Hvilken type mann har du?

[Anonym bruker]

Syns det finnes så mange tøffelhelter der ute. Slike som gjerne ikke evner å ta en beslutning på egenhånd, tendenserer mot å være dumsnille og det eneste trikset de har er å surmule. En slik type mann hadde fått meg til å føle meg utrygg. Heldigvis har disse mennene en grepa kjerring med bein i nesa som syns det stort er greit så får de bestemme alt. Men ofte sliter de med at de føler de har for mye ansvar. Takke meg til Farmen-Andreas før en slik pinglemann. Da vet en i alle fall hva en har å forholde seg til og man slipper å ha ansvar for alt.

 

Selvsagt finnes det en mellomting også, der parene tar alle avgjørelser sammen, deler alle oppgaver 50/50, men dessverre ser det ut til at disse forholdene ikke holder like lenge. Mulig det er for ineffektivt.

[Anonym bruker]

"Heldigvis har disse mennene en grepa kjerring med bein i nesa som syns det stort er greit så får de bestemme alt". Da tenker jeg på noen av venninnene mine som har en slik type mann.

[Anonym bruker]

man vet da også hva man har å forholde seg til om man er gift med en tøffelhelt. Jeg har ingen tøffelhelt i hus, men hadde jeg måtte være gift med en person som farmen Andreas, hadde jeg nok blitt drapskvinne i løpet av relativt kort tid.

 

Vi er takk og lov forskjellige, og går etter forskjellige menn.

[Anonym bruker]

Ja, men hadde ikke et samliv med en tøffelhelt følt at du måtte bære alt ansvaret selv?

[Februargullet2013]

Samboeren min er god og snill Veldig god far. Vi har det kjempe fint sammen,men han er dessverre veldig lite til hjelp når det gjelder rengjøring og slike ting,jeg står for 90% av husarbeidet, han rydder, setter inn og tar ut av vaskemaskinen og order mat og sandkasse til katten vår

[Anonym bruker]

Har en mellomting. Har "prøvd" tøffel før og det fungerte overhodet ikke. Jeg ble lat og bortskjemt og utnyttet at han var dumsnill. Ingen god følelse og blir fort en vane som er vanskelig å endre!

 

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt et forhold til en tøffel. Det varte ikke så lenge, ble ikke engang definert som et par før jeg følte at det var best å skygge banen. Jeg hadde nok slitt med mye dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde klart å la være å utnytte ham. Blir ikke lykkelig av det.

[Gjest peacock]

Tøffelhelter er dessverre forferdelig kjedelige - det er jo ingen som helst motstand i de. Litt som å bokse med en dyne - man kan slå og slå men det skjer absolutt ingenting!

 

Liker bedre slike menn som står på sitt men forstår å velge sine kamper og som kan diskutere på et saklig grunnlag.

[Anonym bruker]

Ja, men hadde ikke et samliv med en tøffelhelt følt at du måtte bære alt ansvaret selv?

 

#3 Her

 

Jeg er som sagt ikke sammen med en tøffel. Når en er sammen med en tøffel faller jo alle avgjørelser på den andre, men ikke alt jobben. Da pisker man jo bare den andre rundt til å vaske, handle, fikse osv. Det blir mindre praktisk jobbing, men mer administrativ jobbing innad i familien . satt på spissen.

 

Er man sammen med han farmen fyren, vil jo han gjør deg til en tøffel. Du skal ikke få lov til å ha egne meninger, gjøre som han bestemmer og kanskje i verste fall bli fysisk avstraffet hvis du ikke adlyder. Du kan da ikke seriøst mene at det er bedre?

 

Ingen av scenarioene er bra, men det må da være bedre å være fornøyd med å dilte etter en "leder", framfor å bli tuktet og straffet? Den som er sammen med en tøffel, kan jo være romslig og godhjertet, fram for psykotisk slik som farmen Andreas (skjult bak kristenfundamentalist-tittelen). Han er jo syk ikke en sann troende.

[Blåbærmuffins]

Tøffelhelter er dessverre forferdelig kjedelige - det er jo ingen som helst motstand i de. Litt som å bokse med en dyne - man kan slå og slå men det skjer absolutt ingenting!

 

Liker bedre slike menn som står på sitt men forstår å velge sine kamper og som kan diskutere på et saklig grunnlag.

 

Enig og sånn er min mann. Ikke lett å finne en mann som gir akkurat passe motstand, men fantastisk når man gjør det

[Anonym bruker]

Ja, men hadde ikke et samliv med en tøffelhelt følt at du måtte bære alt ansvaret selv?

 

#3 Her

 

Jeg er som sagt ikke sammen med en tøffel. Når en er sammen med en tøffel faller jo alle avgjørelser på den andre, men ikke alt jobben. Da pisker man jo bare den andre rundt til å vaske, handle, fikse osv. Det blir mindre praktisk jobbing, men mer administrativ jobbing innad i familien . satt på spissen.

 

Er man sammen med han farmen fyren, vil jo han gjør deg til en tøffel. Du skal ikke få lov til å ha egne meninger, gjøre som han bestemmer og kanskje i verste fall bli fysisk avstraffet hvis du ikke adlyder. Du kan da ikke seriøst mene at det er bedre?

 

Ingen av scenarioene er bra, men det må da være bedre å være fornøyd med å dilte etter en "leder", framfor å bli tuktet og straffet? Den som er sammen med en tøffel, kan jo være romslig og godhjertet, fram for psykotisk slik som farmen Andreas (skjult bak kristenfundamentalist-tittelen). Han er jo syk ikke en sann troende.

 

Tuktet å straffet trenger gjerne ikke være noe problem så lenge man har valgt selv å leve slik. Er han psykotisk og ustabil er det selvsagt ikke bra. Skal man ha en slik mann og selv være tøffelen må man kunne stole på at han samtidig er snill, godhjertet, rettferdig og ikke handler i sinne. Det er fullt mulig det også, og hvordan Farmenmannen er det vet vi vel ikke?

[Anonym bruker]

Jeg har en skikkelig arbeidskar til mann, han fikser så og si alt, og jobber med et eller annet hele tiden.

 

Han er flink til og stille opp for ungene, og tar de ofte med seg når han skal noe.

Han elsker og gå i skogen med hund og unger, være med på kamper og forestillinger.

Han sier aldri nei om noen trenger hjelp.

Han kan lage mat, selv om det ikke skjer så ofte.

Han er kjærlig og snill, og viser mye omsorg.

 

Han gjør ikke så mye husarbeid, men jeg går for tiden hjemme, så da er det greit.

Han har gjerne en mening om det meste, men de har hjulpet betraktelig med årene. Nå kan jeg kjøpe gardiner uten at han skal være med. ;-)

Han vil gjerne ha det på sin måte, og spør derfor skjeldent om hjelp.

 

En flott mann har jeg!!!

[Anonym bruker]

Ja, det var flott #12

[nerdybirdy]

Ja, men hadde ikke et samliv med en tøffelhelt følt at du måtte bære alt ansvaret selv?

 

jepp, og det er en av de mange grunnene til at vi ikke er sammen mer...........

Det blir for mye for en person å være ansvarlig fra alt til rengjøring til økonomi og fremtidsplaner!

[Anonym bruker]

Min er i stor grad en tøffel. Er selvsagt glad i ham, men det blir for mye av det gode til tider. Han er helt ute av stand til å ta sine egne avgjørelser, noe jeg faktisk ikke oppdaget skikkelig før moren hans døde. Hun hadde tatt seg av renhold og alt for ham helt til jeg flyttet inn, og dette visste jeg dessverre ikke, siden det alltid var rent og ryddig da jeg kom på besøk. Men han har alltid fasiten på hva som skal gjøres (det rommet må ryddes, plenen må klippes osv), men han setter aldri i gang med noe uten at jeg har bedt ham om det.

 

Verst er det når han ringer meg på jobben og sier at en av ungene er blitt syk eller har slått seg, og sier at jeg må avgjøre om han skal ta dem med til legen. Uten at jeg ser ungen eller så hva som skjedde, er jeg ikke rette person til å avgjøre det. Hvis jeg sier bestem selv eller at jeg ikke ville gjort det, får jeg høre det til evig tid. "Du nektet meg å ta hn til legen" sier han da, selv om jeg ikke har nektet ham noe som helst, jeg har bare ikke kommandert ham.

 

Han er (heldigvis) borte store deler av året pga arbeid. Tror ikke jeg kunne holdt ut ellers. Kunne av og til tenkt meg noen som utfordret meg litt og som var i stand til å argumentere mot meg, men det kan ikke min mann. Prøver jeg å si noe jeg mener, skjærer han grimaser i stedet for å si i mot. Føler det er en respektløs måte å vise at han ikke har noen argumenter. Tror ikke det blir oss til evig tid, men jeg håper jo at han vil forandre seg...

[Anonym bruker]

Uff, ja, det var akkurat denne type mann jeg mente.

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Tja, hva mener du med det? Og finnes det liksom ikke en mellomting mellom en tøffel og kristenfundamentalister/Taliban-mannfolk?

 

Jeg har en mann som stiller opp på lik linje som meg i hjemmet, han tar sin del av ansvaret for at AS Familien skal gå rundt- uten at jeg må be ham om det.

 

Han elsker ungen sin like mye som det jeg gjør, han er en handyman av de sjeldne (er akkurat i ferd med å snekre terrasse ute), han kan finne på å vaske gulv og tørke støv, han er trofast og prioriterer familien sin i alt han gjør.

 

Han bryr seg helt tydelig om meg, holder ikke på med andre, og han forhører seg med meg når store avgjørelser som vil ha konsekvenser for oss begge skal tas.

 

Han lar meg få lov til å leve mitt liv og ha tid for meg selv akkurat som jeg lar ham få det, men sier ifra om han er dypt uenig i noe.

 

Hvilken bås skal man sette ham i da?

 

Takke meg til skikkelige mannfolk som det er tak i, som bidrar, og som likevel har respekt for meg som menneske og lar meg være meg selv, selv om jeg er kvinne- og som ikke absolutt skal untertrykke og bestemme alt.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tja, han er en smule dumsnill mot familien sin, og litt tøffel ovenfor dem, en dose lat, men ellers ekte MANN Så er helt fin kombo det der

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vi har et slik forhold du beskriver til slutt. Altså deler det meste 50-50 (men har gjerne ulike ansvarsområder, er mer at totalen av arbeidsoppgaver blir fordelt ganske likt). Mannen min er rett og slett perfekt for det meste, irriterende perfekt egentlig Han er både handy, bestemt og manne-mann, men samtidig fantastisk med barn, flik til å strø om seg med komplimenter og god å prate med Vi har vært sammen i 16 år nå, så det holder nå en stund i hvert fall.

[HerGårDetUnna!!!]

# 15 beskrev min mann. Slitsomt, men orker ikke kjempe.

[Anonym bruker]

Jeg har en 50/50 mann - vi deler det meste, men han er nok faktisk hakket flinkere enn meg til å gjøre husarbeid. Jeg trenger aldri å spørre han om noe som helst, ting blir gjort av seg selv, og vi trenger aldri diskutere arbeidsfordeling heller da begge har evnen til å se hva som trenger å gjøres.

I tillegg er han superhandy, flink på kjøkkenet, omsorgsfull og snill, trofast, god i senga og en fantastisk far som gjør hva som helst for både meg og barna sine. MEN - han har egne meninger om ting, ser nyttigheten av en god diskusjon og er ikke redd for å si fra om han er uenig. For meg er han helt perfekt, og jeg kan ikke helt fatte at jeg har vært så heldig.

 

Jeg har tidligere vært i forhold med en som ikke tok hensyn, brydde seg kun om seg selv, så på all diskusjon som kritikk/krangel, nektet å ha sex osv osv. For meg er disse to som himmel og helvete, og får meg til å sette enda mer pris på han jeg har i dag.

[Anonym bruker]

En drittsekk har jeg. Går myyyye antibac!

[Anonym bruker]

Min er i stor grad en tøffel. Er selvsagt glad i ham, men det blir for mye av det gode til tider. Han er helt ute av stand til å ta sine egne avgjørelser, noe jeg faktisk ikke oppdaget skikkelig før moren hans døde. Hun hadde tatt seg av renhold og alt for ham helt til jeg flyttet inn, og dette visste jeg dessverre ikke, siden det alltid var rent og ryddig da jeg kom på besøk. Men han har alltid fasiten på hva som skal gjøres (det rommet må ryddes, plenen må klippes osv), men han setter aldri i gang med noe uten at jeg har bedt ham om det.

 

Verst er det når han ringer meg på jobben og sier at en av ungene er blitt syk eller har slått seg, og sier at jeg må avgjøre om han skal ta dem med til legen. Uten at jeg ser ungen eller så hva som skjedde, er jeg ikke rette person til å avgjøre det. Hvis jeg sier bestem selv eller at jeg ikke ville gjort det, får jeg høre det til evig tid. "Du nektet meg å ta hn til legen" sier han da, selv om jeg ikke har nektet ham noe som helst, jeg har bare ikke kommandert ham.

 

Han er (heldigvis) borte store deler av året pga arbeid. Tror ikke jeg kunne holdt ut ellers. Kunne av og til tenkt meg noen som utfordret meg litt og som var i stand til å argumentere mot meg, men det kan ikke min mann. Prøver jeg å si noe jeg mener, skjærer han grimaser i stedet for å si i mot. Føler det er en respektløs måte å vise at han ikke har noen argumenter. Tror ikke det blir oss til evig tid, men jeg håper jo at han vil forandre seg...

 

Seriøst er vi sammen med samme mann??? Foresten, svigermor er fortsatt i livet og orden er noe som tidvis er greit å ha....

 

Min er som din, trenger klare rettningslinjer hele veien. Helst en detaljer liste og aller helst en klar beskrivelse på hva som kreves av han. ( Han sier at dette er yrkesskade etter mange år som soldat).

Til hans ( og mitt) forsvar er han ikke gjennomført tøffel, men akkurat når det kommer til husstell og barn er han veeeldig usikker. Ellers så er det tiltak i bøtter og spann, ikke alltid alt blir ferdig, men innsatsen er ikke noe å klage på.

 

Så min mann er tøffel, tøff, ærlig, barsk, myk, sensitiv, røff, skremmede, egoist, stri, handymann, engasjert, kunnskapsrik, usikker og kjekk.

 

Tror egentlig at alle mannfolk er litt tøffel, spesielt når det kommer til de nære ting som familien dems.

 

Samtidlig så tror jeg også at alle damer er "greppa" kvinnfolk hvis situasjonen krever det av dem.

[Anonym bruker]

Min er i stor grad en tøffel. Er selvsagt glad i ham, men det blir for mye av det gode til tider. Han er helt ute av stand til å ta sine egne avgjørelser, noe jeg faktisk ikke oppdaget skikkelig før moren hans døde. Hun hadde tatt seg av renhold og alt for ham helt til jeg flyttet inn, og dette visste jeg dessverre ikke, siden det alltid var rent og ryddig da jeg kom på besøk. Men han har alltid fasiten på hva som skal gjøres (det rommet må ryddes, plenen må klippes osv), men han setter aldri i gang med noe uten at jeg har bedt ham om det.

 

Verst er det når han ringer meg på jobben og sier at en av ungene er blitt syk eller har slått seg, og sier at jeg må avgjøre om han skal ta dem med til legen. Uten at jeg ser ungen eller så hva som skjedde, er jeg ikke rette person til å avgjøre det. Hvis jeg sier bestem selv eller at jeg ikke ville gjort det, får jeg høre det til evig tid. "Du nektet meg å ta hn til legen" sier han da, selv om jeg ikke har nektet ham noe som helst, jeg har bare ikke kommandert ham.

 

Han er (heldigvis) borte store deler av året pga arbeid. Tror ikke jeg kunne holdt ut ellers. Kunne av og til tenkt meg noen som utfordret meg litt og som var i stand til å argumentere mot meg, men det kan ikke min mann. Prøver jeg å si noe jeg mener, skjærer han grimaser i stedet for å si i mot. Føler det er en respektløs måte å vise at han ikke har noen argumenter. Tror ikke det blir oss til evig tid, men jeg håper jo at han vil forandre seg...

 

Seriøst er vi sammen med samme mann??? Foresten, svigermor er fortsatt i livet og orden er noe som tidvis er greit å ha....

 

Min er som din, trenger klare rettningslinjer hele veien. Helst en detaljer liste og aller helst en klar beskrivelse på hva som kreves av han. ( Han sier at dette er yrkesskade etter mange år som soldat).

Til hans ( og mitt) forsvar er han ikke gjennomført tøffel, men akkurat når det kommer til husstell og barn er han veeeldig usikker. Ellers så er det tiltak i bøtter og spann, ikke alltid alt blir ferdig, men innsatsen er ikke noe å klage på.

 

Så min mann er tøffel, tøff, ærlig, barsk, myk, sensitiv, røff, skremmede, egoist, stri, handymann, engasjert, kunnskapsrik, usikker og kjekk.

 

Tror egentlig at alle mannfolk er litt tøffel, spesielt når det kommer til de nære ting som familien dems.

 

Samtidlig så tror jeg også at alle damer er "greppa" kvinnfolk hvis situasjonen krever det av dem.

[Anonym bruker]

Jeg har drømmemannen, eller drømmegutten kanskje i og med han bare er 21 år Vi har vært kjærester et halvt år nå, jeg har to barn fra før. Det begynte som en flørt, trodde aldri det skulle bli noe seriøst siden han er så ung.

 

Han ser eldre ut. Han er skikkelig mann, over 1.90 høy og muskuløs, den sjarmen, handy, sporty og ordensmann. Samtidig har han de myke sidene, der han koseprater med pusen vår, stryker over håret, sier fine ting osv. In looove <3 hiihi