L-8 Skrevet 28. oktober 2012 #1 Skrevet 28. oktober 2012 Jeg har vært sammen med samboeren min i årevis, og kjenner hele hans familie veldig godt. Han har én bror, som alltid har vært singel..inntil nå. Han har fått seg kjæreste, noe jeg forsåvidt har ønsket for ham lenge, men denne jenta er litt annerledes enn hva jeg hadde trodd/håpet han ville komme hjem med. For meg virker hun som en flåsete, mindre oppegående bimbo, og jeg kjenner at jeg ikke har så veldig lyst til å omgås henne. Kvier meg litt for å dra til svigers på besøk til helgen, når de også sjal dit... Er dette normalt? Flere som har det sånn?
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2012 #4 Skrevet 28. oktober 2012 Skjerp deg da! Hun virker som en blablabla.. Hva med å bli kjent med dama før du finner ut at du ikke vil være i samme hus som henne. Ble rett og slett kvalm av å lese dette.
mrsrogaland. Skrevet 28. oktober 2012 #5 Skrevet 28. oktober 2012 Skjerp deg da! Hun virker som en blablabla.. Hva med å bli kjent med dama før du finner ut at du ikke vil være i samme hus som henne. Ble rett og slett kvalm av å lese dette. Oi, så sint?
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2012 #6 Skrevet 28. oktober 2012 Skjerp deg da! Hun virker som en blablabla.. Hva med å bli kjent med dama før du finner ut at du ikke vil være i samme hus som henne. Ble rett og slett kvalm av å lese dette. Oi, så sint? Er jo ikke sint!? Oppgitt er vel det rette ordet!
(Want to be a) MILF! Skrevet 28. oktober 2012 #7 Skrevet 28. oktober 2012 Er det ikke litt barnslig å ikke kunne være i samme hus som svigerinna si bare fordi hun virker litt jålete? Så lenge hun ikke er ond eller til fare for deg eller ungene tenker jeg at du bare får ta deg sammen og oppføre deg pent. Du kommer ikke til å dø av det, lissom. Kanskje kan du til og med lære ungene dine noe om hvordan man oppfører seg mot folk, til og med de som er veldig forskjellig fra seg selv? Men når det er sagt, så virker du ikke akkurat som det motsatte av overfladisk du heller
Gjest Antarctica Skrevet 28. oktober 2012 #8 Skrevet 28. oktober 2012 Så hyggelig for ham at noen er glad i ham.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2012 #9 Skrevet 28. oktober 2012 En ting er at du ble overrasket over hans valg av dame, men jeg skjønner ikke at du skal grue deg til å besøke svigerforeldrene dine bare fordi hun skal være der?? Godt mulig at dere ikke kommer overens eller at hun ikke er en type jente som du liker, men ser liksom ikke helt problemet her, så sant hun ikke har gjort deg noe? Og nå er det jo heller ikke du som skal like henne, men svigerbroren din Kanskje du synes det er ubehagelig at mannen din og hun skal omgås? Bare en tanke
Gråsonen Skrevet 28. oktober 2012 #10 Skrevet 28. oktober 2012 Det er ikke du som skal ha et forhold til dama. Kanskje hun tenker det samme om deg? Prøv å ha et nøytralt tonefall til henne- gi henne en sjanse, og være fleksibel. Folk er forskjellige men det betyr ikke at dem er mindre til folk av den grunn.
min<3 Skrevet 28. oktober 2012 #11 Skrevet 28. oktober 2012 Hans kjæreste, hans valg. Hvis det blir de to, må du forholde deg til henne enten du vil eller ikke. Prøv så godt du kan. Noen mennesker oppførerer seg anderledes hvis de feks er sjenerte. Uansett så må du ikke like henne,men du må prøve å godta henne.
L-8 Skrevet 28. oktober 2012 Forfatter #12 Skrevet 28. oktober 2012 Oi, var kanskje ikke sånne reaksjoner jeg hadde ventet meg, men ser jo jeg kanskje virker litt teit. Jeg har jo møtt henne noen ganger, og problemet er vel mer at stemningen blir så klein når vi er dammen med de. Vi har liksom ingenting til felles med henne også sitter liksom folk og kommenterer været for syvende gang... Jeg var vel ute etter om noen hadde lignende erfaringer der de hadde noen lure tips til hvordan å få dette til å gå fint...
L-8 Skrevet 28. oktober 2012 Forfatter #13 Skrevet 28. oktober 2012 En ting er at du ble overrasket over hans valg av dame, men jeg skjønner ikke at du skal grue deg til å besøke svigerforeldrene dine bare fordi hun skal være der?? Godt mulig at dere ikke kommer overens eller at hun ikke er en type jente som du liker, men ser liksom ikke helt problemet her, så sant hun ikke har gjort deg noe? Og nå er det jo heller ikke du som skal like henne, men svigerbroren din Kanskje du synes det er ubehagelig at mannen din og hun skal omgås? Bare en tanke Hehe, Neida! Han synes igrunn det er akkurat like vanskelig som meg ;-)
Gjest Antarctica Skrevet 28. oktober 2012 #14 Skrevet 28. oktober 2012 Inviter henne med på noe dere begge kan like. En spa-behandling eller noe trening, da, zumba eller hva som er i skuddet nå? Så får dere gjøre litt jenteting sammen, og dere får mulighet til å prate sammen og kanskje bli litt bedre kjent. Kanskje er det en hyggelig jente under jåleskallet?
