Hvor konsekvent skal man være?

[Anonym bruker]

Jeg ser selvfølgelig at det er enklest for foreldrene å håndtere barn som fra de er helt små vet at det mor, far og andre voksne sier er loven og ikke til å diskutere, men hva er best for barnet?

 

Til en viss grad er det nok viktig med klare regler og grenser, men det er vell også viktig at barna lærer seg å kjempe og diskutere for å få viljen sin. Det betyr jo at de må vinne noen ganger.

 

Hvordan balanserer dere de hensynene?

[<3 2G <3]

Kommer helt an på situasjonen. Og har jeg feil så sier jeg det. Barnet får si sin mening og jeg lytter. Så kan vi diskutere hva som er best. Har en veldig fornuftig 6 over halv åring ;-)

[Anonym bruker]

Jeg gir meg ikke på det som er viktig, men lar ungene ha medbestemmelsesrett på det som ikke er sååå viktig.

 

Men jeg har lært at dersom man skal "gi etter", så er det viktig å si "Nå har jeg bestemt at du skal få is", hvis ungen f.eks har mast om is og du har sagt nei, men skjønner etterpå at det kanskje ikke var så farlig med den isen likevel Skjønner?

 

Litt sånn "du må ha på ull, men du kan velge farge".

Sikkerhet gir jeg meg aldri på. Man skal sitte i setet sitt og man har på hjelm når man sykler!

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg ville ikke ha sagt at nå har jeg bestemt at du skal få is, heller at ja, du har rett, det er lenge siden dere har fått is, dere kan ta hver sin.

 

Ellers så mener jeg at det ikke alltid skal være rom for diskusjon, det kommer ann på situasjonen. Om barnet kommer med argumenter så bør de jo også være gode om de skal fungere.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg lar henne "vinne" på de små tingene, for hun skal jo lære seg å velge og å bestemme mer og mer etterhvert.

Feks. å ha lue på er noe jeg bestemmer. Hun kan velge mellom den blå eller den grønne luen.

Hun får velge hvilken truse hun vil ha på. Hun får velge farge på vottene, hvilken film hun vil se og slike ting.

 

Jeg bestemmer, men innenfor det jeg har bestemt så gir jeg rom for valg.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha sagt at nå har jeg bestemt at du skal få is, heller at ja, du har rett, det er lenge siden dere har fått is, dere kan ta hver sin.

 

Ellers så mener jeg at det ikke alltid skal være rom for diskusjon, det kommer ann på situasjonen. Om barnet kommer med argumenter så bør de jo også være gode om de skal fungere.

 

Det med isen var hvis man først har sagt nei. Hvis de har mast f.eks 3 ganger og du sier nei, for så å skjønne (når maset har roet seg) at det ikke gjør noe likevel.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er altfor mye hysteri rundt det å være "konsekvent" her inne på dib og blandt småbarnsmødre generelt. Det er en illusjon om at hvis man bare er konsekvent så får man veloppdragne barn. Det tror jeg ikke medfører riktighet.

 

Jeg har noen ting jeg ikke rikker meg på, dette er ting som er særdeles viktige for meg. Men de aller, aller fleste ting kan sees an fra situasjon til situasjon:

Dersom poden går helt i lås for noe jeg har bestemt, så tar jeg hans innspill med meg og går en ny runde sammen med ham før jeg bestemmer meg på nytt. Og da kan jeg godt endre mening

Dersom et av barna har en dårlig dag ser jeg gjennom fingrene med ting jeg ellers er nøye på, velger mine kamper som man sier

 

Jeg er opptatt av å oppdra barn som får øve seg på å ta egne valg og være med og påvirke egne valg, og deretter måtte ta konsekvensene av de valgene de har tatt. Det er jo ikke bra for barna å være vant til at foreldrene tar alle valg for dem frem til de er 18 og så står de helt på egne ben uten denne kompetansen.

 

Dessuten trenger barn kompetanse i å argumentere for sine synspunkter på en god måte (ikke mase eller tigge, men øve seg på å se både for og imot før man tar en avgjørelse) og det kan man også bruke slike situasjoner til.

 

Hvordan man gjør det er aldersavhengig, men det er viktig å la barna få begynne å øve seg fra de er små.

[Kortslutning]

Nå har jeg blitt mobba som "nazi-mamma`n" i venneflokken, men mener jeg er det på en god måte. Jeg er konsekvent og det er tydelig at her i huset bestemmer jeg. Til en viss grad

 

Som ei anna ei skrev, jeg bestemmer men ungen får gjerne noen valg om hvilken farge på klærne, hvilken kopp til maten, hvilken lue, pusse tenner før eller etter vi har hatt på pysj etc.. Hun får være med å velge, innenfor visse grenser. Noen områder er vi nok ikke like strenge. Noen ganger sier vi at vi kan rydde etterpå, så slipper hun å rydde opp før hun legger seg, noen ganger får hun godteri på hverdag og mange andre småting i hverdagen. Det er ikke alle kamper vi tar

 

Jada, ungen skal jo lære seg å argumenterer, men jeg bestemmer faktisk hva som kan argumenteres på. Har vi først sagt nei, så holder vi som oftest på det. Og hun vet det ikke hjelper å mase om små ting. Is, kjole i barnehagen, godteri etc er det faktisk vi som bestemmer over.

 

Men vi har tatt feil noen ganger, og da unnskylder vi til ungen og endrer på vår avgjørelse. Vi prøver så godt vi kan å få hverdagen til å gå glatt, og vi har funnet vår måte med en glad og tilfreds jente og foreldre som kan si både ja og nei.