Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #1 Skrevet 29. oktober 2012 Har kun ett barn på snart 7 år, og han er stille og rolig. Vi får nesten sjokk når vi kommer til andre. Mye grining, sutring og masing som vi ikke er vant til. Sønnen vår har mange venner og elsker å spille fotball og hockey, men er samtidig veldig rolig av natur. Hjemme er det alltid stille og fredelig. Han tegner, leser, ordner med fotballboken sin, vi spiller litt kort og slapper virkelig av de dagene det ikke er trening. Han kryper under pleddet til meg, vi ser på tv, tenner lys og spiser god kveldsmat. Altså ro og harmoni.. Han maser svært sjeldent, gråter stort sett aldri og slik har han vært hele livet. Tør omtrent ikke få flere barn, for det blir neppe slik en gang til... Føler meg aldri sliten av å være mor, for han er så "enkel" å ha med å gjøre. Vi bare koser oss sånn sammen. Derimot er jeg veldig ofte sliten av å være borte hos andre med unger.. Til og med sønnen min hvisker til meg om vi kan dra snart fordi han er sliten i hodet av masingen.. Hvordan er det hos dere? Tror dere ungene blir litt hva de er vant til eller kan man brått få en skikkelig trassig sutrete unge som nr. 2=))))?
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #2 Skrevet 29. oktober 2012 Det er ikke alle gutter som er så mammadalte og trives med å sitte under pleddet sammen med mora hver dag
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 29. oktober 2012 #3 Skrevet 29. oktober 2012 Det kan vel slå begge veier. Når man må kjempe om oppmerksomheten må man gjøre seg mer bemerket, men det kan også slå den veien at man er vant til å dele på oppmerksomheten. Jeg har to barn på 6 og 8,5, og de kan nok være både masete og kranglete til tider. Andre ganger merker jeg nesten ikke at jeg har de engang. Men å bare ha den ene av de av og til er ganske deilig!
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #4 Skrevet 29. oktober 2012 Vi har en stille rolig, men av og til litt utålmodig nr 1. Nr 2 er høyt og lavt, eier ikke innestemme, og har lagt seg til en veldig piping i stemmen i det siste, som jeg helt seriøst får hodepine av. Hun tramper ulende gjennom livet... Nr 3 er en stillferdig liten sjel ennå, men vi vet jo ikke hva fremtiden bringer:) Jeg skjønner forresten godt at andre blir slitne av ungeflokken min når de setter igang på det mest masete..
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #5 Skrevet 29. oktober 2012 De er ofte både masete og sutrete ja.. 3 og 5 år. Men de kan også være både snille, omtenksomme, kosete og rolige Hadde blitt litt bekymret jeg da, om barna mine aldri maste, bråkte eller sutra litt..
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #6 Skrevet 29. oktober 2012 Er det gutten min du skriver om? ) Jeg har også en snill og rolig gutt på snart 7 år, han er akkurat slik du beskriver. Jeg tror vi bare er veldig heldige! Men kanskje ikke det går an å være like heldig to ganger, he he.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #7 Skrevet 29. oktober 2012 Det er ikke alle gutter som er så mammadalte og trives med å sitte under pleddet sammen med mora hver dag Han sitter langt i fra der hver dag. Men, jeg er ikke redd for å lære ham å inneha myke sider, og tillate å kose seg og nyte fred og ro. Han er veldig aktiv på idrettsfronten og trener stort sett hver dag, og står i hagen og skyter og skyter. Han spiller på et lag med kun eldre spillere, og er virkelig et talent. At han er en rolig sjel har deriomt ingen parallelinje med at han er mammadalt.
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 29. oktober 2012 #8 Skrevet 29. oktober 2012 Hehe... Jeg har fire veldig ulike barn og har både rolige og mer masete barn. Nr 1 på 10 år kan være masete og skal argumentere opp og ned i mente for hvorfor/hvorfor ikke han kan få enda han har fått klar beskjed slik at vi nesten kan bli gal av det! Og han var ganske sutrete da han var yngre. Men han er også utrolig morsom, veldig snill og omsorgsfull og er gøy å diskutere med og filosofere sammen med. Men joda, tidvis hører vi godt at han er i hus. Nr 2 på 8 år er slik som du beskriver din sønn. Maser omtrent aldri, sutrer aldri, er veldig rolig og kan sitte i evigheter med rolige aktiviteter. Er det bare oss to hjemme en dag merker jeg knapt nok at han er her. Nr 3 på 5 år er en skravlekopp av dimensjoner og kan tidvis være litt masete og sutrete, men er for det meste veldig enkel og veldig morsom. Lirer av seg de mest urolige gullkorn og tankerekker og snakker gjerne på både innoverpust og utoverpust. Men mesteparten er jo ikke mas, bare en enorm trang til å dele alt han tenker Nr 4 på 3 år er ekstremt intens. Hun maser i grunnen ikke, for hun bare tar seg til rette og ignorerer en hver for beskjed om at hun egentlig ikke får lov. Dermed blir det en del hyling og sutring fra henne også siden vi må skjære igjennom en del. Hun er rett og slett så egenrådige at selv de ansatte i bhg kommenterer det som litt ekstremt. Hun er en herlig liten jente med utrolig mye humor og flotte egenskaper, men jeg kan faktisk bli litt sliten i hode av all pratingen og ignoreringen av beskjeder (med påfølgende sutring) dersom jeg har henne alene hele dagen. Regner med det moderer seg litt med alderen også (håper det!)
me_87 Skrevet 29. oktober 2012 #9 Skrevet 29. oktober 2012 Min er bare ett år da,men tror ikke det blir noe rolig hjem her heller Han er veldig typisk gutt å elsker når folk herjer og leker høylytt. Men det plager meg overhodet ikke!
