Kjenner plutselig ett intenst savn etter min datter...

[malingus]

Jeg og hennes pappa bor fra hverandre, og hun bort mesteparten av tiden hos meg. Har egentlig stort sett alltid sett fram imot den uka hun skal väre hos pappa, nytt av tiden det er roligere i huset og mindre plikter og fighter (for det blir det jo noen av med en 5 åring...). I og med at jeg vet at hun har det godt hos sin pappa og jeg ikke trenger bekymre meg og ringe for å sjekke el, så har jeg ikke savnet henne sånn på den måten når hun har värt der. Savnet litt, joda. Men ikke sånn intenst eller hva jeg skal si.

 

Men nå savner jeg henne!

Kanskje for at hun var syk like för pappauka nå? Hun var innlagt på sykehus noen dager og jeg har tatt mye vare på henne siste uka.

Men sikkert også for at hennes lillebror nå er blitt såpass stor at de leker endel sammen, og de er så glad i hverandre. Han er hennes eneste ordentlige sösken (de andre er ste"sösken"). Og da blir det så ekstra tydelig at hun mangler her nå. Föles virkelig som at en stor og viktig del av familien mangler. Skjönner veldig godt at min sambo sikkert savner sitt barn som er hos oss annenhver helg...

 

Gleder meg til hun kommer hjem på söndag!

Da skal jeg gjöre noe koselig med lille jenta mi

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du savner henne. Jeg er så glad for at jeg og kjæresten min elsker hverandre og barna våre, slik at kan være sammen hver dag. Jeg savner barna mine med en gang om de så bare er på overnattingsbesøk (de er mindre enn jenta di) hos besteforeldre. Jeg er så glad jeg slipper å sende de fra meg i en hel uke regelmessig. Og tenk så mye datteren din sikkert savner deg hver kveld, eller faren sin når hun er med deg :/

[Gullungen <3]

Skjønner så godt at du savner henne.. Du får kose deg skikkelig med henne når hun kommer :-) Iblandt blir ting litt annerledes enn man har tenkt.. Du anonyme over her var ikke særlig trøstende til en mor som er lei seg!! Hun og barnets far har kanskje en gang elsket hverandre og hatt det veldig bra..

[NeiTakkAttakk]

Ja, jeg ser nå at jeg var litt lite trøstende. Det var ikke meningen - føler veldig med deg HI, og syns det er trist at dere har det sånn. Det som var essensen bak svaret mitt var vel å vise takknemlighet for at jeg er så velsignet at jeg får være med barn og mann hver dag. Plutselig en dag er deg jeg som må sende fra meg barna - det har man ingen garantier for.

 

Kanskje dere kan finne en annen måte å ordne samværet på? Hva med en gang i uken og annenhver helg hos far?

 

To'ern

[malingus]

Takk for svar!

 

Synes det er bra at du at du er glad for det du har, når du leser om andre som ikke har det det samme Fyttialpakka!

Jeg skulle virkelig selv önske at jeg levde i en "standard A4" familie nå. Visste virkelig ikke hva jeg gav opp da jeg gjorde det slutt med eksen. Det kan jeg se nå.

Altså jeg angrer ikke på at vi gikk fra hverandre da vi ikke passet särlig bra sammen og vi begge er lykkeligere med våre nåvärende partnere. Men hadde jeg visst hvor vanskelig alt som har med mine, dine og våre barn er, så tenker jeg at man virklig bör kjempe med nebb og klör for det man har. For gresset er sjeldent grönnere på andre siden...

Nei man har ingen garantier, så det er bra du vet å sette pris på det du har nå!

Vi kan ikke ordne samväret anderledes da hennes pappa bor 40 mil herifra. Annenhver helg blir altfor mye reising og oppbrudd fra hverdagen. Neste år begynner hun skolen, og da blir det enda mindre samvär med med pappa dessverre.

Men det kommer funke på ett eller annet sett, det er jeg sikker på.

 

Jo når hun kommer hjem igjen skal vi dra i svömmehallen, på kino eller noe annet koselig!