Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #1 Skrevet 26. oktober 2012 Jeg kan ikke gjøre noe uten at det blir masse styr. Kan ikke skifte på henne, kle på henne, kle av henne, pusser tenner osv uten at det blir masse styr. Masse skrik og hun nekter alt! Hun har nettopp fullt ett år. Tester hun grensene sine? Tester hun meg? Jeg blir virkelig fortvilet!! Vet ikke hva jeg skal gjøre såmme ganger!!! Hun var verdens snilleste ett helt år. Nå nylig har hun begynt å bli så vanskelig! Hva kan være grunnen til det?? Hjelp...
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #2 Skrevet 26. oktober 2012 Dette var nett så å lese om min egen datter for 4 år siden! her gikk det over etter en stund. Tannpuss slet vi med i nesten eit år, men kle og bytte gikk over etter en perode. Jeg sa lite når hun styrte på og var berre bestemt. skiftet, kledde og sa nå er vi ferdige. holdt på sikkert en måned + med dette og hun fant ut hvem som bestemte.
❤lille stjerne❤ Skrevet 26. oktober 2012 #3 Skrevet 26. oktober 2012 begynner å utvikle egen vilje og selvstendighet. Helt normalt. Det går litt i perioder synes jeg, noen perioder er harmoniske og fredelige, andre perioder har jeg et lite monster i hus. Forandringer i livssituasjonen pleier å merkes ved økt trass og frustrasjon en periode. Har jenta di nettopp begynt i barnehage? Vanlig at de er litt vrange da, mye nytt å forholde seg til og slitne.
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #4 Skrevet 26. oktober 2012 Men hvordan oppførte dere overfor deres barn når barnet var såpass umulig? Her er det så gale innimellom at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre når hun nekter og hylskrik. Idag tidlig foreksempel tok det lang tid å få kledd på ho. Ho sitter ikke i ro når jeg har henne på fanget for å ha på henne strømpebukse og bukse. Hun sparker med fotan eller prøver alt å komme ned. Jeg prøver å være bestemt og av og til blir jeg sint og viser det i stemmen men da skriker hun enda mer. Idag når jeg hentet henne i barnehagen så sleit jeg å ha på henne jakken og jeg sleit å sette henne i vogna. Jeg synes det er sååå utrolig ekkelt når andre ser henne oppføre seg sånn!! Andre gangen hun har vært vanskelig når jeg hentet henne i barnehagen! Jeg hadde aldri trudd at hun kommer til å bli så vanskelig siden hun var verdens snilleste fra nyfødt til 1 år og så plutselig ble hun så vanskelig. Det er en stor overgang ja... Hi
Underveis --> Skrevet 26. oktober 2012 #5 Skrevet 26. oktober 2012 Ikke føl at andre tenker stygt om deg fordi jenta er sta. Vi har alle vært der! Er vel er medlidenhet, skulle jeg tro. Her var det tvangspussing og tvangspåkledning (holdt ham fast mellom beina mens jeg kledde på 8-), men jeg ble aldri sint. Som du har erfart så gjør det ikke saken bedre. Bare vent til trassen slår inn om et par år! Like artig, om ikke artigere :-P
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #6 Skrevet 26. oktober 2012 Ja har erfart at å bli sint hjelper ikke i det heletatt hehe;) så skal prøve å la være med det i fremtiden:) Hvor gammel var barnet ditt da Underveis da du måtte tvinge gutten din å kle på? Er det det beste å ikke prate når hun er sta og at jeg bare gjør men ikke sier så mye? Hva er best å gjøre i en sånn trass situasjon? Er ikke dette trass?? Trassen som begynner om 2 år?? Hva er dette da? Hehe
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #7 Skrevet 26. oktober 2012 Det er bare å være rolig og tolmodig
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #8 Skrevet 26. oktober 2012 Men hvordan oppførte dere overfor deres barn når barnet var såpass umulig? Her er det så gale innimellom at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre når hun nekter og hylskrik. Idag tidlig foreksempel tok det lang tid å få kledd på ho. Ho sitter ikke i ro når jeg har henne på fanget for å ha på henne strømpebukse og bukse. Hun sparker med fotan eller prøver alt å komme ned. Jeg prøver å være bestemt og av og til blir jeg sint og viser det i stemmen men da skriker hun enda mer. Idag når jeg hentet henne i barnehagen så sleit jeg å ha på henne jakken og jeg sleit å sette henne i vogna. Jeg synes det er sååå utrolig ekkelt når andre ser henne oppføre seg sånn!! Andre gangen hun har vært vanskelig når jeg hentet henne i barnehagen! Jeg hadde aldri trudd at hun kommer til å bli så vanskelig siden hun var verdens snilleste fra nyfødt til 1 år og så plutselig ble hun så vanskelig. Det er en stor overgang ja... Hi På den alderen pleide jeg å sette ham foran tv'en og kle på. Det funket ganske bra. I bhg er det enten å kjøre den harde linje eller gjøre som oss og bestikke med litt frukt, noen bananbiter eller rosiner...
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 26. oktober 2012 #9 Skrevet 26. oktober 2012 Men hvordan oppførte dere overfor deres barn når barnet var såpass umulig? Her er det så gale innimellom at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre når hun nekter og hylskrik. Idag tidlig foreksempel tok det lang tid å få kledd på ho. Ho sitter ikke i ro når jeg har henne på fanget for å ha på henne strømpebukse og bukse. Hun sparker med fotan eller prøver alt å komme ned. Jeg prøver å være bestemt og av og til blir jeg sint og viser det i stemmen men da skriker hun enda mer. Idag når jeg hentet henne i barnehagen så sleit jeg å ha på henne jakken og jeg sleit å sette henne i vogna. Jeg synes det er sååå utrolig ekkelt når andre ser henne oppføre seg sånn!! Andre gangen hun har vært vanskelig når jeg hentet henne i barnehagen! Jeg hadde aldri trudd at hun kommer til å bli så vanskelig siden hun var verdens snilleste fra nyfødt til 1 år og så plutselig ble hun så vanskelig. Det er en stor overgang ja... Hi Dersom jeg hadde sett dere ville jeg ganske enkelt ha tenkt noe sånt som: "Ah, godt å se at andre også sliter, og glad for at det ikke er meg denne gangen!". Hva tenker du selv da når du ser andre med barn som slår seg vrang? At de er fæle mødre som ikke har kontroll på ungen sin? Eller synes litt synd i dem og er glad for at det ikke er deg? Vil tro de færreste (som selv har barn i hvert fall) tenker noe negativt rundt at et lite barn trasser litt Ellers så kobler jeg bare ut litt jeg når de trasser når de er så små. Det er jo faktisk bare søtt på den alderen. Forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør ("ja, jeg hører at du ikke vil ha jakken på, men vi må fordi det er kaldt ute") og fortsetter mens jeg f.eks planlegger middagen eller noe sånt. Det gjelder å lære seg å koble ut og ikke la seg stresse av litt trass. Dette er noe som kommer til å komme å gå i bølger helt til hun flytter hjemme i fra, på ulike måter på ulike alderstrinn, og det er bare å finne seg teknikker for å takle det først som sist
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #10 Skrevet 26. oktober 2012 Takk for gode svar her Jeg tenker aldri noe negativt når jeg ser andre sliter. Synes synd i dem også... Jeg har så lite erfaring med sånn trass. Først nylig jeg begynte å oppleve det selv. Har ikke barn fra før. Snuppa er mitt eneste barn og jeg må vel venne meg til at hun er i en alder nå og tester ut mammaen sin viktig at jeg er bestemt og viser at det er meg som bestemmer. Jenta mi er sååå sta og gir seg ikke altså. Hun kan holde på lenge med sånn trass.. håper det går over snart. Veldig slitsomt når hun stritter imot med alt som e. Vi blir sliten begge to...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå