Sliten og sårbar

[Anonym bruker]

Jeg har lite med familie og venner. Det lille jeg har av nettverk sier at de er her for meg og at det bare er å si fra om det er noe, men jeg får virkelig ikke følelsen av at det er tilfelle..

Jeg er alene med to, og eldste er ganske krevende og aktiv. Dette er noe alle har merket.

Det virker til at jeg falt helt ned i kjelleren for rundt 3 uker siden. Da begynte barna å bli mye syke og det har vært 3 uker hvor jeg knapt har sovet eller spist. Jeg har vært dønnsliten og ikke hatt ork til noe.

De få gangene jeg har hatt kontakt med vennene sluttet de å prate til meg så fort jeg var ærlig om at jeg er dønn sliten for tiden.

Barnefaren har ikke samvær med ungene, og jeg må helt ærlig si at jeg savner avlastning! Moren min kommer bare hit og pirker på hjemmet mitt, når jeg er helt ærlig om at nå er jeg så sliten at jeg ikke orker stort, og vi har vært mye syke.

Blir veldig deprimert av det hele, og ganske hårsår..

[HeleneBeate]

Vel, da ville jeg ha prøvd å teste ut "hvor mye dette nettverket er her for meg.." hvis jeg var deg. Du trenger avlastning, blir du helt utslitt så vil barna dine lide.

[Anonym bruker]

Vel, da ville jeg ha prøvd å teste ut "hvor mye dette nettverket er her for meg.." hvis jeg var deg. Du trenger avlastning, blir du helt utslitt så vil barna dine lide.

 

Ikke så lett når jeg føler de trekker seg unna så fort jeg hinter til at jeg er sliten..

Og så er plutselig familie opptatt med sitt eller slitne.

 

HI

[HeleneBeate]

Ikke hint, spør gjerne hva de skal til helgen. Om de ikke skal noe, så spør om de kan se etter barna dine noen timer?

[Gjest Ballongmamma]

Hva med en avlastningsfamilie gjennom barnevernet eller hvordan det der fungerer? Så kunne du fått deg en frihelg hver måned eller noe. Det synes jeg absolutt du skal vurdere, og slik du beskriver hverdagen din nå er det ikke noe "nederlag" i det synes jeg, tvert imot. Håper virkelig du kan få hjelp til avlastning og at ting kan gå litt oppover for deg.