket å være sammen med han, gledet meg til de helgene hvor vi traff hverandre.

 

Men i forrige uke så kom det fram at han mente vi ikke skulle sees mer....som kjærester. Ingen forklaring annet enn at han trodde han trengte en annen relasjon enn den vi hadde. Ikke noe annet. Han sa han skulle forklare det nærmere, at vi kunne treffes en kveld og han skulle forklare. Men har ikke hørt fra han siden lørdag.

 

Så da tenker jeg slik. Jeg forventet en forklaring, han sa han skulle komme med den. Jeg trenger den ikke om tre uker liksom!!!

 

Bør jeg avvente og la han ta initiativet til dette? Det er vel ikke jeg som skal "mase" meg til en forklaring...selv om det er jeg som trenger den? Burde han ikke være såpass voksen at han skjønner at han bør gi den relativt raskt så den har noen verdi? Eller overdriver jeg som tenker sånn?

 

Jeg tenker at hvis jeg ikke får noe forslag om å møtes samt forklaring innen to uker så kan han drite og dra. Ikke mye omsorg fra hans side om han ikke tar dette initiativet. Han vet at jeg har det vondt. Hva synes dere?

 

Det er vel en ganske stor sjanse for at det er en annen dame som har fanget oppmerksomheten hans vil jeg tro.

Men om det er det eller noe annet burde ikke spille stor rolle du vet jo at han ikke vil være bra for deg som partner fra før dette skjedde.

Og at han gjør som han gjør her uansett grunn viser at han ikke er stabil og til å stole på.

Så skyv minnene om han bak deg ikke gå med på å være bare venner heller det bare forlenger sorgperioden.

[Anonym bruker]

Kom over han. Dessuten... Alle er super i starten. Kan love deg at en del feil hadde dukket opp etterhvert utenom alkohol.

Ta en konsekvensanalyse. Du kan ha det litt leit nå, helt naturlig. Eller ha det veldig vondt i mange år og kanskje ødelegge barndommen til barna dine.

 

IKKE tro du kan forandre han. NO, NO!

[Anonym bruker]

Du virker litt naiv hi.

Dere kan ikke fortsette vennskapet som normalt mer.

[Mandalas]

Han innså kanskje også at han ikke passer i et forhold med barn siden han er på et helt annet stadiet i livet.

[Anonym bruker]

jeg selv syns å fortsette å være venner ikke er realistisk.

[Anonym bruker]

HI

Ja mulig at det ikke er realistisk. Men jeg skjønner ikke hvorfor egentlig..altså....det kan jo ikke være umulig. Gi meg en god grunn til at det er så urealistisk som dere tror.

 

Nei...jeg får la det være opp til han. Men jeg blir skuffa om jeg aldri hører noe fra han igjen.