Er ikke på Facebook, jeg...

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor, det har bare "blitt" sånn. Var treig og mistet starten da alle ble med, og så ble det litt trass mot å være likedan som alle andre etterpå. Det er det i grunnen fortsatt også. Absolutt ALLE jeg kjenner, inkludert tanter, besteforeldre, foreldre, naboer, lærere, kollegaer, venner og uvenner er jo der... Hva i all verden har jeg å si til alle disse som passer/interesserer alle?

 

Er klar over at man visst kan avgrense hvem som får se hva du legger ut, profilen din eller gudene vet hva man kaller det (ja, jeg vet virkelig ikke hvordan dette fungerer faktisk!). Men ser for meg at jeg fort kan glemme meg og skrive ting som misforstås eller er upassende.

 

Sparer masse tid gjør jeg også. Og jeg har venner, men de er "ordentlige" venner, folk jeg prater med og gjør ting sammen med. Og så slipper jeg å redigere livet mitt slik at det fremstår som det perfekte glansbildet av lykkelig og aktiv småbarnsmor.

 

Det jeg savner er rett og slett det å kunne diskutere/krangle/kommentere enkelte tema på nettet. Men helst anonymt. Jeg er så feig at jeg føler meg friere til å si det jeg mener da... Jeg følger noen blogger, og leser noen nettaviser, og det irriterer meg at jeg ikke kan kommentere eller følge diskusjonene der. Har vurdert Twitter i stedet, kan man være anonym der på noe vis?

[Gjest Antarctica]

Kan du ikke krangle med oss, da?

Du kan kalle meg gammelstalinist, for eksempel, og så kan jeg krangle med deg og si at alle dibbemødre er så forbanna materialistiske...

Nei, seriøst. Alle trenger da ikke en FB-profil. Det er jo bare tidtrøyte, og for noen ville det være nesten farlig. Ei venninne av meg har fastslått at så lenge ho jobber i barnevernet er det uaktuelt.

[CaptainHindsight]

Har ikke Facebook jeg heller. Er litt paranoid og vil ikke at Facebook skal "eie" alt jeg legger ut. Er i grunn imot hele greia.

 

Krangle gjør jeg på politiske nettsider, eller her

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke profil og er faktisk takknemlig for det. Jeg ser hvordan voksne mennesker(gjerne 50+) stresser når noen har slettet de, blir skikkelig fjortis! Hva skjer??! Jeg ser også at ingen har forventninger til at jeg har fulgt med på hva som skjer i livet deres.

[Anonym bruker]

Kan du ikke krangle med oss, da?

Du kan kalle meg gammelstalinist, for eksempel, og så kan jeg krangle med deg og si at alle dibbemødre er så forbanna materialistiske...

Nei, seriøst. Alle trenger da ikke en FB-profil. Det er jo bare tidtrøyte, og for noen ville det være nesten farlig. Ei venninne av meg har fastslått at så lenge ho jobber i barnevernet er det uaktuelt.

 

Nei, ærlig talt altså: Materialistisk er jeg ikke! He he, der fikk jeg krangla litt ;-) Ja, jeg har også en jobb der det ikke akkurat er bra at alle kan finne meg på Facebook, det glemte jeg å si. I hvert fall må jeg tenke veldig på hvor passende det jeg poster er. I det hele tatt blir det for mye å passe på, synes jeg.

 

HI

[Februargullet2013]

kan ikke være privat/anoym på twitter heller.

[Gjest Antarctica]

Det sier egentlig nok.

Jeg jobber i videregående og er venn med elevene på FB, men er nøye med hva de kan se av min profil. Enig i at man skal være sikker på at ting er passende.