L-8 Skrevet 28. oktober 2012 Forfatter #15 Skrevet 28. oktober 2012 Inviter henne med på noe dere begge kan like. En spa-behandling eller noe trening, da, zumba eller hva som er i skuddet nå? Så får dere gjøre litt jenteting sammen, og dere får mulighet til å prate sammen og kanskje bli litt bedre kjent. Kanskje er det en hyggelig jente under jåleskallet? Ja, kanskje det... Jeg håper jo at vi kan ha et fint forhold hvis det nå skulle bli de to. Er bare så sjelden jeg opplever å møte noen jeg føler jeg overhodet ikke klarer å føre en samtale med...
L-8 Skrevet 28. oktober 2012 Forfatter #16 Skrevet 28. oktober 2012 Er det ikke litt barnslig å ikke kunne være i samme hus som svigerinna si bare fordi hun virker litt jålete? Så lenge hun ikke er ond eller til fare for deg eller ungene tenker jeg at du bare får ta deg sammen og oppføre deg pent. Du kommer ikke til å dø av det, lissom. Kanskje kan du til og med lære ungene dine noe om hvordan man oppfører seg mot folk, til og med de som er veldig forskjellig fra seg selv? Men når det er sagt, så virker du ikke akkurat som det motsatte av overfladisk du heller Kjære vene da, jeg var da bare ute etter erfaringer eller tips til hvordan å få dette til å fungere. Må være slitsomt å sitte så med piggene ute..
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2012 #17 Skrevet 28. oktober 2012 Vet du.. jeg tipper hun er sjenert og usikker på seg selv. Ofte går jo samtalen i stå med mennesker som ikke gir av seg selv, og ofte er det jo slik at disse er usikre. Her hadde jeg forsøkt å være litt raus! Prøv å prate litt i vei, være blid og imøtekommende, still mange spørsmål om henne, istedetfor å prøve å finne et felles tema.. prøv å finne ut hvem hun er, og vær åpen og respektfull! Dersom du opplever henne som overfladisk og fjåsete... vel, kanskje hun har noe du liker likevel? Kanskje hun er morsom på en ukomplisert f.eks hvis du gir henne en sjanse.. eller kanskje hun er snill som et lam, rågod til å lage mat, en jævel på å hekle...
Fiemamma Skrevet 28. oktober 2012 #18 Skrevet 28. oktober 2012 Oi, var kanskje ikke sånne reaksjoner jeg hadde ventet meg, men ser jo jeg kanskje virker litt teit. Jeg har jo møtt henne noen ganger, og problemet er vel mer at stemningen blir så klein når vi er dammen med de. Vi har liksom ingenting til felles med henne også sitter liksom folk og kommenterer været for syvende gang... Jeg var vel ute etter om noen hadde lignende erfaringer der de hadde noen lure tips til hvordan å få dette til å gå fint... Gi henne en sjans. Er selv typisk jåledukke og er makeupartist så jeg går tidvis med mange nyoppfunnede looks og ofte mye øyesminke. Har fått høre gjentatte ganger at nye folk ikke gidder å prate med meg på fest fordi jeg ''ser så bimbo og bitch ut pga sminken og det blonde håret''. Men jeg er sjenert, og er bl.a en meteorolog-geek, har toppkarakter i historie - Andre Verdenskrig, seiler seilbåt og er snill og grei mot folk Poenget er at man kan ta skikkelig feil av folk ut fra hvordan de ser ut..
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2012 #19 Skrevet 29. oktober 2012 Tar denne her anonymt, sånn i tilfelle... Ser at du har fått mange strenge og sure svar her, men jeg skjønner deg altså. Har selv en svigerinne som jeg sliter med å omgåes; hun kan alt, vet alt, er sinnsykt påståelig og har et nedlatende svar til det meste. Altså veldig sjarmerende. Hun er nå gift med mannens bror... Vi håpet i det lengste at han skulle ta til vettet (alle søsknene, ikke bare vi to) og en liten stund så var det også slutt, men de endte altså opp med å gifte seg. Jeg kan alltids klare å unngå henne jeg, men det triste er at svogeren min har forandret seg så veldig etter å ha truffet henne. Lurer på om han har egne meninger igjen...? Taktikken min nå er nå å late som om jeg liker henne -altså overfor meg selv. Jeg skryter av kakene hennes, og prøver å finne nøytrale samtaleemner som vi kan prate hyggelig om uten at det må bli en tirade av "kunnskap" fra henne... Dette blir kanskje ikke helt det samme, men jeg skjønner i hvert fall den følelsen av å ikke ha lyst til å dra i familieselskap pga en merkelig svigerinne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå