Folk som bare skal snakke om seg selv..

[Anonym bruker]

Er irriterende! Moren min er slik, uansett hva en forteller henne skal hun dreie samtalen tilbake til henne selv. Jeg har 3 barn, yngste er baby og jeg sover ganske dårlig for tiden. Sa til henne at jeg var for trøtt til besøk her en dag siden jeg hadde vært våken store deler av natten, så får jeg høre at HUN er også trøtt..for hun er jo plaget av ryggen sin stakkars. Så legger hun ut i det vide og brede om det. Hun er ikke i jobb og sover til langt på dag (12-1) hver dag..

 

Hvis jeg sier det er mye klesvask så har hun også veldig mye klesvask.. da vasker hun klær til seg selv og broren min som bare er hjemme annenhver helg.

 

Aldri noe sympati å hente der gitt. En venninne av henne mistet mannen sin for et par år siden, da vi traff denne venninna på butikken kort tid etter dødsfallet begynte hun å legge ut om hvor fælt det var da hun selv ble skilt og alene (for det kan jo sammenlignes-not).. til en som nettopp var blitt enke! Hadde mest lyst å synke i bakken der jeg stod.

 

Hvorfor er noen slik??

[Anonym bruker]

Sånn er mamma også. Til og med da datteren min ble innlagt på sykehus som baby svarte hun "Ja, det er slitsomme tider for oss alle. Du vil ikke tro det oppstyret som ble da far din kom hjem med gammelt kjøtt! Gammelt kjøtt til middagsselskap....blablablabla....". Jeg la bare på.

 

Snakker minimalt med henne etter det.

[bokormamma]

Kjenner meg igjen, gitt.. mora mi er sånn i perioder. Heldigvis ikke hele tida, men jeg takler henne ikke når hun er slik. Og som du sier, av og til vil man bare synke i jorda av skam når de begynner slik... min mors beste venn mistet både datter og eneste barnebarn i en tragisk ulykke for noen år siden. Dette slo selvsagt beina under henne fullstendig, og mora mi presterte å bli sur på henne, fordi "hun bare tenker på seg selv og den sorgen sin". Er det mulig, menneske, tenker jeg?! Hun eier bare ikke skam... ALT i verden dreier seg om henne og, aller helst, hvor forferdelig hun har det. Favoritten er det grusomme sviket da faren min gikk ifra henne -for 18 år siden!!! Jeg mener: Get over yourself! det skjedde, gå videre!

 

Aner ikke hva som gjør dem slik, men det er utrolig slitsomt. Er det lite som faktisk skjer i livene deres kanskje?

[Anonym bruker]

Ja det er utrolig irriterende! Kjenner jeg blir helt sliten og tappet for energi av henne. Energityver er det vel noe som heter.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, gitt.. mora mi er sånn i perioder. Heldigvis ikke hele tida, men jeg takler henne ikke når hun er slik. Og som du sier, av og til vil man bare synke i jorda av skam når de begynner slik... min mors beste venn mistet både datter og eneste barnebarn i en tragisk ulykke for noen år siden. Dette slo selvsagt beina under henne fullstendig, og mora mi presterte å bli sur på henne, fordi "hun bare tenker på seg selv og den sorgen sin". Er det mulig, menneske, tenker jeg?! Hun eier bare ikke skam... ALT i verden dreier seg om henne og, aller helst, hvor forferdelig hun har det. Favoritten er det grusomme sviket da faren min gikk ifra henne -for 18 år siden!!! Jeg mener: Get over yourself! det skjedde, gå videre!

 

Aner ikke hva som gjør dem slik, men det er utrolig slitsomt. Er det lite som faktisk skjer i livene deres kanskje?

 

Uff, utrolig at noen kan bli så selvopptatte..

[bokormamma]

Ja, det er skremmende hvordan alt kan dreie seg om dem! Og hvordan alt de opplever er større og verre enn alt andre opplever.

Må være slitsomt å ha det slik, tenker jeg.... Tror ikke jeg hadde orket å bære på alle sorgene og vondtene mine slik!

[Gjest Mrs. Careface]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler jeg er sånn noen ganger men jeg tar meg selv i det.

Jeg har aldri hatt venner så når jeg snakker med folk er jeg ikke flink til å lytte, men jeg vil så gjerne fortelle om ting og om meg selv at jeg glemmer meg.

Prøver så godt jeg kan å la vær og prøve å lytte og jobber med saken, men er langt ifra så ille som mødrene deres. Det var bare ekstremt

[løvebrøl]

Der vi bodde før leide vi hybel av en kamerat av sambo. Kjerringa til utleier var et av disse menneskene. Meg meg meg meg meg.

Bodde der i et par år og hver gang jeg traff på henne var det slik, alle planer hun hadde, alt hun hadde lyst til å bla bla bla.

Hun skryter veldig av tingene de eier å sånn, at de liksom er rike. Men de er ikke det. Helt vanlige

 

Anyways flytta heldigvis men treffer henne selvsagt av å til på butikken etc.. Traff henne nylig på en fest, gikk rett på ho å da var det i gang. Så spørte henne da, om de ikke har tenkt å få nr.2 snart siden guttungen de har er over 5 år. Så svarer hun:

 

Leeeenge til! Min kropp er ikke bygd for å føde 4 barn, jeg drøyer det så lenge jeg kan for jeg skal kun ha kvalitet!

 

Tror haka mi gikk i gulvet da ho sa det, er det mulig å snakke slik?? Omg ble så satt ut. Jada vi andre som får barn litt tett får vist bare kvanitet tenkte jeg da.. Hu her er ikke riktig for fem flate øre