Er sammen pga barnet....er så ulykkelig:(

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 3 år sammen. Samboer eier hus og bil, og jeg bare "løse deler"....

Saken er: han har 2 barn fra før med 2 forskjelige damer og nå takler jeg snart ikke det lengre. Det lyves og lures, han ringes ned hele tida av begge og jeg blir så sliten.

Ja, jeg burde visst hva jeg gikk til, men visste ikke at det skulle bli så her ille. De har begge kontakt med barnevernet, fester og sloss med typene i helgene, bryr seg ikke om barna osv...

 

Jeg har mest lyst til å pakke og dra, MEN så har vi barnet sammen og jeg føler jeg må være her pga barnt vårt. Ikke har jeg noen sted å dra heller...

Jeg tror innerst inne at jeg hadde blitt mye lykkeligere alene med barnet vårt enn slik som det er nå. Nå er alt bare pes og slit.

 

Jeg er 24 år, eier ingenting og ikke har han hatt lyst til å la meg "kjøpe meg inn i huset" heller....(pga de tidligere forholdene), ikke vil han forlove seg heller(pga de tidligere forholdene sier han...)

Jeg føler at alle mine drømmer fader avsted... Ikke har vi hatt sex heller på 2-3 mnd...jeg har ikke lyst på han:( Jeg blir gal av tankene mine, alt er så innvikla...

Hadde jeg vært alene hadde jeg vært dratt for lenge siden.

noen med gode råd?

[Anonym bruker]

Løp løp løp løp!!!!!! Flytt inn hos noen du kjenner og ta det derfra!

[Anonym bruker]

men jeg vet ikke om jeg klarer:( Jeg er så i tvil.....han er jo så glad i pappaen sin, men....

[Lilje Sille ♀♀♂]

Høres ut som om du har bestemt deg?

 

Tenker du slik hele tida eller bare i perioder/PMS? Hvis alt er nattsvart hele tida så er tida inne for å ta grep. Du kommer til å greie deg! Det første du må skaffe deg er en leilighet til deg og barnet. Penger til depositum kan du få låne fra familie? Kanskje kan banken hjelpe deg? Hvis du føler du har litt bedre tid så kan du kanskje begynne å spare litt allerede nå? Slik at du kan få nok til depositum (3x månedsleien er vanlig)

 

Når du har funnet et sted å bo så flytter du bare og tar med deg dine `løse deler`.

 

Hvis du ønsker å jobbe for forholdet så er det vel en god ide å fortelle mannen din at du er lei av kjaset med ex`ene og usikkerheten du føler på. Kanskje han har noen forslag? Kanskje han også er lei?

 

Uansett, lykke til! Heia deg!

[Anonym bruker]

Jeg tenker slik ofte, dessverre:(

Jeg føler egentlig at jeg skal holde ut litt til, spare litt penger og så flytte, men jeg er sååååå himla usikker:(

Han vet jeg er lei, men han sier at jeg er ikke den eneste som er lei...han er det også, men han kan ikke gjøre noe med det:(

[Februargullet2013]

Jeg synes ikke det er Riktig at du blir i et forhold pga et barn,Pappan kan jo ha god kontakt med sønnen deres selvom dere flytter fra hverandre, er du så Ulykkelig så tror jeg det er best for alle 3, For er ikke bra for gutten heller hvis han føler at du er lei deg hele tiden,synes du bør ta Hensyn til deg selv her og heller La Faren ha mye kontakt med barnet,forstår jo at den lille gutten er veldig glad i pappan sin

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Hei hi!

Så trist å lese

Om du lurer på noe ang å være alene med barn og det å starte på nytt, ta kontakt? Jeg ble alene med 4 barn så det kan hende jeg har et tips eller to, om du trenger det??

 

Klem

[shewolf]

Synes du skal finne noen rundt deg som holder på med par-coaching og gi det et forsök. Der kan dere finne ut hva dere vil og hvordan dere skal greie å komme dit. Om det väre at det blir å gå fra hverandre eller ikke..

 

Hvis dere bor i närheten av lilleström vet jeg om en. Send meg en PM i såfall.

[Nostalgia]

Leilighet fikser du..Depositum får du av banken . De låser kontoen med din og eierens underskrift og når du flytter løser de dette og banken får pengene sine tilbake. Du skriver under på papirer på NAV imorg at det er slutt mellom dere men at dere bor sammen til du finner leilighet , (har vel en månedes tid på deg...) slik at du kjapt får overgangstønad, søke om bo støtte, dobbel trygd. Stønad til barnetilsyn osv. Bidrag osv.

Du må jo flytte fra han og dere går til mekling å blir enig om samværsordning! Du kommer til å få det så mye bedre når du har fått gjort dette!!!

[MrsMilla]

Få profesjonell hjelp!

 

Finnes sikkert noe tilbud der dere bor, snakk med helsesøster.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle dere snille damer:-)

Ja gutten ser dessverre at jeg er lei meg, han sier at mamma ikke må være lei seg, mamma ikke gråte....og da blir jeg bare enda mere lei meg, jeg prøver å holde tårene tilbake og late som jeg er glad, men noen ganger brister det:(

[Februargullet2013]

Uff så trist, Nei flytt fra han og ta Hensyn til deg selv . Gutten kan jo ha god kontakt med pappan sin for det

[Anonym bruker]

ja, men jeg tenker så på alt, hvordan vil jeg takle om samboer finner ei ny dame og hun blir da stemamma til barnet vårt...jeg er så usikker..nå sitter jeg med tårer i øynene igjen her...er det mulig!!!

[Anonym bruker]

Hva er det man egentlig får når man blir alenemor av stønad, barnebidrag osv...?

Hva er overgangsstønad?Er det noe alle får?

[Februargullet2013]

Ja den forstår jeg også, Har en stesønn selv,synes det er Hyggelig,men forstår jo at det ikke er morsomt. Skjønner at det er veldig vanskelig. Kanskje gå i par samtale med en som kan det ,kanskje det blir lettere da

[Anonym bruker]

tviler at jeg får han med på noe parterapi...han har nevnt før at det synes han bare er tull...:S Hvorfor skal alt være så vanskelig...

[Februargullet2013]

Hmm,da er det ikke lett nei,men synes du aboslutt bør gå fra han,når du er så ulykkelig, tenkt på Lille gutten din og at han opplever at mamma er så trist. Kan jo kanskje bo litt hos foreldrene dine i mens til du får spart opp til leilighet? Du får vel hjelp med penger når du blir Alenemor av nav og Pappan må jo betale litt han også

[Anonym bruker]

ja bosted ordner seg sikkert...men jeg føler jeg ikke KAN flytte...har aldri bodd alene heller, flytta fra jenterommet og rett inn i huset hans(vært sammen i 7 år)....føler jeg svikter gutten vår også...står helt fast her.

[NR2ihus]

Hadde det på samme måte, jeg var 19år usikker på alt! Var så ulykkelig helt til jeg klarte å ta steget.... Gjøre det slutt, få egen leilighet å gå videre. Jeg var der pga barnet vårt men forsto fort at vi alle hadde det bedre bare ting ble gjort. Ja vanskelig er det men det er alltid folk rundt oss som støtter å hjelper til

[Februargullet2013]

ja bosted ordner seg sikkert...men jeg føler jeg ikke KAN flytte...har aldri bodd alene heller, flytta fra jenterommet og rett inn i huset hans(vært sammen i 7 år)....føler jeg svikter gutten vår også...står helt fast her.

 

Er ikke så lett og hjelpe da Høres ut som du har bestemt deg Masse lykke til i alle fall:) Håper Alt order seg

[stearin]

Å være sammen for barnets del er det dummeste man kan gjøre. Barnet er ikke helt dum, det forstÅr at mamma ikke er lykkelig. Og ofte blir det vel krangling mellom mor og far ogsÅ? Det har ikke barnet noe godt av.

 

SÅ skill deg heller for barnets del.

 

Skulle ønske mine foreldre gjorde det nÅr jeg var liten...