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #10 Skrevet 29. oktober 2012 Er det gutten min du skriver om? ) Jeg har også en snill og rolig gutt på snart 7 år, han er akkurat slik du beskriver. Jeg tror vi bare er veldig heldige! Men kanskje ikke det går an å være like heldig to ganger, he he. He he, nei det er akkurat det vi sier og! Vi får vel ratt en hyperaktiv apekatt som ikke har en stillegående celle i sin kropp:) Godt morsinstinktet ikke er selektivt. Men, må innrømme at vi lever et godt liv uten de store dramaforestillingene.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #11 Skrevet 29. oktober 2012 Min bror var slik du beskriver, helt til han kom i tenårene... Han var den verste av oss, for å si det mildt! Men guuud, så grei han var fra da han var født. Sjeldent en "bråkete lyd" fra ham, selvstendig, kjærlig, og alltid snill og grei. Men han tok maset og trøblinga igjen i tenårene! Nå som han er voksen, har han slått seg mer til ro igjen! Heldigvis...
Mandalas Skrevet 29. oktober 2012 #12 Skrevet 29. oktober 2012 Mine er en god blanding. Men jeg må si det har blitt bedre og bedre med årene. Da de var yngre var det vanvittig slitsomt, nå er de 6 og 9 år og vi kan ha det veldig harmonisk og koselig. Men de litt mer kantete sidene dems dukker da opp iblant.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #13 Skrevet 29. oktober 2012 Nr. 1 og 3 er som din sønn. Nr. 2 er ei skravlebøtte.
Gjest Sekretøsa Skrevet 29. oktober 2012 #14 Skrevet 29. oktober 2012 Jeg har 2, en på hver ytterkant kan man si;)
ulydia Skrevet 29. oktober 2012 #15 Skrevet 29. oktober 2012 Ja, eg har masete og bråkete barn! Særleg ho eldste. Med tanke på kor mykje energi eg legg ned i å oppdra dei, så vil eg absolutt seie at det er personlegdommen, temperamentet og energien deira som gjer dei masete og bråkete. Du kan risikere et mer bråkete og masete barn enn det du har nå, eller så kan du få en som er like rolig som det barnet du allereie har. Det er umulig å spå.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #16 Skrevet 29. oktober 2012 Ja, eg har masete og bråkete barn! Særleg ho eldste. Med tanke på kor mykje energi eg legg ned i å oppdra dei, så vil eg absolutt seie at det er personlegdommen, temperamentet og energien deira som gjer dei masete og bråkete. Du kan risikere et mer bråkete og masete barn enn det du har nå, eller så kan du få en som er like rolig som det barnet du allereie har. Det er umulig å spå. Er du like ulydig selv? Har du ikke en mann som kan hjelp til med oppdragelsen?
ulydia Skrevet 29. oktober 2012 #17 Skrevet 29. oktober 2012 Ja, eg har masete og bråkete barn! Særleg ho eldste. Med tanke på kor mykje energi eg legg ned i å oppdra dei, så vil eg absolutt seie at det er personlegdommen, temperamentet og energien deira som gjer dei masete og bråkete. Du kan risikere et mer bråkete og masete barn enn det du har nå, eller så kan du få en som er like rolig som det barnet du allereie har. Det er umulig å spå. Er du like ulydig selv? Har du ikke en mann som kan hjelp til med oppdragelsen? Eg er ulydig eg og, ja. Joda, har mann. Men han er vekke 1/3 av året, så ein god del av arbeidet heime og med barna fell på meg. Det var derfor eg omtalte oppdraginga som noko "eg" gjorde. Sjølvsagt bidrar jo han og.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #18 Skrevet 29. oktober 2012 Stor forskjell på 1 barn og flere da... Hvis jeg bare hadde min nesten 8-åring hjemme hadde her også vært stille Men han har en lillebror på snart 6 år som han får brynt seg på. Ikke masete alltid, men endel lyd ja
Hybelkanina Skrevet 29. oktober 2012 #19 Skrevet 29. oktober 2012 Tja. Kommer an på definisjonen av masete. Har en aktiv toåring som lager lyd når han leker. Før jeg fikk barn ville jeg sikkert oppfattet lyden av ham som masete, men nå koser jeg meg med lydene. Han freser rundt i huset på sittebilen sin mens han synger kaptein Sabeltannsanger av full hals. Det er for meg lyden av en glad og fornøyd liten gutt og jeg oppfatter det ikke som mas. (For ordens skyld, han kan også sette seg rolig og tegne eller ta med seg en bok og krype opp i fanget)
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #20 Skrevet 29. oktober 2012 Min 7 åring er så pliktoppfyllende,veloppdraget,snill,omtenksom,høflig og rolig at det er en fryd!! 5åringen er rastløs,rampete,urolig,ukonsentrert,masete og til tider veldig sutrete! Men også ekstremt sjarmerende,søt,morsom og smart!! Men jeg lurer noen ganger på hva vi gjorde så annerledes med nr 2,hun er i en helt egen klasse:-)
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #21 Skrevet 29. oktober 2012 Min 7 åring er så pliktoppfyllende,veloppdraget,snill,omtenksom,høflig og rolig at det er en fryd!! 5åringen er rastløs,rampete,urolig,ukonsentrert,masete og til tider veldig sutrete! Men også ekstremt sjarmerende,søt,morsom og smart!! Men jeg lurer noen ganger på hva vi gjorde så annerledes med nr 2,hun er i en helt egen klasse:-)
Mamma til go'jentene Skrevet 29. oktober 2012 #22 Skrevet 29. oktober 2012 Et enebarn er jo noe annet enn et barn med søsken... Her er det veldig rolig når kun ett barn er hjemme.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå