Mannens korte lunte dreper ekteskapet!

[Anonym bruker]

Er så lei. En sårbar, egoistisk mann uten evne til planlegging og kommunikasjon.

Som samtidig blir sint på et barns vis når ting ikke går slik han ønsket.

[M.O.M]

Been there!

 

Hva med terapi, legebesøk eller noe som kan hjelpe han med å klare å telle til ti før han eksploderer.

[Anonym bruker]

Been there!

 

Hva med terapi, legebesøk eller noe som kan hjelpe han med å klare å telle til ti før han eksploderer.

 

Eks? Eller fant dere løsning?

[M.O.M]

Been there!

 

Hva med terapi, legebesøk eller noe som kan hjelpe han med å klare å telle til ti før han eksploderer.

 

Eks? Eller fant dere løsning?

 

Vi er enda sammen. Jeg ga han ett ultimatum at hvis det ikke ble en forandring på det så flyttet jeg. Han tok det heldigvis på alvor da jeg flyttet ut for en periode.

 

Han ble ikke sint på mini da, men f.eks kort lunte hvis det ble for mye for han som skjedde (konsentrasjonsvansker)

 

Egoistisk kan han være fordi han er så spontan. I tillegg snakker han ikke så mye, holder ting for seg selv og sliter med å sette ord på ting når det f.eks kommer til å snakke om forholdet vårt eller følelsene hans generelt.

 

Det er slitsomt til tider, men jeg finner løsninger og tilpasser så godt som mulig uten at det går utover oss som familie.

 

Det hjelper veldig på at han nesten har sluttet og storme ut av huset i sinne, og beklager seg uten at jeg må tvinge det utav han :-)

Endret 27. oktober 2012 av shoppemamma

[Anonym bruker]

Takk for råd. Kom gjerne med alt du har

[Pesta]

Denne tråden må jeg følge med på forstår jeg, har også en her hjemme med litt i overkant kort lunte...

[Gjest Ingen skal få!]

Min mann var sånn. Jeg flyttet ut i nesten ett år. Han har adhd og vi har fått myyyyye hjelp for dette. Men det er bedre nå. Kort lunte blir jo aldri helt borte men det er mye bedre nå

[Gjest Ingen skal få!]

Oi shoppemamma - mye likt her:-)

[Anonym bruker]

Er så lei. En sårbar, egoistisk mann uten evne til planlegging og kommunikasjon.

Som samtidig blir sint på et barns vis når ting ikke går slik han ønsket.

 

Exen min var også sånn, han har adhd og det ligger mye i det men jeg orket etterhvert ikke å leve i det.

Det tok ikke bare knekken på ekteskapet men på meg rett og slett.

Til slutt gikk det også utover barna på en synlig måte. (altså han slo ikke men temperamentet hans gjorde de rett og slett redd og de kunne få den kjeften for en liten ting fordi han ble sint og trengte å få ut sinnet sitt.)

Endte med at jeg ba han flytte og ga beskjed at om han gikk i terapi eller annet som kunne hjelpe han å gjenvinne kontrollen ville jeg ta han tilbake når ting ble bedre. Og han ikke fikk ha barna alene før jeg visste at han hadde den hjelp han trengte slik at han både klarte å ikke få raserianfall rundt dem og han klarte å dekke deres behov og holde de trygge.

1,5 år senere hadde han ikke oppsøkt lege engang så jeg sendte inn skillsmisse papierene (vi var separerte i denne perioden)

Barna har knapt sett han på 4 år (og nei jeg har aldri nektet han å besøke de men han gidder ikke så mye som å ta en telefon på bursdagen deres dessverre)

Og jeg sliter ennå hver gang noen i min nærhet skulle heve stemmen for et eller annet

 

Jeg tror det er viktig å sette grenser for å beskytte deg selv og barna.

Man skal ikke måtte finne seg i at den andre eksploderer for småting, selv om personen ikke er voldelig så går det ofte etterhvert så langt at de som bor med de går på tærne, og unngår å ta opp ting blant annet for å unngå den dårlige stemmingen man vet kommer.

[M.O.M]

Oi shoppemamma - mye likt her:-)

 

Vi var bare hos legen bare - hva gjorde dere? :-)

 

Tror mange ting gikk opp for han da han delte med familie at jeg var flyttet ut og hvorfor.

Endret 27. oktober 2012 av shoppemamma

[Gjest Ingen skal få!]

Han gikk til utredning og vi til terapi. Han fikk sykemelding og lærte seg å prioritere meg bedre. Han er veldig fokusert på jobb og lot den gå foran alt. Samtidig er han litt ego fordi han følte og føler iblant at han 'gjør så mye' fordi han jobber så mye. Han var sliten og ble sint for alt. Kan heller sende deg en pm så han slipper å bli utlevert til hele dib. Men da jeg flyttet falt korthuset helt for ham. Han forsto hvor mye jeg gjorde, hvorfir jeg 'klaget' og han forsto også hvor urettmessig alt raseriet hans hadde vært. Han tåler ikke kritikk eller det han oppfatter som 'mas'. Og han hatet å svare. Det som var for hsm og er litt enda er at alt må være 'gøy' og at om det ikke er gøy så er det uinteressant. Og da blir det mas og crap og 'faen kjerringa maser jeg stikker til en venn'. Sånn er det ikke mer og det er deilig:-). Gjenstår litt på konsekvenstenkingen og impulsiviteten, men det kommer seg og jeg kan ikke forandre ham totalt. Men han er i det minste ikke sinnataggen2 mer. Lettere å diskutere nå

[Anonym bruker]

Har samme problemet her gitt

 

Blir fort sint, spesielt når han er trøtt eller sliten. Og på skikkelig dårlige dager så kan han tolke alt jeg sier feil. Han liker heller ikke kritikk eller å snakke om ting.

 

Har ingen gode råd, men her har jeg bare gjentatt at er det noe jeg sterkt misliker hos ham så er det altså sinnet hans og at det ikke er noe jeg takler. Samt at jeg ikke kan leve med noen som skal bli så sint hele tiden. Terapi nekter han å bli med på, men han har vel begynt å innse problemet og ser at han prøver å roe seg ned. Så litt bedre har det vel blitt siste året.

 

Ellers så har det for min del hjulpet å innse at sånn er han og at når han blir sint så nytter det ikke å prate med ham, for da virker det som at han virkelig vil krangle og det kan komme mye rart. Så nå har jeg begynt å overse han, rett og slett. Jeg unngår å diskutere med han alt jeg greier og da kommer han ingen vei

[Anonym bruker]

Takk for mange som ville dele.

Lurer på om jeg skal sette foten litt ned. Men er redd for utfallet :-/

Jeg er økonomisk avhengig av min mann. Han har i raseriutbruddene sine likt å påpeke det.

 

HI

[Anonym bruker]

Da får du gjøre tiltak for å bli økonomisk uavhengig. Man kan da ikke leve i et så uverdig forhold på grunn av penger!

[HerGårDetUnna!!!]

Takk for mange som ville dele.

Lurer på om jeg skal sette foten litt ned. Men er redd for utfallet :-/

Jeg er økonomisk avhengig av min mann. Han har i raseriutbruddene sine likt å påpeke det.

 

HI

Som nr 14 sier må du gjøre tiltak for å bli uavhengig av hans økonomi. VET det er vanskelig, for er der selv. For min del kommer det til å ta tid, håper det ordner seg raskt for din del!

Velger å svare med nick, mitt første steg til friheten, eller selvstendigheten, er å ikke skjule hvilket liv jeg har lenger.

Endret 28. oktober 2012 av HerGårDetUnna!!!

[Anonym bruker]

Opp