Hva ser dere på som alvorlig kronisk sykdom?

[Anonym bruker]

Med ALVORLIG som uthevet ord.

[Anonym bruker]

hjertefeil.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

En sykdom som kraftig forringer livskvaliteten eller en sykdom som til slutt vil medføre døden

[Anonym bruker]

Men hvilke diagnoser er de store stygge? Hvis dere forstår meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du gradere kronisk sykdom?

[Anonym bruker]

Tja jeg vet ikke helt.. Vet jeg bare burde latt være og lage et innlegg om det.. Fått en kronisk sykdom selv som visstnok og mest sannsynlig er en alvorlig sykdom. Kanskje målet var å få legitimert at jeg har lov til å være forbanna og engstelig for denne drittsykdommen..

 

Ikke vet jeg .. uffameg

[Anonym bruker]

Vel , jeg har arvelig hjerte/karsykdom , har hatt mange tilbakefall og har holdt på å dø av det, mener at det er alvorlig kronisk sykdom

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du?

 

Jeg lurer bare på hvorfor du lurer

 

Jeg tenker på det samme som Lykke Fryd. De sykdommene som enten fører til død eller som forringer livskvaliteten i stooor grad.

 

En av de verste sykdommene jeg vet om er ALS, den fører bare til en utgang.

 

MS kan jo være en svært alvorlig sykdom, jeg har sett de som er rammet aller verst, men samtidig kjenner jeg flere som har MS som det meste av tiden fungerer tilfredsstillende og forholdsvis bra i hverdagen.

 

Synes det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt, jeg. Fordi, bortsett fra noen få typer sykdommer, så er det så mange grader av de ulike sykdommene. Man kan få kreft, få minimalt med behandling og leve godt til man er 100. Eller man kan få kreft og altfor fort dø av det. Hjerte- og lungesykdom er også så mangt... alt fra svært alvorlig til at korrigeringer av livsstil er nok til å ha et godt liv.

[Anonym bruker]

Hvilken kronisk sykdom er det du har fått da, HI?

[Anonym bruker]

Tja jeg vet ikke helt.. Vet jeg bare burde latt være og lage et innlegg om det.. Fått en kronisk sykdom selv som visstnok og mest sannsynlig er en alvorlig sykdom. Kanskje målet var å få legitimert at jeg har lov til å være forbanna og engstelig for denne drittsykdommen..

 

Ikke vet jeg .. uffameg

Det har du da lov til å være.

Jeg har også kronisk sykdom og jeg syns ikke man trenger å gradere de.

 

Hva har du fått diagnose på?

[Anonym bruker]

Tja jeg vet ikke helt.. Vet jeg bare burde latt være og lage et innlegg om det.. Fått en kronisk sykdom selv som visstnok og mest sannsynlig er en alvorlig sykdom. Kanskje målet var å få legitimert at jeg har lov til å være forbanna og engstelig for denne drittsykdommen..

 

Ikke vet jeg .. uffameg

 

Skjønner godt at du blir forbanna og engstelig, det ble jeg også da jeg ble syk for nesten 10 år siden.

Var ung og helt frisk, og plutselig ble hele livet snudd på hodet, pga en arvelig sykdom , som lett kan ta liv. Tar tid å venne seg til sånt.

[nerdybirdy]

Noen kroniske sykdommer/tilstander forringer livskvaliteten, men man klarer som regel å leve greit leve med dem som astma, allergier, sukkersyke.

Mens andre sykdommer som regnes som kroniske som leddgikt, huntingtons, ALS, parkinson, MS, er sykdommer som endrer livet. Kanskje ikke me en gang, men man blir så hemmet og preget etterhvert.

 

Uansett hva du har fått HI, ønsker jeg deg masser av lykke til :-) Håper du klarer å akseptere livet slik det er for deg nå, så blir du ikke bitter.

Uansett lov å rase og være sint for at det ikke ble som man hadde tenkt....... KLEM

[nerdybirdy]

Tja jeg vet ikke helt.. Vet jeg bare burde latt være og lage et innlegg om det.. Fått en kronisk sykdom selv som visstnok og mest sannsynlig er en alvorlig sykdom. Kanskje målet var å få legitimert at jeg har lov til å være forbanna og engstelig for denne drittsykdommen..

 

Ikke vet jeg .. uffameg

Det har du da lov til å være.

Jeg har også kronisk sykdom og jeg syns ikke man trenger å gradere de.

 

Hva har du fått diagnose på?

 

Men du er vel enig i at noen kroniske lidelser er fælere enn andre?

det er ikke det samme å ha MS og astma for å si det sånn!

[Anonym bruker]

Takk for at dere ikke ble totalt oppgitt over meg Har fått MS, og sliter litt med det hele. Jobber selv i helsevesenet og har derfor sett hva det kan føre til. Men er jo og klar over at det er mange grader. Er bare uvissheten som virkelig er vanskelig.

 

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Men hvilke diagnoser er de store stygge? Hvis dere forstår meg.

 

HI

 

Jeg kan ikke navnene på så veldig mange sykdommer eller diagnoser, så jeg skal ikke kaste meg ut i å nevne noen og det som oppleves alvorlig for meg oppleves kanskje ikke så alvrolig for deg og omvendt.

 

Det som har skjedd med deg kan være alvorlig for deg og det skal du ha lov til å mene, si høyt eller tenke uavhengig av hva vi eller andre måtte mene. Du har lov til å rase, bli forbanna, bli trist, gråte, rope og alt du vil for å få følelsene dine ut. Dette er DIN opplevelse, din virkelighet og din situasjon. Du kan reagere akkurat som du ønsker.

