Kvelden er ganske så lei..

[Anonym bruker]

Jeg tenker tilbake til en vond barndom....

 

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg blir noe som helst.. Jeg klarer ikke å legge fra meg barndommen.. Psykiske helsen er helt borte... Jeg klarer meg ikke ute i arbeid, eller utdanning, i det minste..

Jeg klarer ikke store folkemengder, ikke bli kjent med folk... Det å stole på folk, bli forelsket...

 

Ingenting.....

[Nikamo]

Har ingen trylleformularer å komme med dessverre... Men sender deg i hvert fall en god klem <3 Håper en dag ting vil føles bedre...

[Anonym bruker]

<3 !!

[Anonym bruker]

Jeg tenker tilbake til en vond barndom....

 

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg blir noe som helst.. Jeg klarer ikke å legge fra meg barndommen.. Psykiske helsen er helt borte... Jeg klarer meg ikke ute i arbeid, eller utdanning, i det minste..

Jeg klarer ikke store folkemengder, ikke bli kjent med folk... Det å stole på folk, bli forelsket...

 

Ingenting.....

 

Jeg tenker at du må bestemme deg om du har lyst å fortsette med livet slik det er nå, eller om du har lyst å ta grep om tilværelsen og skape deg en framtid som ikke er like dyster.

Det er det kun du som kan gjøre.

 

Så må du finne ut hva du må gjøre for å endre dette - og hva du må gjøre først.

1. En psykolog som kan hjelpe deg å bearbeide ting?

2. En utdanning?

3. En jobb?

4. En hobby?

 

Jeg har selv vært i en situasjon der det ikke gikk så bra. Jeg låste meg en del inne, unngikk folk. Tiden gikk og til slutt hadde det gått så langt at jeg fikk angst bare jeg skulle ha en samtale med folk.

 

Greia er - slikt baller på seg. Man må ta grep selv.

Pust med magen, få medisiner - hva som helst som kan ta bort den verste følelsen - og hopp i det.

 

Det blir bedre til mer du får trent deg opp.

 

Det er 7 år siden jeg tok grep, og nå har jeg det helt fantastisk:)

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg selv må bestemme meg for å komme over det, eller hvordan jeg skal skrive det. Men på en måte er det også utrygt og måtte endre på noe jeg er "vandt" med... Også er det utrolig vanskelig og klare det også :/

 

Jeg går hos psykolog, bruker medisin for å kunne slappe av, har igjen 2 årspraksis så er jeg "utdannet"... En jobb klarer jeg ikke, mestrer det ikke... ikke enda...

 

Takk for svar, forresten! jeg vet jeg selv må ta meg i nakken, men samtidig som jeg vil, er det så utrygt på den siden...

[Isola&Lille+julegave]

Skjønner du føler det utrygt. Men hvis du ikke utfordrer deg selv og prøver å snu det, vil du ha det slik som nå resten av livet. Og det er jo ikke et alternativ.

Begyn i det små. Bestem deg for 1 ting du skal gjøre hver dag som gir deg litt utfordring. Fokuser på dette. Litt og litt vil det gi deg mestringsfølelse som igjen øker selvtilliten. Du må bygge Stein for Stein. DU må gjøre det. Ingen andre kan gjøre det for deg!!

Også må du slutte å fokusere på hva du ikke får til. Fokuser på det du faktisk klarer. Istedenfor å si at du ikke klarer å jobbe, si at du skal tilbke i jobb når du har fått litt mer selvtillitt. Da blir det en mye mer positiv tankegang. Og positive tanker gjør underverker.

Psykolog er fin til å klare å hanskes med traumene, men dagliglivet må du ta tak i selv!

Ønsker deg all lykke til! Dette skal du klare!!!