 

Klem!

[3 er nok!]

Jeg har fire kroniske sykdommer. En av de alvorlig, en som tidvis er alvorlig og to som ikke er alvorlig i det hele tatt og som jeg kan leve normalt med så lenge jeg er riktig medisinert. Ikke det at jeg kan leve helt normalt da jeg har to andre kroniske sykdommer som forringer livskvaliteten i stor grad.

 

Selvfølgelig har du lov til å være forbanna, men forsøk å ikke la sinnet ditt trekke deg ned i en depresjon eller at du gir opp. Fokuser på å leve best mulig med sykdommen:)

[nerdybirdy]

Takk for at dere ikke ble totalt oppgitt over meg Har fått MS, og sliter litt med det hele. Jobber selv i helsevesenet og har derfor sett hva det kan føre til. Men er jo og klar over at det er mange grader. Er bare uvissheten som virkelig er vanskelig.

 

HI

 

Vil sende deg en gigantisk trøsteklem. Først vil jeg bare si at du har lov å rase, gråte, skrike og rive av deg håret i sorg over dette, gjerne på rødvinsfylla med nære venner. Så må du kanskje på en eller annen måte akseptere at slik er det nå.......

 

MEN, dette trenger ikke gjøre så stor forskjell for livet ditt! Pass på å unngå stress (så mye du klarer), og ikke slit deg ut på jobben. Lytt til din egen kropp, og finn din grense for hva DU tåler. Har en venninne med MS (over 40 år) som lever meget fint med dette, hun har hatt diagnosen i vel 10 år nå. Men hun må ta det litt med ro, og ikke anstrenge seg.

ønsker deg masser av lykke til :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for klemmen og at dere gadd og lese. Denne sykdommen går ikke "bare" utover det som er normale symptomer på sykdommen, men vennskap og. Så er ikke så mange jeg kan prate ut med. Før diagnosetidspunkt var jeg jo mye sliten og orket lite, og da meldte avbud på endel ting. Så da forsvant jo vennene etterhvert .. Syns bare det er få lyspunkt om dagen.

 

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Tusen takk for klemmen og at dere gadd og lese. Denne sykdommen går ikke "bare" utover det som er normale symptomer på sykdommen, men vennskap og. Så er ikke så mange jeg kan prate ut med. Før diagnosetidspunkt var jeg jo mye sliten og orket lite, og da meldte avbud på endel ting. Så da forsvant jo vennene etterhvert .. Syns bare det er få lyspunkt om dagen.

 

HI

 

Om du hadde vært min venninne og ring / sendt sms om at du vet at du har vært litt fraværende i det siste, men at ting har vært vanskelig og det har skjedd noe som har gjort at d har trukket seg tilbake, for så å fortelle om syldommen så hadde jeg selvfølgelig stilt opp. Det tror jeg at alle gode venninner hadde gjort.

 

Kan du gjøre noe slikt? Det kan være godt å ha noen venninner, ikke bare for å støtte seg til, men for latter, morro og gode dager

[Anonym bruker]

Har egentlig gjort det, men uten særlig hell. Men har tatt opp kontakten med en kusine som jeg kan prate med. Er nok en av de som utad ikke viser at dette går inn på meg på denne måten.

 

Nei, nå orker jeg ikke prate mer sykdom ;=) Tar meg en lang dusj isteden.

 

Tusen takk snille dere som sendte meg noen ord ikveld

[lille sprelle]

En sykdom eller en skade som gjør at livskvaliteten forringes kraftig. Jo mer dødlig den er (at det er det man sannyligvis dør av), jo alvorligere er det.

[Anonym bruker]

Jeg har vært veldig dårlig og alvorlig syk i to perioder av livet. Jeg opplevde det samme som deg, HI. Var mye dårlig og sliten før jeg visste hva som feilte meg, og mistet dermed kontakten med flere venninner. Prøvde å ta opp kontakten da jeg visste årsaken til min dårlige form. Dessverre var det flere venninner som aldri kom tilbake. Det var veldig sårende, og det gjorde veldig vondt. I ettertid ser jeg at de få som faktisk forble venninner (selv om det også varierte litt i perioder) så er disse mye mer verdt enn de andre som ikke står hos deg i motgang.

 

Jeg vet alle de vonde følelsene som ligger både i det å få en alvorlig sykdom og også hvordan det er når nettverket ditt plutselig ikke er der lenger. Men min erfaring er at én god venninne er nok. Så får andre heller komme og gå gjennom de ulike livsfasene man går gjennom.

 

Første gang jeg ble syk var jeg helt i begynnelsen av 20-årene, og det var nok da venninner var minst "holdbare". Da jeg som noen og 30 ble syk igjen var det litt mer tak i venninnene. Men også da merket jeg hvem som var til å stole på og hvem som, når alt kom til alt, egentlig kun hadde vært overfladiske godværsvenninner.

 

Hvis du har god kontakt med kusinen din så hold på det vennskapet. Ikke kvel henne med sykdomsprat hele tiden eller hver gang dere prater - selv om hun er den du kan snakke med. Men ditt behov for å prate om sykdommen vil også gå i perioder. Etter hvert når du har overskudd kan du begynne å gjøre ting som du liker, og da vil du etter hvert få nye, gode venninner. Min erfaring er at det er ikke nødvendigvis de man har kjent lengst som er de beste venninnene. Vennskap endrer seg slik som vi endrer oss gjennom livet.

 

Lykke til videre, HI

 

Klem til deg